Miles Davis

amerikansk musiker
Miles Davis
Miles Davis by Palumbo cropped.jpg
Født26. mai 1926[1][2][3][4]
Alton
Død28. september 1991[1][2][3][4] (65 år)
Santa Monica[5]
Gravlagt Woodlawn gravlund
Ektefelle Cicely Tyson (19811988), Betty Davis (19681969)
Far Miles Henry Davis
Utdannet ved The Juilliard School
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Komponist, trompetist, orkesterleder, dirigent, selvbiograf, jazzmusiker, skuespiller, låtskriver, filmmusikkomponist, musiker, fjernsynsskuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (1990), Léonie Sonnings musikkpris (1984), Paul Acket Award, American Book Awards (1990)
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumenttrompet
Aktive år1944
PlateselskapPrestige, ACT, Capitol, Columbia
Nettstedhttps://www.milesdavis.com
IMDbIMDbRedigér på wikidata

Miles Dewey Davis III (født 26. mai 1926 i Alton i Illinois, død 28. september 1991) var en amerikansk jazztrompetist, komponist og multi-instrumentalist. Han var en av de mest innflytelsesrike jazzmusikere i det 20. århundre.

Miles Davis hadde en umiskjennelig stil og spilte innen en rekke stilarter, slik som bebop og cool jazz over modal jazz til jazzrock fusion. Han ble kjent for sin langtrukne, melodiske stil og for sin til tider kontroversielle oppførsel.

Miles Davis stammet fra velhavende foreldre, faren var tannlege, mens moren underviste i musikk.[6][7] Han begynte å spille musikk i en alder av 13 år. Kort tid etter begynte han å opptre i jazzlokaler. I St. Louis traff han Charlie Parker og Dizzy Gillespie, som engasjerte ham for en bebopkonsert. Davis dro deretter til New York for å studere klassisk musikk på Juilliard, men fullførte ikke studiene.[6] Om kveldene spilte han jazz i klubbene. 1945 ble hans første plate innspilt.[6] Han begynte å opptre i bandene til Parker og Gillespie. Han startet sitt eget band, og ga i 1950-årene ut flere plater. På denne tiden begynte han å bruke heroin, som det senere lyktes ham å løse seg fra.[6]

I 1968 giftet han seg Betty Davis, som ble hans andre kone.[8] Hun forlot ham etter ett år på grunn av mishandling.[8]

I de følgende årtier spilte han med en rekke jazzensembler og -solister. Han utviklet nye retninger innen jazzen, og blandet forskjellige stilretninger i sin musikk. Hans album Bitches Brew fra 1969 regnes blant de tidlige fusionplatene.

Davis døde på St. John's Hospital and Health Center i Santa Monica i 1991 av lungebetennelse, respirasjonssvikt og hjerneslag.[6]

DiskografiRediger

Utdypende artikkel: Miles Davis' diskografi

  • 1949: Birth of the Cool
  • 1953: MilesTones
  • 1953: At Last!
  • 1954: Walkin'
  • 1955: Round About Midnight
  • 1957: Miles Ahead
  • 1958: Milestones
  • 1959: Sketches of Spain
  • 1960: Kind of Blue
  • 1961: Some Day My Prince Will Come
  • 1962: Sorcerer
  • 1965: E.S.P.
  • 1966: Miles Smiles
  • 1967: Nefertiti
  • 1968: Water Babies
  • 1969: In a Silent Way
  • 1969: Bitches Brew
  • 1970: The Cellar Door Session
  • 1972: Get Up With It
  • 1973: Black Beauty
  • 1975: Agharta
  • 1975: Pangaea
  • 1979: Circle In The Round
  • 1981: The Man with the Horn
  • 1984: Decoy
  • 1985: You're Under Arrest
  • 1986: Tutu
  • 1989: Amandla
  • 1991: Doo-Bop

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

FilmRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
  2. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/121619, Miles Davis, 121619
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13893030g
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Miles Dewey Davis, davis-miles-dewey
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ a b c d e Pareles, Jon (29. september 1991). «Miles Davis, Trumpeter, Dies; Jazz Genius, 65, Defined Cool». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. mars 2020. 
  7. ^ «From the Archives: Miles Davis, Jazz Legend and Innovator, Dies at 65». Los Angeles Times (engelsk). 29. september 1991. Besøkt 27. mars 2020. 
  8. ^ a b Lordi, Emily. «The Artful, Erotic, and Still Misunderstood Funk of Betty Davis». The New Yorker (engelsk). Besøkt 27. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger