Et pulpitur eller en kirkestol er en åpen eller lukket losje i kirkerommet beregnet på bestemte, høytstående personer innen menigheten.[1][2][3] De kalles også herskapsstoler, trev eller galleri. Pulpiturene kunne være dekket av vinduert eller gardiner og var lunere enn det ofte uoppvarmede kirkerommet ellers. Det var vanlig med egen inngang. Ifølge Sigrid Nilsen måtte innehaveren ofte bekoste pulpituret selv og betale årlig avgift til kirken. For eksempel Risør og Fjære kirker hadde flere pulpiturer[4]

Kongelosje eller pulpitur på veggen i Akershus slottskirke.
I noen bykirker kom det etterhvert et anselig antall kirkestoler for overklassefamilier. Her fra Vår Frue kirke i Trondheim.

I Norge ble pulpitur innført i mange kirker fra 1600- til 1800-tallet.[5][6][7][8] Noen av disse var lukkede, og hadde egen inngang gjennom nydannede dører i kirkenes yttervegger.

Benker og kirkestoler er typisk for interiøret i protestantiske kirker innredet på 1600-1700-tallet. Pulpiturene ble ofte dekorert med utskjæringer og maling. Pulpiturene sto i ofte en lang rekke langs veggen over benkene for allmuen og ble også satt inn i eldre kirker inkludert stavkirker.[9] I Urnes stavkirke ble to master kappet for å gi plass til Munthe-familiens kirkestol.[10]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Pulpitur» i Store norske leksikon
  2. ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. ARFO. s. 271. ISBN 8291399093. 
  3. ^ Pulpitur; denstoredanske.dk
  4. ^ Nilsen, Sigrid E. (1992). Glemte mestere: kirkekunst og inventar i gamle Nedenes prosti. [S.l.]: [S. E. Nilsen], utgitt med støtte av kommunene og fylkeskommunen. ISBN 8299278503. 
  5. ^ Ekroll, Øystein (1996). Vår Frue kirke i Trondheim. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. s. 10. 
  6. ^ Øystein Ekroll (2000). «Nidarosdomen, gudstru uttrykt i stein og glas». Tempel og katedral : kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde. Trondheim: Tapir. s. 99. ISBN 8251915724. 
  7. ^ Pulpitur; allkunne.no
  8. ^ Fæhn, Helge (1994). Gudstjenestelivet i Den norske kirke. Universitetsforl. s. 173. ISBN 8200039668. 
  9. ^ Fett, Harry (1911). Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede. Kristiania: Norsk folkemuseum. 
  10. ^ Bugge, Gunnar (1981). Stavkirkene i Norge: innføring og oversikt. [Oslo]: Dreyer. ISBN 8209018906. 

Eksterne lenker

rediger