Nikeforos II Orsini

For den bysantinske keiser Nikeforos II Fokas (912 - 969), se Nikeforos II

Nikeforos II Orsini
Født		1328
Død		1359 Akheloos
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Despot of Epirus (1335–1355)
Far		Johannes II Orsini
Mor		Anna Palaiologina
Søsken		Thomais Orsini
Nasjonalitet		Østromerriket

Despotatet Epirus og de andre bysantinske eksilrikene ca. 1204. Grensene er omtrentlige.

Nikeforos II Orsini eller Nikeforos II Dukas (gresk: Νικηφόρος Β΄ Δούκας), var hersker (despot) i Despotatet Epirus fra 1335 til 1338 og fra 1356 til sin død i 1359. Desptatet Epirus var et middelalderrike som oppsto etter at korsfarere fra Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel i 1204 og etablerte Det latinske rike og de bysantinske herskerne etablerte seg i eksil. Epirus lå i området som i dag tilhører Albania og det nordvestre Hellas.

Biografi

Nikeforos var sønn av despoten Johannes II Orsini av Epirus og hans kone Anna Palaiologina. Johannes II døde plutselig i 1335 da Nikeforos var sju år gammel, og det antas at han ble forgiftet av sin kone. Anna Palaiologina overtok makten som regent for sin sønn, men hun klarte ikke å motstå en invasjon fra den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos som i 1336 overtok makten i de delene av Thessalia som Epirus hadde kontroll over.

Keiser Andronikos innbød til forhandlinger med Anna Palaiologina i 1338, men han nektet å anerkjenne hennes sønn Nikeforos som vasall og innsatte i stedet egne guvernører i Epirus. Han forberedte også et ekteskap mellom Nikeforos og Maria Kantakouzene, datteren til hans nære medarbeider Johannes VI Kantakouzenos. Anti-bysantinske aristokrater i Epirus klarte imidlertid å få sendt Nikeforos ut av landet og han fikk tihold hos Katarina II av Taranto som var titulær keiserinne av Konstantinopel, men regjerte i Taranto i Sør-Italia og i Fyrstedømmet Akhaia på Peloponnes. Håpet var at Epirus kunne gjenvinne sin selvstendighet med hjelp fra angevinerne.

I 1338 dro Katarina til Peloponnes for å ivareta sine interesser der, og tok Nikeforos med. Hun tilskyndet et opprør i den viktige byen Arta i Epirus. Men Andronikos III og Johannes Kantakouzenos slo ned opprøret og beleiret Nikeforos’ styrker. Nikeforos måtte overgi seg og han ble tvunget til å gifte seg med Maria Kantakouzenos i Konstantinopel, og ble værende der under den bysantinske borgerkrigen 1341 – 1347. Etter at Johannes Kantakouzenos ble keiser (Johannes VI) i 1347 fikk Nikeforos tittelen despot av Epirus og fra 1351 styrte han også et område langs Hellesponten i Trakia.

Mot slutten av 1355 vendte han tilbake til Hellas og prøvde å gjenerobre Epirus etter at den serbiske tsar Stefan Dušan som hadde erobret området i 1340-årene, var død. Nikeforos jagde ut sin svoger Simeon Uroš som var gift med Nikeforos’ søster Thomais Orsini og som hevdet herredømme over byene i regionen. Fra 1356 ble Nikeforos igjen regnet som reell hersker (despot) i Epirus. På landsbygda hadde albanske klaner skaffet seg kontroll og var vanskelig å overvinne. For å bedre sin posisjon prøvde Nikeforos å skille seg fra sin kone Maria Kantakouzene og gjorde forberedelser til å gifte seg med Theodora av Bulgaria, søster til Stefan Dušans enke Helena som styrte Serbia som regent for sin sønn Stefan Uroš V (født 1336). Maria var imidlertid populær blant adelen i Epirus, og Nikeforos ble tvunget til å ta henne tilbake. Han måtte også gå i forhandlinger med svogeren Simeon Uroš. Nikeforos ble drept i 1359 under et slag ved Akhelóos i Aitolia i den sørlige delen av Epirus i kamp mot albanske styrker.

Familie

I sitt ekteskap med Maria Kantakouzene hadde Nikeforos II sannsynligvis minst en sønn:

• Manuel, som kan være identisk med Antonius Kantakouzenos, munk i Meteora-klosteret i Thessalia i 1404.

Litteratur

• Ferjančić, Božidar (1974). Тесалија у XIII и XIV веку [Thessaly in the 13th and 14th Centuries] (Serbian). Belgrade: Византолошког институт САНУ. 
• Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5. 
• Kazhdan, Alexander, red. (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. 
• Miller, William (1908). The Latins in the Levant, a History of Frankish Greece (1204–1566). New York: E.P. Dutton and Company. 
• Nicol, Donald MacGillivray (2010). The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-13089-9. 
• Polemis, Demetrios I. (1968). The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography. London: Athlone Press. 

Forgjenger Johannes II Orsini

Despot av Epirus 1335–1338 1356 - 1359

Etterfølger Simeon Uroš Palaiologos