Loft er den øverste delen av en bygning rett under taket.[1] Loft kan fungere som egen beboelig etasje, som et lager, eller som uinnredet tomrom.[2][3]

Uinnredet loft, Salem, Massachusetts.
Loft innredet til soverom.

I eldre byggeskikk, før bolighus fikk ildsteder som ovn eller peis med lukket pipe over tak, var boligdelen åpen til oppunder taket, og røyken fra åpen ild fant veien ut gjenom en ljore i taket eller en åpning i teltet.[4] Da fantes bare første etasje og ingen annen etasje, og heller ikke noe adskilt loft. Ordet loft betegnet da bare uoppvarmede bygninger i to etasjer, hvor underetasjen var ei bu brukt til å lagre mat, og overetasjen et sovested for gjester, helst om sommeren.

Da byggemåten med åre eller røykovn ble avløst av boliger med peis eller jernovn tilknyttet skorstein, ble ljoren stengt og huset fikk lys gjennom glassvinduer. Slike hus ble blant annet kalt skorsteinstuer, glasstuer eller klarstuer.[5][6][7] Med skorstein kunne stuen få himling, hus få flere etasjer og et adskilt loft oppunder taket.[8][9] Ordet loft endret betydning, særlig i byene. Øverste etasje i et bolighus kunne kalles loftsetasjen, og over loftsetasjen kunne man ha et overloft. Loftet ble nå en etasje i et større hus, mens middelalderens loft var en bygning. Ofte ble loftet utnyttet som soverom, gjerne ett i hver gavl, og forøvrig som lager. Beboelsesloft kunne også utstyres med kvister eller arker, eller med skråstilte takvinduer. Loft uten vegger på husets langside, trengte slike løsninger for å lage beboelige rom annet enn i gavlene. Jo brattere takfall, desto større bruksmuligheter på loftet. Brukbarheten ble betydelig bedre dersom loftet fikk vegger i menneskehøyde, eller bare knevegger.

I bygårder (perioden 1850–1950) var det gjerne et stort åpent loft over boligetasjene. Loftet ble ofte benyttet til klestørk (tørkeloft). Her var det god gjennomlufting, og varmen fra etasjene under steg opp. Loftet kunne også brukes til boder for lagerformål (bodloft eller roteloft).

Fra kunsthistorien vet vi at loftsatelier med nordvendt vindu var ønskedrømmen for kunstmalere, spesielt i sydligere land, der vinterkulda ikke var så plagsomt kald som her nord. De første fotografene foretrakk også atelier av denne type med store vinduer.

Et loft over en stall eller fjøs i et uthus kalles for trevet. Stuer i noen bygder fikk i stedet for eller i tillegg til loftsrom soveplasser på en åpen hylle under stuetaket, kalt hjall, tarr eller hems (av Hemsedal)[10]

Nyere bolighus med liten takvinkel har krypeloft eller smygeloft.

I storbyene er det blitt vanlig å innrede tidligere tørkeloft i gamle bygårder til boligformål. Dette kan komme i konflikt med brannforskriftene.

Betegnelsen loft brukes også om en bygningstype og om tak (innvendig) i et rom. Ordet kommer av norrønt lopt, loft som også kunne bety luft eller luftlag. Ordet er i norrønt relatert til å være i høyden eller løftet opp.[11][12]

ReferanserRediger

  1. ^ https://naob.no/ordbok/loft
  2. ^ Bakken, Kjell (1991). Byggetegning for tekniske tegnere: lærebok. Oslo: Yrkesopplæring. ISBN 8258507826. 
  3. ^ Hauge, Tor M. (1991). NKI Vaktmesterskolen: byggeteknikk. Bekkestua: NKI. ISBN 8256226560. 
  4. ^ Nesholen, Birger (1992). Livet på Finnskogen. Finnetunet. ISBN 82-91208-01-8. 
  5. ^ Maihauge: Byggeskikk i endring lest 3. april 2013.
  6. ^ Moe, Anne Kristin: Inne i en 1700-talls årestue. Museumsbulletinen, nr 82(3), 2016.
  7. ^ Munksgaard, Jan Henrik: Byggeskikkene - litt av hvert av mange sorter. Møre og Romsdal, redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  8. ^ Vreim, Halvor (1947). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Bilde av røykestue på Stranda hos Kulturminnefondet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., lest på nett 3. april 2013.
  10. ^ Flaten, Hans (1914): Hemsedal 1814-1914, Hemsedal kommunes forlag, s. 169.
  11. ^ De Caprona, Y. (2013). Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Kagge.
  12. ^ Hægstad, Marius (1909). Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding. Kristiania: Samlaget. 

Eksterne lenkerRediger