Pat Metheny

Amerikansk jazzgitarist og komponist
Pat Metheny
Pat Metheny Barcelona 2008.jpg
Født12. august 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Lee's Summit
Søsken Mike MethenyRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Miami, Lee's Summit High School, Berklee College of MusicRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Låtskriver, komponist, gitarist, musikkpedagog, jazzmusiker, jazzgitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Paul Acket AwardRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentGitar
Aktive år1974
PlateselskapECM
Nettstedhttp://www.patmetheny.com/
IMDbIMDb

Patrick Bruce Metheny, født 12. august 1954 i Lee's Summit i Missouri i USA, er en amerikansk jazzgitarist.

BiografiRediger

Metheny vokste opp i en svært musikalsk familie, og begge foreldrene var dyktige amatørmusikere. Som åtteåring begynte han å spille trompet som broren Mike, men skiftet til gitar fire år senere, etter å ha hørt The Beatles for første gang.[trenger referanse] Som 15-åring spilte han med de beste jazzmusikerne i Kansas City, og i en alder av 18 ble han gitarlærer ved University of Florida. Det store gjennombruddet kom i 1974, da han ble medlem i den amerikanske vibrafonisten Gary Burtons kvartett.

Under samarbeidet med Burton vokste en markant og særegen spillestil fram.[trenger referanse] Metheny har en livlig frasering på gitaren, som han kombinerer med et tydelig rytmisk fundament og stor harmonisk kreativitet.[trenger referanse] Han har fra slutten av 1970-årene og fram til i dag fremstått som en musikalsk innovatør, og regnes som en brobygger mellom jazz og andre sjangre.[trenger referanse]

Det var også gjennom Burton han møtte Manfred Eicher, mannen bak plateselskapet ECM, som skulle stå bak Methenys utgivelser fra debuten i 1975 til 1984. Det tyske plateselskapet er kjent for sin sofistikerte, klangrike lydproduksjon, og kom til å ha mye å si for utviklingen av Pat Metheny Groups sound. ECM-samarbeidet medførte også flere norgesbesøk for Metheny, i og med den norske lydteknikeren Jan Erik Kongshaug og Rainbow studios sentrale rolle i ECM. Etter bruddet med ECM har han gitt ut plater på ulike amerikanske selskaper, blant annet Geffen Records og Warner Bros., og de senere år Nonesuch Records.

De viktigste musikalske forbildene til Pat Metheny er gitaristene Wes Montgomery og Jim Hall, i tillegg til blant andre Charlie Parker, Miles Davis og John Coltrane.

Methenys spillestil er tydelig preget av bopens idealer. Særlig typiske er de kromatiske og pentatone vendingene. Et annet kjennetegn er hans bruk av gitarsynthesizer (en analog Roland Blue Box GR-300 gitarsynthesizer produsert i 1979), og et arsenal av mer eller mindre kjente akustiske gitarer, deriblant en 42-strengers picassogitar, sitar-gitar, baryton-gitar, og vanlige 6-strengers gitarer med stålstrenger (The Manzer) og nylonstrenger (CLassical), alle laget av den kanadiske gitarbyggeren Linda Manzer. Det er imidlertid den elektriske jazzgitaren han bruker aller mest. Frem til tidlig på 1990-tallet var dette en Gibson ES-175, og deretter hans egen signaturmodell av merket Ibanez (PM 120).

SamarbeidspartnereRediger

Metheny har samarbeidet med en rekke kjente navn som Chick Corea, Michael Brecker, Ornette Coleman, Herbie Hancock, Jim Hall, Joni Mitchell, Milton Nascimento og David Bowie, både i tradisjonelle jazzkonstellasjoner og i en mer poppreget setting. Han har også skrevet filmmusikk og gjennomført flere solo-, trio- og kvartettprosjekter. Men det er først og fremst med sin egen gruppe, Pat Metheny Group, han har definert sin musikalske identitet. Siden starten i 1977, har gruppens varierende besetning vært fundert på en trio, som foruten Metheny selv består av medkomponist og keyboardist Lyle Mays og bassist Steve Rodby (fra 1980). Sjangermessig befinner den seg i grenselandet mellom jazz, pop, rock og Americana, men har også referanser til den europeiske kunstmusikkens store impresjonister, modernister og minimalister (Claude Debussy, Maurice Ravel, Alban Berg, Dmitrij Sjostakovitsj, Steve Reich blant andre), filmmusikk (Jerry Goldsmith, Ennio Morricone) og latinamerikansk musikk. Lydbildet er, tross den store musikalske diversiteten, lett gjenkjennelig, med Methenys gitarspill, Lyle Mays' tangentbehandling og effektfull bruk av vokalise og symbaler som de mest åpenbare parametrene.

