Nikeforos Gregoras

Nikeforos Gregoras (gresk: Νικηφόρος Γρηγορᾶς), født ca. 1295, død ca. 1360, var en bysantinsk astronom, historiker og teolog. Han er særlig kjent for sitt historieverk «Romersk historie» i 37 bind som dekker Østromerrikets historie i perioden fra 1204 til 1359.

Nikeforos Gregoras
GregorasNic.jpg
Fødtca. 1295[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Heraklea PontikaRediger på Wikidata
Død1360[5][2][3][4]Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Astronom, historiker, astrolog, filosofRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata

BiografiRediger

Gregoras var født i Heraclea Pontica i dagens Tyrkia. Han dro som ung til Konstantinopel og gjorde seg bemerket med sin kunnskap slik at keiser Andronikos II Palaiologos ble oppmerksom på ham og ansatte ham som «chartophylax», en arkivar for administrasjonen. I 1326 forslo Gregoras, i en avhandling som er bevart, visse reformer i kalenderen. Keiseren ønsket ikke å innføre reformene på grunn av fare for uro i folket, men 200 år senere ble kalenderen reformert etter lignende prinsipper da pave Gregor XIII innførte den gregorianske kalender i 1582.

Da keiser Andronikos II ble detronisert av sitt barnebarn Andronikos III Palaiologos i 1328 ble også Gregoras avsatt og trakk seg tilbake. Gregoras forble lojal mot den avsatte keiser Andronikos, men etter hans død fikk han tillit hos hans barnebarn Andronikos III og ble også oppnevnt til å gjennomføre de mislykkede forhandlingene om en gjenforening av den gresk-ortodokse og den katolske kirke med pave Johannes XXII i 1333.

I begynnelsen av 1346 engasjerte Gregoras seg i den pågående religiøse striden omkring hesykasmen da han, på oppfordring fra regenten Anna av Savoia. Han publiserte et skriv der han gikk sterkt imot læren til Gregor Palamas, den teologiske ideologen bak hesykasmen. Han fikk støtte av enkelte fremtredende teologer, og han fikk også legge frem sitt syn på en synode i 1351, men synoden erklærte likevel hans syn som kjettersk og antok Palamas syn. Gregoras og andre dissidenter fikk anledning til å tilbakekalle sitt syn, men han nektet.[6]

Selv om læren til Gregor Palamas ble akseptert i hele den ortodokse kirke fortsatte Gregoras sin kamp mot det han mente var en kjettersk lære. Han ble munk og viet sitt liv til å kjempe mot hesykasmen og «palamittene», det vil si tilhengerne av Palamas. Hans vennskap med keiser Johannes VI Kantakouzenos tok slutt og han ble satt i husarrest i Chora-klosteret i Konstantinopel. Da han i 1354 ble sluppet fri fra husarresten forsatte han sin polemikk mot hesykasmen. Han brukte to av de 37 bøkene i sitt hovedverk Romersk historie til å polemisere mot Palamas og hans doktrine. Ifølge historikeren Nicol er det skuffende at denne filosofen og historikeren bruker så mye av sin tid på dette.[7]

SkrifterRediger

Gregoras hovedarbeid er hans Romersk historie, i 37 bøker, som dekker årene 1204 til 1359. Den kompletterer og delvis fortsetter arbeidet til George Pachymeres. Gregoras viser stor kunnskap, men hans stil er pompøs og affektert. Dette arbeidet og historieverket til Johannes VI Kantakouzenos supplerer og utfyller hverandre, og de bør leses sammen.

De andre skriftene til Gregoras som, med noen få unntak er upubliserte, vitner om en mann med allsidig kunnskap. Blant skriftene kan nevnes en historie om disputtene med Palomas, en biografi om hans onkel og lærer Johannes, metropolitt i Heraklea, en biografi om martyren Codratus av Antioch, begravelsestaler for Theodoros Metochites og de to keiserne Andronikos II og Andronikos III, kommentarer til Odysseen og til Synesius’ avhandling om drømmer (De insomniis)[8], verker om ortografi og tvetydige ord, en filosofisk dialog kalt Phlorentius (Om visdom), astronomiske beregninger om datoen for påsken, om konstruksjon av astrolabium, beregning av solformørkelser[9] og en utstrakt korrespondanse[10].

UtgivelserRediger

Hans skrifter ble utgitt i Bonn av Ludwig Schopen og August Immanuel Bekker med biografi og liste over verker av Jean Boivin d.y. og Jacques Paul Migne, se også Karl Krumbacher, Geschichte der byzantinischen Litteratur (1897).

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118697463, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b AlKindi, oppført som Nicéphore Grégoras, General Diamond Catalogue ID 17841[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Documenta Catholica Omnia, oppført som Nicephorus Gregoras, Documenta Catholica Omnia author ID 30_20_1295-1360-_Nicephorus_Gregoras[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Nicephorus Gregoras, Angelicum ID 16308[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ National Library of Portugal, oppført som Nicephorus Gregoras, PTBNP 1325594[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nicol 1993 s. 232f
  7. ^ Nicol 1993 s. 234
  8. ^ Gregora 1999
  9. ^ Mogenet 1983
  10. ^ Sevcenko

LitteraturRediger

  • Nicol, Donald (1993). The Last Centuries of Byzantium, 1261-1453, andre utgave. Cambridge: University Press. 
  • Gregora, Niceforo (1999). Explicatio in librum Synesii de insomniis, a cura di P. Pietrosanti. Collana Pynakes, Levante. 
  • J. Mogenet, A. Tihon, R. Royez, A. Berg (1983). Nicéphore Grégoras - Calcul de l’éclipse de soleil du 16 Juillet 1330, Corpus des astronomes byzantins, I. Gleben. 
  • I. Sevcenko. Some autographs of Nicephore Gregoras in Recueil des travaux de l'Institut d'études byzantines, VIII. s. 435-450. 

Eksterne lenkerRediger

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.