Irene Palaiologina av Trapezunt
Irene Palaiologina av Trapezunt (gresk: Ειρήνη Παλαιολογίνα), født ca. 1315, død etter 1341, var keiserinne av Trapezunt-riket (Trebizond) fra 6. april 1340 til 17. juli 1341. Hun var en uekte datter av den østromerske (bysantinske) keiser Andronikos III Palaiologos, og hun giftet seg med keiser Basileios Megas Komnenos av Trapezunt i 1335. Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.
| Irene Palaiologina av Trapezunt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1315 Konstantinopel | ||
| Død | august 1341 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Basileios Megas Komnenos (1334–) Basileios Megas Komnenos (1335–)[1] | ||
| Far | Andronikos III Palaiologos (utenomekteskapelige barn) Andronikos III Palaiologos[2] | ||
| Søsken | Johannes V Palaiologos Michael Palaiologos Maria-Irene Palaiologina Maria Palaiologos | ||
| Nasjonalitet | Trapezunt-riket Østromerriket | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ekteskapet med keiser Basileios rediger
Den 17. september 1334 giftet Irene seg med den trapezuntiske keiser Basileios Megas Komnenos. Dette synes å ha vært en ren alliansepakt mellom Østromerriket og Trapezunt, for kort tid etter fant Basileios seg en elskerinne, også hun med navnet Irene (Irene av Trapezunt). Han fikke etter hvert fire barn med elskerinnen. I 1339 ble Irene og Basileios sannsynligvis skilt med godkjenning av det lokale presteskapet[3], men patriark Johannes XIV i Konstatinopel var imot dette. Han støttet Irene og hun beholdt på grunn av dette en høy posisjon i Trapezunt. Den 6. april 1340 døde keiser Basileios, sannsynligvis forgiftet av Irene Palaiologina som reskt lot seg utrope til keiserinne.[4] Den samtidige bysantinske historiker Nikeforos Gregoras betegner Irenes maktovertakelse som et palasskupp. Hun var i en utsatt stilling fordi hun ikke tilhørte det regjerende Megas Komnenos-dynastiet, og for å trygge posisjonen sin sendte hun mannens elskerinne og sønner til Konstantinopel hvor de var under tilsyn av hennes far, keiseren.[5]
Hun innså at hun bare kunne regjere med en mann som kunne bli keiser i Trapezunt, og hun appelerte til sin far om å utpeke en ektemann blant den bysantinske adelen. Keiser Andronikos var imidlertid bortreist og sendebudene nådde ikke fram til ham før han døde 15. juni 1341. Han fikk dermed ikke besvart forespørselen. I mellomtiden verserte det rykter om at Irene hadde gjort sin «megas domestikos», en høytstående embedsmann, til sin elsker, noe som førte til oppstand.[6] Historikeren George Finlay mener ryktene kan ha vært sanne.
Borgerkrig rediger
Oppstanden førte til borgerkrig. Tre motstridende parter kjempet om herredømmet: For det første Irene støttet av Amytzantarioi-familien (sannsynligvis en av de ledende adelsfamiliene i Trapezunt) og også med støtte av bysantinske leiesoldater; for det andre arkontene og scholarioi-militsen som hadde vært Basileios sine støttespillere da han overtok makten i 1332. Disse var ledet av «sebastos» og kaptein-general Tzanichites og var også støttet av deler av den keiserlige livvakten. Den tredje parten var ledet av den tidligere «megas doux», Johannes evnukken, som holdt festningen i Limnia. Arkontene og Tzanichites hadde forskanset seg i St. Eugenios-klosteret nær keiserpalasset. I to måneder oppholdt de seg der i en slags stillingskrig, inntil Johannes evnukken bestemte seg for å støtte Irenes parti og marsjerte mot klosteret hvor arkontene oppholdt seg. Med beleiringsmaskiner klarte han å nærmest knuse klosteret og ta opprørerne til fange. Blant fangene var sebastos Tzanichites. Fangene ble sendt til Limnia hvor de ble henrettet året etter.[7]
Forholdene i riket forverret seg etter som Oghuz-tyrkerne angrep Trapezunt og marsjerte mot hovedstaden. Et første angrep ble stoppet ved Parcharia, mens en nytt angrep i juli 1341 trengte inn i hovedstaden og mye av byen ble satt i brann.[8] Tilstanden ble ytterligere forverret av et epidemiutbrudd som, ifølge Mikael Panaretos, skyldtes stanken fra de råtnende likene av hester og folk.[9]
Detroniseringen rediger
Irenes regjeringstid ble avsluttet da hennes svigerinne Anna Anachoutlou, Basileios søster, ankom. Anna hadde vært i kloster, men etter tyrkernes herjinger ble hun overtalt til å forlate klosteret og hun ble utropt til keiserinne i Lazica (i dagens Georgia, øst for Trapezunt) den 17. juli 1341. Anna klarte tilsynelatende å sette Irene til side uten kamp eller problemer, noe som i stor grad kan skyldes at hun tilhørte det lokale dynastiet som hadde styrt riket helt siden starten.[10]
Irene Palaiologina var nær ved å gjenvinne makten 13 dager senere da onkelen til hennes avdøde ektemann, Mikael, ankom til Trapezunt med tre bysantinske krigsskip under ledelse av Niketas Scholares, kaptein-general for scholarioi-militsen. Mikael lanserte seg selv som Irenes kommende ektemake og rikets kommende keiser. Ledelsen i keiserriket, inkludert erkebiskop Akakios, ønsket ham velkommen og lot ham komme inn i keiserpalasset. Da natten falt på ble han imidlertid tatt til fange, og eskorten hans ble drept. Irene måtte være vitne til at Mikael ble sendt som fange til Oinaion, mens hun selv ble satt på et frankisk skip og sendt til Konstantinopel. Hennes videre skjebne etter dette er ikke kjent.[10]
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219121, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 45
- ^ Warren Treadgold (1. oktober 1997). A History of the Byzantine State and Society. Stanford University Press. s. 810. ISBN 978-0-8047-2630-6. Besøkt 2. oktober 2012.
- ^ Miller, Trebizond, s. 46
- ^ Miller, Trebizond, s. 46f
- ^ Miller, Trebizond, s. 47f
- ^ Miller, Trebizond, s. 48
- ^ Panaretos, kap. 10. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), del. 1, s. 20; Tysk oversettelse, s. 48
- ^ a b Miller, Trebizond, s. 49
Eksterne lenker rediger
- Her profile in "Medieval Lands" by Charles Cawley
- Vougiouklaki Penelope, "Eirene Palaiologina (Empress)" i Encyclopedia of the Hellenic World: Asia Minor
| Forgjenger Basileios Megas Komnenos |
Keiser av Trapezunt 1340–1341 |
Etterfølger Anna Anachoutlou |