Andronikos II
Andronikos II (gresk: Ἀνδρόνικος Β’ Παλαιολόγος, født 25. mars 1259 i Nikaia, død 13. februar 1332 i Konstantinopel) var en bysantinsk keiser og var sønn av Mikael VIII Palaiologos. Han regjerte fra 1282 til 1328. Andronikos var interessert i kirkepolitiske spørsmål, men forsømte rikets handel og militærvesen. Han ble styrtet av sin sønnesønn Andronikos III.
| Andronikos II | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 25. mars 1259[1][2] İznik | ||
| Død | 13. feb. 1332[3][4] (72 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Keiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna of Hungary (1273–)[5] Irene of Montferrat (1285–)[5] | ||
| Far | Mikael VIII Palaiologos | ||
| Mor | Theodora Doukaina Vatatzaina | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Maria Palaiologina
Eudokia Palaiologina Irene Palaiologina Anna Palaiologina Theodorus Palaiologos Konstantinos Palaiologos | ||
| Barn | 10 oppføringer
Michael IX Palaiologos
Theodore I Simonida John Palaiologos Demetrios Palaiologos Konstantinos Palaiologos Irene Paleologina Maria Palaiologina Bartholomaios Palaiologos Maria notha Palaiologaina[6] | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Liv og virke rediger
Andronikos tilbakekalte den kirkelige forbindelse med Roma som hans far hadde inngått. Han innledet en skattereform og reduserte den bysantinske hærens størrelse for å få grep om rikets finansielle og økonomiske krise. I hans regjeringstid mistet den bysantinske myntenheten, hyperpyron mye av sin verdi; statskassens beholdning (i nominell mynt) falt til mindre enn en syvendedel av den tidligere verdien.
Det påfølgende forfall av den bysantinske flåte førte til at riket enda mindre enn tidligere var i stand til å yte motstand mot utfordringene fra rivalene republikken Venezia og republikken Genova. Keiser Andronikos forsøkte å utligne denne militære svekkelse ved et omfattende alliansesystem, der han trakk inn serbere, bulgarer og osmanere, og kom slik i sterk avhengighet til republikken Genova.
I hans regjeringstid erobret osmanene med deres navngjetne sultan Osman I nesten hele det bysantinske Lilleasia. Andronikos hentet seg Roger de Flor til hjelp. Hans styrker, kalt almogàvers, bestående av aragonesere og katalaner, skulle beseire tyrkerne, håpet han. Men ettersom Roger nokså tidlig ble antatt å utgjøre en trussel mot selve den keiserlige makt, ble han myrdet i 1305 av Andronikos' sønn og medregent Mikael (som mange ganger omtales som Mikael IX, selv om han aldri regjerte for egen hånd). Hans menn, det katalanske kompani, erklærte krig mot Andronikos og raserte frem til 1311 store deler av Trakia og Makedonia. De erobret Theben (som i kampene ble fullstendig ødelagt) og hertugdømmet Athen.
Innenrikspolitikk rediger
Andronikos klarte i 1310 å få slutt på den langvarige arsenittstriden. Den kunstens og vitenskapens oppblomstring som fant sted i hans herskertid kalles i eldre forskning «den palaiologiske renessanse»; men egentlig dreide det seg mer om en intensiv kulturell etterblomstring av den kulturelle renessanse under Mikael VIII etter at Konstantinopel var blitt gjenerobret i 1261.
Fra 1321 førte Andronikos en borgerkrig mot sitt barnebarn Andronikos III.
Han ble i 1328 tvunget til å abdisere, og døde fire år etter.
Referanser rediger
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00004983, oppført som Andronikus II Palaiologos[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Andronicus II Palaeologus, Emperor of Constantinople, The Peerage person ID p10313.htm#i103129, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andronicus II Palaeologus, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andronicus-II-Palaeologus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Andronikos (Andronikos II. Palaiologos), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id andronikos-andronikos-ii-palaiologos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10313.htm#i103129, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Svensk uppslagsbok. Lund 1929
Litteratur rediger
- A. E. Laiou, Constantinople and the Latins. The foreign policy of Andronicus II, 1282-1328, Cambridge/Mass. 1972
- D. M. Nicol, The last Centuries of Byzantium 1261-1453, 2. Aufl., Cambridge 1993
- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
- The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991
- Warren Treadgold, A History of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997
- George Finlay, (1856), History of the Byzantine Empire from DCCXVI to MLVII, 2nd Edition, Published by W. Blackwood
- Timothy E. Gregory, A History of Byzantium, Blackwell Publishing, 2005, ISBN 0-631-23512-4
- Alexander Canduci, Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Romas Immortal Emperors, Pier 9, 2010, ISBN 978-1-74196-598-8
- Linda Garland, Byzantine Empresses: Women and Power in Byzantium AD 527–1204, Routledge, 1999, ISBN 978-0-415-14688-3
 Østromersk keiser | ||
| Palaiologoske dynasti | ||
| Forgjenger: Mikael VIII Palaiologos |
1282–1328 | Etterfølger: Andronikos III Palaiologos |
| Østromerriket | ||