Irene Asanina

Irene Asanina (død etter 1354) var keiserinne i Østromerriket og gift med keiser Johannes VI Kantakouzenos. Hun var barnebarn av den bulgarske tsar Ivan Asen III av Bulgaria.

Irene Asanina
Fødtca. 14. århundreRediger på Wikidata
Dødca. 1354Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete Byzantine emperor (13411354)Rediger på Wikidata
Ektefelle Johannes VI Kantakouzenos[1]Rediger på Wikidata
Far Andronik AsenRediger på Wikidata
Søsken Manuel Komnenos Raul Asanes, Johannes AsanesRediger på Wikidata
Barn Manuel Kantakouzenos, Helena Kantakouzene, Theodora Hatun, Mattheus KantakouzenosRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata

FamilieRediger

Irene Asanina var datter av Andronikos Asen og hans kone Tarchanaiotissa. Andronikos Asen var sønn av tsar Ivan Asen III av Bulgaria og Irene Palaiologina[2] som var datter av den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos[3]. Hennes besteforeldre på morssiden var protostrator[4] Michael Doukas Glabas Tarchaneiotes og hans kone Maria Dukaina Komnene Palaiologina Branaina. Etternavnene til hennes mormor indikerer at hun hadde slektstilhørighet til alle de fornemme aristokratdynastiene Dukas, Komnenos og Palaiologos som alle hadde produsert østromerske keisere. Branaina-navnet indikerer også tilhørighet til Branas-dynastiet som hadde fostret flere militære ledere.

Hennes farmor, Irene Palaiologina, var datter av Mikael VIII Palaiologos og Theodora Palaiologina, noe som gjorde henne til medlem av den herskende keiserfamilien.

KeiserinneRediger

Johannes Kantakouzenos var en betrodd rådgiver og minister for keiser Andronikos III Palaiologos, som var barnebarn av de tidligere keiserne Andronikos II og av Mikael VIII Palaiologos. Andronikos III døde 15. juni 1341, og ble etterfulgt av sin eldste sønn Johannes V Palaiologos, som bare var ni år gammel og fikk sin mor Anna av Savoia til regent. Imidlertid hadde Andronikos III betrodd imperialets administrasjon til Kantakouzenos.

På omtrent samme tid gikk den serbiske kong Stefan Dušan IV til angrep nord i Trakia. Johannes Kantakouzenos forlot Konstantinopel for å forsvare området. Regenten Anna benyttet seg av hans fravær og fikk ham erklært som fiende av riket og fratok ham titler og formue. Men Johannes hadde fortsatt kontroll over en del av den bysantinske hæren, og den 26. oktober 1341 svarte han med å la seg hylle som keiser av sine soldater i Didymótikho, en by øst i Trakia. Irene dro til sin mann og lot seg krone til keiserinne. En av hennes første handlinger som keiserinne var å få frigitt sine to brødre Johannes og Manuel Asen som hadde vært fengslet i Trakia siden 1335, angivelig på grunn av forræderi.[5]

Den bysantinske borgerkrig 1341-1347Rediger

Dette ble innledningen til den bysantinske borgerkrigen 1341-1347. Tsar Ivan Alexander av Bulgaria allierte seg med Johannes V og Anna av Savoia, mens Stefan Dušan IV av Serbia tok parti for Johannes VI og Irene. Begge disse partene utnyttet borgerkrigen for å fremme sine egne politiske og territoriale interesser, og Johannes VI måtte etter hvert også be om hjelp fra sultan Orhan I i det nyopprettede osmanske riket.

Under borgerkrigen oppholdt Irene Asanina seg i Didymótikho sammen med sine døtre mens Johannes VI ledet kampene. Hun forsvarte byen mot angrep fra tsar Ivan Alexander så godt hun kunne inntil Johannes VI med hjelp av den tyrkiske emiren av Aydinids, Umur Ghazi kunne returnere til Didymótikho vinteren 1343. Irenes innsats imponerte mange, som Umur Ghazi og den samtidige historikeren Nikeforos Gregoras. Den 3. februar 1347 ble det inngått en fredsavtale hvor Johannes VI ble senior-keiser med Johannes V som medkeiser. Avtalen ble beseglet med ekteskap mellom Johannes V og Helena Kantakouzene, datter til Johannes VI og Irene. Johannes VI dro til Konstantinopel og tok effektivt kontroll over riket med Irene som keiserinne.[6]

Livet etter borgerkrigenRediger

I 1352 ble det igjen konflikt mellom de to keiserne da Johannes V hevdet sin rett til å være enekeiser og fikk støtte for det. Den 4. desember 1354 abdiserte Johannes VI og sammen med sin kone Irene gikk han i kloster. Irene dro til Hagia Martha-klosteret og tok navnet Eugenia.[7] Hun motsatte seg forsøk på å sette fri sin sønn Matteus Kantakouzenos og få ham innsatt som keiser. I 1359 fikk hun selskap i klosteret av sin datter Maria Kantakouzene og sin datterdatter Theodora, eldste datter til sønnen Matteus. Donald M. Nicol har antydet muligheten av at Irene fulgte resten av sin familie til Despotatet Morea (på Peloponnes hvor hennes sønn Manuel Kantakouzenos styrte med tittelen despot. Det er også mulig at hun har returnert til Konstantinopel i 1362 eller 1363 og hun kan ha vært en av de «keiserinnene» som møtte en delegasjon fra Trapezunt-riket i april 1363. Det finnes ingen opplysninger om når hun døde, men Nicol antar at det har skjedd før 1379 da hennes mann og andre familiemedlemmer ble hentet som gisler til Galatia av keiser Andronikos IV Palaiologos.[8]

EkteskapRediger

I sitt ekteskap med Johannes VI Kantakouzenos fikk Irene Asanina seks barn:[9]

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p71465.htm#i714650, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hun må ikke forveksles med Irene Palaiologina av Trapezunt (1315-1341), datter av keiser Andronikos III Palaiologos
  3. ^ Nicol, The Byzantine family of Kantakouzenos, s. 104
  4. ^ Protostrator var en av de høyeste administrative stillingene ved det bysantinske hoffet
  5. ^ Nicol, Byzantine Family, s. 104
  6. ^ Nicol, Byzantine Family, s. 104f
  7. ^ Nicol, Byzantine Family, s. 106
  8. ^ Nicol, Byzantine Family, s. 107
  9. ^ Nicol, Byzantine Family, s. 108
  10. ^ Nicol, Byzantine Family, p. 129

LitteraturRediger

  • Donald M. Nicol, «The Byzantine family of Kantakouzenos (Cantacuzenus) ca. 1100-1460: a genealogical and prosopographical study», Washington, DC: Dumbarton Oaks, 1968

Eksterne lenkerRediger