Her følger en oversikt over Pat Metheny Groups medlemmer og viktige samarbeidspartnere fra 1977 og frem til 2010 (årstall ca.):

  • Pat Metheny – gitarer (1977 – 2010)
  • Lyle Mays – tangenter (1977 – 2010)
  • Steve Rodby – bass (1980 – 2010)
  • Danny Gottlieb – trommer (1977 – 1983)
  • Mark Egan – bass (1977 – 1980)
  • Nana Vasconcelos – perkusjon, sang (1981– 82)
  • Paul Wertico – trommer (1983 –1998)
  • Pedro Aznar – div. instrumenter, sang (1983 – 1992)
  • Mark Ledford – div. instrumenter, sang (1986 –1998)
  • David Blamires – div. instrumenter, sang (1986 – 1998)
  • Armando Marcal – perkusjon (1986 – 1992)
  • Antonio Sanchez – trommer (2001 – 2010)
  • Cuong Vu – trompet, sang (2001 – 2005)
  • Richard Bona – div. instrumenter, sang (2001–02)
  • Gregoire Maret – munnspill (2004– 2005)

De senere år har Metheny opptrådt i en rekke ulike formater: Solo, Orchestrion (i samspill med datagenererte roboter[5]),Trio (Antonio Sanchez og Christian McBride), Pat Metheny Unity Band (Kvartett med Antonio Sanchez, Ben Wiliams og Chris Potter) og Unity Group (ibid. + Giulio Carmassi). I 2016 legger han ut på turne med et band bestående av Antonio Sanchez, Linda Oh (bass) og Gwilym Simcock (piano)[6].

GrammypriserRediger

Pat Metheny og Pat Metheny Group har vunnet 20 Grammypriser. Dette omfatter sju etterfølgende priser for sju etterfølgende utgivelser.

Metheny har vunnet Grammyprisen i følgende kategorier:

  1. Beste fusion (1982, 1983, 1984, 1987, 1989)
  2. Beste instrumentale komposisjon (1990)
  3. Beste samtidsjazz framføring/utgivelse (1992, 1993, 1995, 1998, 2002, 2005)
  4. Beste jazz instrumental, individuelt eller i gruppe (1997, 1999, 2007 (co-produsent for "Pilgrimage" - Michael Brecker), 2012)
  5. Beste rockframføring (1998)
  6. Beste instrumentale jazz, solo (2000)
  7. Beste new age utgivelse (2003, 2011)

Metheny i NorgeRediger

Pat Metheny er ¼ norsk.[trenger referanse] Hans morfar Bjørn Hansen emigrerte til Missouri fra Mandal sent på 1800-tallet. I tillegg til det nevnte ECM-samarbeidet har han også spilt med norske musikere som Arild Andersen og Silje Nergaard.

Metheny var i Molde som 20-åring i 1974[7]. Metheny spilte på Kongsberg Jazzfestival i 1996 med Kenny Garrett, Nat Reeves og Jeff 'Tain' Watts.

Under Moldejazz i 2001 var Metheny Artist in residence med seks konserter og ulike norske artister. Åpningskonserten var med Trondheim Jazzorkester under ledelse av arrangør og pianist Erlend Skomsvoll. På festivalen fikk han også prøve seg på en besetning han kjenner godt, trioformatet – gitar, bass og trommer – sammen med Arild Andersen og Paal Nilssen-Love. Ellers spilte han med Jan Gunnar Hoff Group, Silje Nergaard, Håkon Kornstad trio og Charlie Haden.

Pat Metheny Group holdt konserter i Stavanger og Oslo 5. og 6. mai 2002, samt i Oslo 15. mai 2005. I februar 2010 var han i Oslo med prosjektet "Orchestrion".[5]

DiskografiRediger

Utdypende artikkel: Pat Methenys diskografi

Utvalgt liste:

BøkerRediger

  • "Pat Metheny Songbook," (2000) Hal Leonard, ISBN 0-634-00796-3
  • Goins, Wayne: "Emotional Response to Music: Pat Metheny's 'Secret Story,'" (2001) ISBN 0-7734-7439-0
  • Viva, Luigi: "Pat Metheny," Paris (1990) Editions Filipacchi

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, xx0003944
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Pat Metheny, metheny-pat
  4. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Pat Metheny, w6gj10fw
  5. ^ a b The orchestrion project
  6. ^ «Pat Metheny : News: Dates announced for New Tour». www.patmetheny.com. Besøkt 4. februar 2016. 
  7. ^ http://www.rbnett.no/kultur/article9614067.ece

Eksterne lenkerRediger