Andronikos III Palaiologos

Andronikos III Palaiologos
Андроник III Палеолог.jpg
Født25. mars 1297[1]Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Død15. juni 1341[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
KonstantinopelRediger på Wikidata
Ektefelle Irene of Brunswick, Anna av SavoiaRediger på Wikidata
Far Michael IX PalaiologosRediger på Wikidata
Mor Rita av ArmeniaRediger på Wikidata
Søsken Theodora Palaiologina, Anna Palaiologina, Manuel PalaiologosRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Johannes V Palaiologos, Michael Palaiologos, Maria-Irene Palaiologina, Irene Palaiologina av Trapezunt, Maria Palaiologos, Irene Palaeologine, Empress of TrebizondRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata


Andronikos III Palaiologos (gresk: Ανδρόνικος Γ' Παλαιολόγος, født 25. mars 1297 i Konstantinopel, død 15. juni 1341 samme sted) var en bysantinsk keiser som regjerte årene 1328-1341. Under hans regjering inntok de osmanske tyrkerne i 1330 Nicæa og utvidet sin makt helt til Bosporos, under det at serberne erobret Bulgaria, Makedonia og Epirus.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Under ungsomsårene var den sportslig anlagte Andronikos så voldelig at hans bestefar etter farens død i 1320 ekskluderte ham fra tronfølgen. Andronikos gjorde opprør mot dette. Han gjorde byen Didymoticho som sin tilbaketrukne sikre base mot Konstantinopel.

MedregentRediger

Etter en borgerkrig ble han i 1325 kronet til sin bestefars medregent. Stridigheter brøt ut igjen etter kort tid, og til tross for støtte fra den bulgarske tsar Mikael III Sjisjman ble den eldre Andronikos tvunget til å trekke seg tilbake i 1328.

KeiserRediger

Andronikos' høyeste minister var Johannes Kantakuzenos, den senere keiser Johannes VI. Andronikos IIIs regjeringstid ble en pustepause for Det bysantinske rikes pågående forfall.

Han var stadig forviklet i kriger, fremfor alt mot osmaneen, som utvidet sitt herrskapsområdet betraktelig og som erobret nesten det bysantinske Lilleasia, med unntak av noen få enklaver. I 1332 tapte han i og med slaget ved Rusokastro mot den bulgatske tsar Ivan Aleksander. Dette var det siste større slaget under de bysantinsk-bulgarske kriger.

Andronikos annekterte frem til 1337 store deler av de latinsk-dominerte Thessalia og Epirus, som imidlertid allerede i 1348 gikk tapt igjen, erobret av serberne under Stefan Dušan.

Andronikos nyorganiserte den bysantinske marine. I 1329 gjenerobret han fra republikken Genova øyene Khíos og Samos, og 1336 dessuten Lesbos.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Andronicus III Palaeologus, biography/Andronicus-III-Palaeologus
  2. ^ The Peerage, 9. okt. 2017, Andronicus III Palaeologus, Emperor of Constantinople, p787.htm#i7866

LitteraturRediger


 
Østromersk keiser
Palaiologiske dynasti
Forgjenger:
Andronikos II
13281341 Etterfølger:
Johannes V Palaiologos
Østromerriket