Wikipedia

Jürgen Christoph von Koppelow

dansk-norsk offiser

Jürgen Christoph von Koppelow eller Jørgen Christopher von Koppelau (varianter: Koppelöu, Kaplan, Coplou, Coppelouwe, Kobbelow) (født 3. januar 1684 i Rennebu, død 19. april 1770 i Halden) var en norsk adelsmann og offiser. Han hadde en sentral rolle i flere avgjørende slag i Norge under den store nordiske krig. Von Koppelow var sønn av Curt Christoph von Koppelow, en tysk-norsk adelsmann og offiser fra adelsslekten Von Koppelow. Jürgen Christoph ledet det 3. Søndenfjeldske dragonregiment da det ble opprettet i 1750.[1][2][3][4][5]

Jürgen Christoph von Koppelow
Født3. januar 1684
Rennebu, Sør-Trøndelag, Norge
Død19. april 1770 (86 år)
Halden, Østfold, Norge
BeskjeftigelseAdelsmann, offiser
FarCurt Christoph von Koppelow
NasjonalitetDanmark-Norge
TroskapDanmarks flagg Danmark-Norge
VåpenartHæren
Tjenestetid1703-1759
Militær gradGeneralmajor
EnhetHæren (Danmark)
Hæren (Norge)
KommandoerVesterlen kompani i det 2. Søndenfjeldske dragonregiment (1716–1718)
Fröland kompani i det 2. Søndenfjeldske dragonregiment (1718–1744)
3. Søndenfjeldske dragonregiment (1750–1759)
Deltok iDen spanske arvefølgekrigen
Selvstendighetskrigen til Rákóczi
Slaget ved Zsibó
Den store nordiske krig
Det første Norgesfelttoget
Trefningen ved Gjellebekk
Slaget på Norderhov

Biografi rediger

Jürgen Christoph von Koppelow gjorde sin entré i tjenesten i 1703 mens hans far Curt Christoph von Koppelow var kommandant på Munkholmen. I likhet med sin far ble Jürgen Christoph kavalerist, nærmere bestemt dragonrytter. Von Koppelow ble tidlig omtalt som en «hurtig Officer, særlig skikket til denne Tjeneste». Som dragonrytter hadde von Koppelow utvist den «største Tapperhed» ved slagene på Gjellebekk og Norderhov i 1716.[6]

Tjeneste i Østerrike og Ungarn (1703-1707) rediger

Von Koppelow deltok i selvstendighetskrigen til Rákóczi hvor danske hærstyrker kjempet under Habsburgmonarkiet som et ledd i den spanske arvefølgekrigen.[7][8] Von Koppelow tjenestegjorde som kornett (grad) (junioroffiser i dragonkavaleriet) i den danske hæren under riksgreve og generalløytnant Adam Frederik von Trampe (døde den 13. mars 1704 i Pressburg) og deretter i baron og generalmajor Frederik von Gersdorff sitt dragonregiment. Som kornett hadde von Koppelow ansvar for å ride med kompaniets standart. I oktober 1704 var von Koppelow i Mähren (Morava) hvor de overvintret til sommeren 1705. Den 20. juli 1705 ble han sammen med dragonrytterne i det danske korps presentert for Josef I av Det tysk-romerske rike og hans hoff i Wien.[9]

 
Dansk kavaleri av Claus Møinichen (1686)

Ved utgangen av juli 1705 ble von Koppelows dragonregiment befalt til Pressburg, men ungarske opprørsstyrkers invasjon av det sydlige Mähren betød at dragonrytterne måtte omdirigeres nordpå til Znaim.[8] Ved slutningen av 1705 gikk krigslykken i favør Habsburgmonarkiet og dets danske allierte, og den 15. november 1705 konfronterte von Koppelows dragonregiment den ungarske opprørslederen prins Francis Rákóczi II i slaget ved Szibo i det vestlige Siebenbürg.[10] En skildring av slaget beskriver den danske kamp.

 Man rykkede nu frem paa begge Fløje, General Harboe med sine Tropper i den skjønneste Orden med Gevær på Skulder gjennom Fjendernes morderiske Ild; Gersdorff lod sine Dragoner stige af, og de Danske toge ikke blot den første Forskandsning, men ogsaa de to andre i Stormløb 

Forchhammer, J. om slaget ved Szibo [10]

Det påfølgende året medførte ekstremt vanskelige vilkår for det danske korpset i Ungarn. Mangel på forsterkninger og proviant, samt en tærende geriljakrig ført av ungarske opprørsstyrker utmagret troppene. Den 14. september 1706 ankom von Koppelow og dragonregimentet Erla (Erlau) i det nordlige Ungarn. Von Gersdorff beskriver danskenes situasjon.

 [...] Fjenden [har] ved vor Ankomst til Erla afbrændt alle Landsbyer og Møller og al Furage [hestefôr] i en Mils Omkreds, utvivlsomt for at vanskeliggøre os Belejringen, som vi efter deres Mening vilde formere, men som dog vi ikke var vor Dessein [hensikt] 

Generalmajor Frederik von Gersdorff i brev den 1. november 1706

I mars 1707 ankom von Koppelow til Wien, og deretter ble hans dragonregimentet innkvartert i Pfalts i Tyskland.[12] I 1707 returnerte Jürgen Christoph til Norge hvor han begynte sin tjeneste under oberst Frederik Christopher de Cicignon. Fra 1709 var han løytnant i det 2. Søndenfjeldske dragonregiment. Da han var 32 år gammel ble han forfremmet til kaptein.[13]

 
Våpenskjold til adelsslekten von Koppelow

Den store nordiske krig (1700-1721) rediger

Kaptein von Koppelow ledet Vesterlen kompani under Trefningen ved Gjellebekk den 23. mars 1716 og under slaget på Norderhov den 29. mars 1716 under det første Norgesfelttoget til Karl XII.[14][15] Den 8. mars 1716 krysset den svenske hæren inn i Norge for å tvinge Danmark-Norge ut av Skåne. For å oppnå dette målet beleiret svenskene Akershus festning. Cirka 7 000 mann deltok i invasjonen som truet store deler av Østlandet. Den norske hæren hadde utført en omfattende retrett for å unngå direkte konfrontasjon med hoveddelen av den svenske styrken. En betydelig del av den norske hæren på Østlandet hadde derfor inntatt en posisjon ved Gjellebekk i Lier, et strategisk punkt mellom Christiania og Drammen.[16]

Trefningen ved Gjellebekk rediger

600 dragonryttere ledet av den svenske obersten Dietrich Johan Löwenstierne fikk oppgaven med å konfrontere den norske hæren vest for Christiania. På tross av et krevende terreng forårsaket av mye snøfall maktet den svenske dragonerstyrken å overraske en posisjon ved Gjellum (Hellum). Men tre dragonkompanier – det ene ledet av kaptein von Koppelow – klarte å komme den utsatte posisjonen til unnsetning. Löwenstiernes ryttere ble drevet tilbake. På tross av tap på begge sider var motstanden fra de norske dragonerrytterne nok til å stoppe den svenske hærstyrken fra å nå videre vestover.[15][17][18]

Slaget på Norderhov rediger

Samtidig med Löwenstiernes frontalangrep hadde Karl XII beordret Axel Löwen til å lede en styrke på 500 dragonryttere nordvest i retning Ringerike, og så i en tiltenkt knipetangsmanøver sammen med Löwenstiernes styrke, forflytte seg sørover igjen for å komme den norske hæren i bakhold. Löwens bakholdsstyrke hadde lykkes med å holde sine bevegelser skjult i tre dager. Men den 28. mars 1716 mottok generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow etterretninger om den svenske kavaleristyrken lengre nordpå. Lützow ga umiddelbart ordre om at en del av oberst Johan Wilhelm von Ötkens 2. søndenfjeldske dragonregiment skulle sendes mot Ringerike for å stoppe den svenske styrken. Kaptein Jürgen Christoph von Koppelow, kaptein Knud Sehestad og løjtnant Peder Tønder Collin fikk i oppdrag om å avskjære svenskene.[19]

 
Jørgen Christoper von Koppelow, antakelig som Premierløytnant ved Oberst von Ötkens Dragonregiment (Malt mellom 1711-14)[20]

 Allerede klokken 12 red kaptein Knud Sehestad fra Gjellebekk med et eget kompani, noen dragoner av Livkompagniet under kapteinløytnant Koppelow og noen av kaptein Mathesons under løytnant Collin. 

Lieutenant General Barthold Heinrich von Lützow's battle report (1716)[21]

Kaptein von Koppelow og resten av dragonstyrken red i all hast opp langs Tyrifjorden, og krysset over det frosne fjordvannet slik at de ankom Stein ved midnatt den 29. mars 1716. Et søk i området avslørte en stor svensk styrke som oppholdt seg på Norderhov prestegård, bare noen få kilometer lengre nordpå.

 Noget efter de Svenske havde slaget Leir og antændt sine «Feyer og Nyinger», kom vor udsendte Avant-garde under Kapt. Sehested, Koppelow og Collins Commando paa 1/4 Mil nær Præstegaarden. 

Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows rapport fra slaget (1716)[22]

De dansk-norske offiserene avholdt et kort råd for å beslutte om de ønsket å angripe eller vente på ytterligere hjelp fra resten av dragonregimentet til oberst Ötken. Den norske styrken var numerisk underlegen den svenske, men det ble besluttet at overraskelseselementet var viktigere.[23][24] Under dekke av nattemørket bevegde dragonerrytterne seg mot prestegården. Det svenske vaktholdet ble nøytralisert, og da rytterne var et steinkast fra gården galopperte de i voldsom hastighet inn i den svenske leiren.[25]

 De [ankom] til Norderhovs prestegård i all Stillhet [og i] fullt Renn, til Hest, red [rytterne] inn iblandt Prestegårdens Hus med Skudd og blanke Palasker, overfalte [de] Fienden i Søvn. Hvorefter Svenskene ble forvirret og spredt uten det ringeste til deres Forsvar, dels ihjelskutte, mange slagne og nedsablede. 

