Andronikos IV Palaiologos
Andronikos IV Palaiologos (gresk: Ἀνδρόνικος Δ ‘Παλαιολόγος), født 2. april 1348, død 28. juni 1385, var bysantinsk keiser fra 1376 til 1379.
| Andronikos IV Palaiologos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1348 Konstantinopel | ||
| Død | ca. 28. juni 1385 (37 år) Selymbria | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Keratsa of Bulgaria | ||
| Far | Johannes V Palaiologos[1] | ||
| Mor | Helena Kantakouzene[1] | ||
| Søsken | Theodoros I Palaiologos Manuel II Palaiologos Michael Palaiologos Irene Palaiologina | ||
| Barn | Johannes VII Palaiologos[1] | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Zeyrek Mosque | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Biografi rediger
Andronikos IV Palaiologos var eldste sønn av keiser Johannes V Palaiologos og hans kone Helena Kantakouzene. Hans besteforeldre på morssiden var keiser Johannes VI Kantakouzenos og Irene Asanina.
Andronikos var medkeiser sammen sin far siden tidlig på 1350-tallet, men han gjorde opprør da den osmanske sultan Murad I tvang Johannes V til å bli vasall under Det osmanske rike i 1373. Andronikos IV hadde alliert seg med Murads sønn Savcı Bey, som samtidig gjorde opprør mot sin egen far, men begge opprør mislyktes. Sultan Murad I blindet og henrettet sin egen sønn og krevde at Johannes V blindet sin sønn også, men Johannes V blindet Andronikos bare på ett øye da han satte ham i fengsel[2].
Keisertiden rediger
I juli 1376 fikk Andronikos hjelp fra Republikken Genova med å flykte fra fengslet, og han dro direkte til sultan Murad II. Her fikk han hjelp til å invadere Gallipoli som var blitt gjenerobret av bysantinerne ti år tidligere. Med den osmanske militære støtten kunne Andronikos dra videre mot Konstantinopel, innta byen og overta makten. Han klarte nå å fengsle både keiser Johannes V og hans sønn Manuel II Palaiologos.
Han gjorde imidlertid den feilen å la Genova få overta provinsen Tenedos. Guvernøren der nektet å gi fra seg makten og lot heller genovesernes motstandere i Venezia overta provinsen. Samme år, i 1377, kronet Andronikos sin unge sønn Johannes VII Palaiologos til medkeiser. I 1379 klarte Johannes V og sønnen Manuel å rømme til sultan Murad, og med hjelp fra venetianerne fikk de styrtet Andronikos. Med fortsatt støtte fra Venezia ble Johannes V gjeninnsatt på keisertronen med Manuel som medkeiser. Andronikos flyktet til Galata og oppholdt seg der til 1381, da han, på tross av sitt tidligere forræderi, ble innsatt som medkeiser og tronarving. Han fikk også personlig makten i byen Selymbria.
Andronikos IV døde før sin far i 1385, og kom aldri til å herske som legitim keiser i Bysants.
Familie rediger
Med sin kone Keratsa av Bulgaria, datter av keiser Ivan Alexander av Bulgaria og hans andre kone Sarah-Theodora, hadde Andronikos IV tre barn:
- Johannes VII Palaiologos, keiser i 1390
- To døtre
Referanser rediger
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edward Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, Modern Library, bd. III, s. 651
Litteratur rediger
- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Harris, Jonathan, The End of Byzantium, New Haven and London: Yale University Press, 2010. ISBN 978-0-300-11786-8
- Nicol, Donald M., The Last Centuries of Byzantium, Cambridge: Cambridge University Press, 1993, 2nd edition. ISBN 0-521-43991-4
- The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991
 Østromersk keiser | ||
| Palaiologiske dynasti | ||
| Forgjenger: Johannes V Palaiologos |
1376–1379 | Etterfølger: Johannes V Palaiologos |
| Østromerriket | ||