Isumkapellet
Isumkapellet er et kapell fra 1912 på Maihaugen i Lillehammer kommune, Innlandet fylke.
| Isumkapellet | |||
|---|---|---|---|
 Det såkalte Isumkapellet med påbygget tårn | |||
| Område | Lillehammer | ||
| Plassering | Maihaugen | ||
| Byggeår | 1912 | ||
| Beliggenhet | |||
 Isumkapellet 61°06′33″N 10°28′36″Ø | |||
Bygningens historie rediger
Skriftlige kilder fra 1700-tallet forteller om at det i middelalderen skal ha vært et kapell på garden Isum i Sør-Fron. Maihaugens grunnlegger Anders Sandvig mente det var dette kapellet han fant restene av da de fant en låve med rester av eldre malt dekor på Isum. Med støtte fra Lillehammers kvinner i forbindelse med innførelsen av kvinnelig stemmerett ble denne bygningen kjøpt inn til museet og rekonstruert som et kapell. Spor i materialene ga grunnlaget for byggingen av et tårn i hjørnet. Tårnets øvre utforming var ukjent, og gamle klokkestøpuler ble brukt som forbilde.
Privatkapeller, såkalte høgendeskirker, var utbredt i middelalderen. I Fron kan det ha vært så mange som omkring ti stykker. Det var et slik privatkapell Anders Sandvig mente han rekonstruerte, og kapellet ble satt opp i nærheten av garden Bjørnstad for å gi et bilde på at en gard av denne størrelsen kan ha hatt privatkapell.
Senere undersøkelser med dendrokronologisk testing har vist at bygningen er oppført omkring 1630. På denne tiden er det utenkelig at det har vært oppført som et kapell. Derimot var garden bolig for fogden i Gudbrandsdalen og andre høystatuspersoner i datidens samfunn. Den flotte malte dekoren innvendig i bygningen er akantusranker, malt med hvit farge med svart kontur. Denne dekoren må være malt noe senere, tidligst omkring 1680. Det er ting som tyder på at denne bygningen opprinnelig har vært en del av et langloft, et toetasjes loft med to rom i hver etasje. Sannsynligvis har dette vært andre etasjen, som er den delen av et loft som har vært oppholdsrom.
Bygningen som kapell rediger
Ved gjenreisningen av bygningen på Maihaugen ble bygningen rekonstruert som et kapell, der det ene rommet har den malte dekoren og er gjenskapt som kor. Det er åpent inn til siderommet, som ble satt i stand som skip.
Kapellet er utstyrt med alter, døpefont og prekestol. Det er ukjent hvor disse kommer fra.
En innelukket kirkestol er et pulpitur som opprinnelig har stått i Ringebu stavkirke.
Kapellet er ikke innviet som kapell, og har kun vært brukt til kirkelige handlinger et fåtall ganger siden oppførelsen i 1912.
Kapellet ble i 1923 brukt som modell for oppførelsen av Skrukkeli kapell i Hurdal.
Litteratur rediger
- Maihaugen. Nøkkelen til friluftsmuseet. Lillehammer 2005.