En øyevitneskildring nedskrevet av presten Hans Rosing (1732)[26]

Tidlig på morgenen den 29. mars ankom oberst Øtken med hoveddelen av dragonerstyrken. Kommandant Löwen var blitt tatt til fange sammen med en vesentlig andel av den svenske styrken. En del var blitt drept, og andre hadde rømt til skogs. I tillegg var tapet på Norderhov en alvorlig demper for Sveriges invasjonplaner i Norge.

Leder av 3. Søndenfjeldske dragonregiment rediger

Von Koppelow ble av en offiserkollega i 1739 beskrevet som en rytter som «fører et skikkeligt Levnet, inclinerer til Dyd og ey til egen Nøttighed, Spil eller Drik eller Quireller. [Han] er af en goed og hurtig Begreeb, applicerer sig med progress paa Tienesten.»[27] Etter krigens ende fikk von Koppelow kommando over Fröland kompani med base i Østfold og Akershus. I april 1729 ble han forfremmet til major og i april 1735 til oberstløytnant.[28][29]

I 1750 ble oberst von Koppelow satt til å lede det nyopprettede 3. Søndenfjeldske dragonregiment og ble samtidig forfremmet til generalmajor. Oberstløytnant Nicolay Hersleb og major Frantz Christian Zepelin ble innlemmet i von Koppelows offiserstab.[30] Jürgen Christoph ble utvalgt til styret i generalstaben til den norske hær i 1755, som på det tidspunkt var ledet av feltmarskalk Hans Jacob Arnoldt, øverstkommanderende for de norske styrker i Danmark-Norge. Von Koppelow beholdt denne stillingen til han pensjonerte seg i 1759, i en alder av 75 år.

Referanser rediger

  1. ^ Faye, A. "Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718" Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 428
  2. ^ Bugge, Kjeld. "Bak de tørre tall." NST 27 (1980): 280-283
  3. ^ Ovenstad, Olai. "Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920-1948" Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 22
  4. ^ Bugge, Kjeld. "Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing." NST 10 (1945): 29-37
  5. ^ Krarup, Fredrik. "Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind." Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53
  6. ^ Gulowsen, J. "Fra Dragontiden - Meddelelser om Det Norske Kavaleri indtil Begyndelsen af det 19de Aarhundrede" Hamar Stiftstidendes Bogtrykkeri (1900): 147
  7. ^ Dybwad, Jacob. "Grønvold Slægts-krøniker, 1500-1800", J. D. Forlag (1924)
  8. ^ a b Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 126
  9. ^ Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 121-124
  10. ^ a b Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 127
  11. ^ Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 139
  12. ^ Forchhammer, J. "Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704—1709 og Rejsningen i Ungarn" Historisk Tidsskrift, Bind 5 (1881): 145
  13. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920-1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 50-52
  14. ^ Vaupell, Otto F. Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814 Gyldendal (1876): 31
  15. ^ a b Jacobsen, John W. Gjellebekk Skanse – Karl XIIs felttog i 1716 og skansens viktige betydning Lier kommune (1716)
  16. ^ Faye, A. «Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718» Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 431
  17. ^ Bjerke, Alf E. Nordens løve – Karl 12. i Norge: felttogene i 1716 og 1718 Aschehoug (1992)
  18. ^ Jensen, Åke F. Kavaleriet i Norge, 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år Trandum (1995)
  19. ^ Faye, A. «Carl XII og hans Angreb paa Norge 1716 og 1718» Historisk Tidsskrift, Bind 3. No. 6 (1867-1869): 433
  20. ^ «Generalmajor Jørgen Christopher von Koppelow – en herre i blått». digitaltmuseum.no. Besøkt 24. mars 2021. 
  21. ^ Nilssen, F. H. "Norderhov-trefningens militære helter" Ringerike Museum (1999): 26
  22. ^ Hals, E., Brænden, O. and Jørgensen, H. Dragonkampen på Norderhov Ringerikes Museum (1960): 31
  23. ^ Nilssen, F. H. Norderhov-trefningens militære helter Ringerike Museum (1999): 24-29
  24. ^ Hals, E., Brænden, O. and Jørgensen, H. Dragonkampen på Norderhov Ringerikes Museum (1960): 30-31
  25. ^ Tverran, Frank. 300 år siden 'Svenskeslaget' Ringerike Historielag (2016)
  26. ^ Rosing, Hans. «Norderhov sokneprestkontor, Aa Kallsbok 1 (1732-1991)» Arkivverket (2016)
  27. ^ Anker, C. J. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte A. Cammermeyer (1885): 148
  28. ^ Vaupell, Otto F. Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814 Gyldendal (1876): 30
  29. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 57-64
  30. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628-1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 69
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jürgen_Christoph_von_Koppelow&oldid=23084950»