Åpne hovedmenyen

Hesykasme (gresk: ἡσυχασμός hēsychasmós, hesykaster, fra gresk hesychos, «stille, ro») var en mystisk gruppering på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos. Bevegelsen oppstod i samband med de politiske motsetninger innen Det bysantinske rike og fremkalte den siste store religiøse striden inen den greske verden i middelalderen, men den kan spores tankemessig tilbake til 300-400-tallet.

Ved å sitte helt i ro, rette sine tanker helt og holdent bort fra den ytre verden trodde seg dens medlemmer, hesykastene, å kunne elevere seg til det saliggjørende skue av det uskapte guddommelige lys, det lys som disiplene så Jesus omstrålt av på fjellet Tabor. Hesykastene anvendte særlig Jesus-bønnen, og for å lette konsentrasjonen ble bestemte kroppsstillinger og en bestemt pusteteknikk anbefalt.

Denne kvietistiske lære, som er en gresk nyplatonsk form av mystikkens seierstog gjennom Europa, ble fremført først og fremst av munken Gregorios Palamas, som siden ble erkebiskop av Thessaloniki.

Den lærde og skarpsinnige munk Barlaam fra Kalabria bekjempet denne lære som kjettersk, idet at det å anta noenting annet uskapt enn Gud ville være å anta to guder. Det var han som populariserte beskrivelsen av hesykastene som navlebeskuende - i et traktat som kom inn på den vanlige sittestillingen under fokuseringen av tanken gjorde at de tilsynes stadig måtte se på sin egen navle, at de var omphalopsychoi (menn med sjelene i sine navler).

Læren om det uskapte lys ble imidlertid godkjent på en synode i Konstantinopel i 1341 og på et allment møte der i 1351. Den fremgang hesykastenes oppfatning hadde ved disse anledninger berodde dels av Athos-munkenes store autoritet i den greske kirke og støtten fra Areopagita, dels av tronstrider og at Barlaam ble mistenkeliggjort for å være påvirket av latinske tanker. I virkeligheten hevdet også den greske kirke, da den tok parti for hesykastene, sin egenart overfor den romerske, likesom gjennom hesykaststriden den greske kirke prinsipielt og for alltid avviste den vesterlandske skolastikken. Derfor opprettholdes i den greske teologi fortsatt læren om skuet av det uskapte guddommelige lys.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger