Wikipedia

Ionekilde

Språkvask: Ser ut til å være maskinoversatt fra engelsk og inneholder bl.a. mange særskrivingsfeil

En ionekilde er en enhet som skaper atom- og molekylære ioner.[1] Ionekilder brukes til å danne ioner for massespektrometre, optiske utslippsspektrometere, partikkelakseleratorer, ionimplantater og ionemotorer.

Massespektrometer EI/CI ionekilde

Elektronionisering rediger

Elektronionisering er mye brukt i massespektrometri, spesielt for organiske molekyler. Gassfasereaksjonen som produserer elektronionisering er:

 

hvor   er atomet eller molekylet som ioniseres,  er elektronet, og   er det resulterende ionet.

Elektronene kan skapes ved en lysbueutladning mellom en katode og en anode.

En elektronstråleionekilde (EBIS) brukes i atomfysikk til å produsere høyt ladede ioner ved å bombardere atomer med en kraftig elektronstråle.[2][3] Dets prinsipp for drift deles av elektronstråleionfellen.

Elektronfangstionisering rediger

Elektronfangstionisering (ECI) er ionisering av et gassfaseatom eller molekyl ved feste av et elektron for å skape et ion av formen A− •. Reaksjonen er:

 

hvor M over pilen betegner at for å spare energi og fart kreves det en tredje kropp (reaksjonens molekylærhet er tre).

Elektronfangst kan brukes i forbindelse med kjemisk ionisering.[4]

En elektronfangerdetektor brukes i noen gasskromatografisystemer.[5]

Kjemisk ionisering rediger

Utdypende artikkel: Kjemisk ionisering

Kjemisk ionisering (CI) er en prosess med lavere energi enn elektronionisering fordi den involverer ion/molekylreaksjoner i stedet for elektronfjerning.[6] Den lavere energien gir mindre fragmentering, og vanligvis et enklere spekter. Et typisk CI-spektrum har et lett identifiserbart molekylært ion.[7]

I et CI-eksperiment produseres ioner gjennom kollisjonen av analytten med ioner av en reagensgass i ionekilden. Noen vanlige reagensgasser inkluderer: metan, ammoniakk og isobutan. Inne i ionekilden er reagensgassen til stede i stort overskudd sammenlignet med analytten. Elektroner som kommer inn i kilden vil fortrinnsvis ionisere reagensgassen. De resulterende kollisjonene med andre reagensgassmolekyler vil skape et ioniseringsplasma. Positive og negative ioner av analytten dannes ved reaksjoner med dette plasmaet. For eksempel forekommer protonasjon av

  (primær iondannelse),
  (dannelse av reagensioner),
  (dannelse av produktioner, f.eks. protonering).

Ladeveksling ionisering rediger

Charge-exchange ionization (også kjent som ladningsoverføringsionisering) er en gassfasereaksjon mellom et ion og et atom eller molekyl der ladningen av ionet overføres til den nøytrale arten.[8]

 

Kjemi-ionisering rediger

Utdypende artikkel: Kjemi-ionisering

Kjemi-ionisering er dannelsen av et ion gjennom reaksjonen av et gassfaseatom eller molekyl med et atom eller molekyl i en eksitert tilstand.[9][10] Kjemi-ionisering kan representeres av

 

hvor G er den eksiterte tilstandsarten (angitt med den oppskrevne stjernen), og M er arten som er ionisert ved tap av et elektron for å danne radikalkationen (indikert med den oppskrevne "pluss-prikken").

Assosiativ ionisering rediger

Assosiativ ionisering er en gassfasereaksjon der to atomer eller molekyler samhandler for å danne et enkelt produktion.[11][12][13] En eller begge av de samhandlende artene kan ha overflødig indre energi.

For eksempel,

 

der art A med overflødig indre energi (indikert med stjerne) samhandler med B for å danne ionet AB+.

Penning ionisering rediger

Utdypende artikkel: Penning felle

Penning ionisering er en form for kjemiionisering som involverer reaksjoner mellom nøytrale atomer eller molekyler.[14][15] Prosessen er oppkalt etter den nederlandske fysikeren Frans Michel Penning som først rapporterte om den i 1927.[16] Penning-ionisering innebærer en reaksjon mellom et gassfase-eksistert-atom eller molekyl G*og et målmolekyl M som resulterer i dannelsen av en radikal molekylær kation M+., et elektron e−,og et nøytralt gassmolekyl G:[17]

 

Penningionisering skjer når målmolekylet har et ioniseringspotensial som er lavere enn den indre energien til det eksiterte tilstandsatomet eller molekylet.

Assosiativ Penning ionisering kan fortsette via

 

Overflate Penning ionisering (også kjent som Auger deexcitation) refererer til interaksjonen av den eksiterte tilstand-gass med en bulk flaten S, noe som resulterer i frigjøring av en elektron ifølge

 .

Ion feste rediger

Ion-feste ionisering ligner kjemisk ionisering der et kation er festet til analytmolekylet i en reaktiv kollisjon:

 

Hvor M er analytmolekylet, X+ er kationet og A er en ikke-reagerende kollisjonspartner.[18]

I en radioaktiv ionekilde, for eksempel et lite stykke radioaktivt materiale 63Ni eller 241Am, brukes til å ionisere en gass.[trenger referanse] Dette brukes i ioniseringsrøykdetektorer og ionmobilitetsspektrometre.

Gass-utladnings ionekilder rediger

 
NASAs NEXT (ion thruster) romfartøy fremdriftssystem

Disse ionekildene bruker en plasmakilde eller elektrisk utladning for å skape ioner.

Induktivt koblet plasma rediger

Ioner kan opprettes i et induktivt koblet plasma, som er en plasmakilde der energien tilføres av elektrisk strøm som produseres ved elektromagnetisk induksjon, det vil si ved tidsvarierende magnetfelt.[19]

Mikrobølge-indusert plasma rediger

Mikrobølge indusert plasma ionekilder er i stand til spennende elektrodeløs gassutladning for å skape ioner for sporelement-massespektrometri.[20][21] Mikrobølgeplasma er en type plasma som har høyfrekvent elektromagnetisk stråling i GHz-området. Hvis de brukes i overflatebølge-vedvarende modus, er de spesielt godt egnet til å generere store arealplasmaer med høy plasmadensitet. Hvis de begge er i overflatebølge- og resonatormodus, kan de utvise en høy grad av romlig lokalisering. Dette gjør det mulig å romlig skille plasseringen av plasmagenerasjoner fra stedet for overflatebehandling. En slik separasjon (sammen med et passende gasstrømningsskjema) kan bidra til å redusere den negative effekten som partikler frigjort fra et bearbeidet substrat kan ha på plasmakjemi i gassfasen.

ECR-ionekilde rediger

ECR-ionekilden benytter seg av elektronsyklotronresonansen for å ionisere et plasma. Mikrobølger injiseres i et volum med frekvensen som tilsvarer elektronsyklotronresonansen, definert av magnetfeltet som påføres et område inne i volumet. Volumet inneholder en lavtrykksgass.

Glødutladning rediger

Ioner kan opprettes i en elektrisk glødeutladning. En glødeutladning er et plasma dannet av passering av elektrisk strøm gjennom en lavtrykksgass. Den opprettes ved å påføre en spenning mellom to metallelektroder i et evakuert kammer som inneholder gass. Når spenningen overstiger en viss verdi, kalt slående spenning, danner gassen et plasma.

En duoplasmatron er en type glødeavgivelseskilde som består av en katode (varm katode eller kald katode) som produserer et plasma som brukes til å ionisere en gass.[1][22] Duoplasmatrons kan produsere positive eller negative ioner.[23] Duoplasmatrons brukes til sekundær ionemassespektrometri,[24][25] ionestråleetsing og høyenergifysikk.[26]

Flytende etterglød rediger

I et flytende etterglød dannes ioner i en strøm av inert gass, typisk helium eller argon.[27][28][29] Reagenser tilsettes nedstrøms for å skape ioneprodukter og studere reaksjonshastigheter. Flytende etterglød massespektrometri brukes til sporgassanalyse[30] for organiske forbindelser.[31]

Gnistionisering rediger

Utdypende artikkel: Gnistionisering

Elektrisk gnistionisering brukes til å produsere gassfaseioner fra en fast prøve. Når det er integrert i et massespektrometer, blir hele instrumentet referert til som et gnistioniseringsmassespektrometer eller som et gnistkildemassespektrometer (SSMS).[32]

En lukket drivionskilde bruker et radielt magnetfelt i et ringformet hulrom for å begrense elektroner for ionisering av en gass. De brukes til ionimplantasjon og til romfremdrift (Hall-effekt-thrustere).

Fotoionisering rediger

Utdypende artikkel: Fotoionisering

Fotoionisering er ioniseringsprosessen der et ion dannes fra samspillet mellom et foton og et atom eller molekyl.[33]

Flerfotonionisering rediger

I flerfotonionisering (MPI) kan flere fotoner av energi under ioniseringsterskelen faktisk kombinere energiene sine for å ionisere et atom.

Resonansforbedret multiphotonionisering (REMPI) er en form for MPI der en eller flere av fotonene får tilgang til en bundet-bundet overgang som er resonans i atomet eller molekylet som blir ionisert.

Atmosfærisk trykk fotoionisering rediger

Atmosfærisk trykk fotoionisering bruker en kilde til fotoner, vanligvis en vakuum UV (VUV) lampe, for å ionisere analytten med en enkelt foton ioniseringsprosess. Analogt med andre atmosfæriske trykkionekilder, blir en spray med løsemiddel oppvarmet til relativt høye temperaturer (over 400 grader celsius) og sprayet med høye strømningshastigheter av nitrogen for å oppløse den. Den resulterende aerosolen utsettes for UV-stråling for å danne ioner. Atmosfærisk trykk laserionisering bruker UV-laser lyskilder for å ionisere analytten via MPI.

Desorpsjon ionisering rediger

Feltdesorpsjon rediger

Feltdesorpsjon (FI) refererer til en ionekilde der et høypotensialt elektrisk felt påføres en emitter med en skarp overflate, for eksempel et barberblad, eller mer vanlig, et filament som små "kinnskjegg" har dannet seg fra.[34] Dette resulterer i et veldig høyt elektrisk felt som kan resultere i ionisering av gassformige molekyler i analytten. Massespektre produsert av FI har liten eller ingen fragmentering. De domineres av molekylære radikale kationer  .Og sjeldnere protonerte molekyler  .

Partikkelbombardement rediger

Rask atombombardement rediger

Partikkelbombardement med atomer kalles hurtig atombombardering (FAB) og bombardement med atom- eller molekylære ioner kalles sekundær ionemassespektrometri (SIMS).[35] Fisjoneringsfragmentionisering bruker ioniske eller nøytrale atomer dannet som et resultat av kjernefisjonering av et passende nuklid, for eksempel Californium-isotopen 252Cf.

I FAB blandes analyttene med et ikke-flyktig kjemisk beskyttelsesmiljø som kalles en matrise og bombes under vakuum med en atomerstråle med høy energi (4000 til 10.000 elektronvolt).[36] Atomer er vanligvis fra en inert gass som argon eller xenon. Vanlige matriser inkluderer glyserol, tioglyserol, 3-nitrobenzylalkohol (3-NBA), 2-nitrofenyloktyleter, sulfolan, dietanolamin og trietanolamin. Denne teknikken ligner på sekundær ionemassespektrometri og plasma desorpsjonsmassespektrometri.

Sekundær ionisering rediger

Utdypende artikkel: Sekundær ionemassespektrometri

Sekundær ionemassespektrometri (SIMS) brukes til å analysere sammensetningen av faste overflater og tynne filmer ved å sputtere overflaten av prøven med en fokusert primær ionstråle, samle og analysere utkastede sekundære ioner. Masse/ladningsforholdene til disse sekundære ionene måles med et massespektrometer for å bestemme den elementære, isotopiske eller molekylære sammensetningen av overflaten til en dybde på 1 til 2 nm.

I en flytende metallionekilde (LMIS) oppvarmes et metall (vanligvis gallium) til flytende tilstand og tilveiebringes på enden av en kapillær eller en nål. Deretter dannes en Taylor-kjegle under påføring av et sterkt elektrisk felt. Etter hvert som kjeglespissen blir skarpere, blir det elektriske feltet sterkere, til ioner produseres ved feltfordampning. Disse ionekildene brukes spesielt i ionimplantasjon eller i fokuserte ionestråleinstrumenter.

Plasmasdesorpsjonsionisering rediger

 
Skjematisk fremstilling av et plasmadesorpsjons-flyvetidmassespektrometer.

Plasmadesorpsjonsionisering massespektrometri (PDMS), også kalt fisjon fragment ionisering, er en massespektrometri teknikk der ionisering av materiale i en fast prøve oppnås ved å bombardere den med ioniske eller nøytrale atomer dannet som et resultat av kjernefisjonering av et passende nuklid, typisk californium-isotopen 252Cf.[37][38]

Laserdesorpsjonsionisering rediger

 
Diagram over en MALDI-ionekilde

Matriseassistert laserdesorpsjon/ionisering (MALDI) er en myk ioniseringsteknikk. Prøven blandes med et matriksmateriale. Ved mottak av en laserpuls absorberer matrisen laserenergien, og det antas at primært matrisen desorberes og ioniseres (ved tilsetning av et proton) av denne hendelsen. Analyttmolekylene desorberes også. Matrisen antas da å overføre proton til analytmolekylene (f.eks. Proteinmolekyler), og dermed lade analytten.

Overflateassistert laserdesorpsjon/ionisering rediger

Overflate-assistert laserdesorpsjon/ionisering (SALDI) er en mykt laser desorpsjon teknikk som brukes for å analysere biomolekyler ved massespektrometri.[39][40] I det første foraøket brukte den grafittmatrise.[39] For øyeblikket blir laserdesorpsjon/ioniseringsmetoder som bruker andre uorganiske matriser, som nanomaterialer, ofte sett på som SALDI-varianter. En relatert metode kalt "ambient SALDI" - som er en kombinasjon av konvensjonell SALDI med omgivende massespektrometri som inkluderer DART-ionekilden - har også blitt demonstrert.[41]

Overflateforbedret laserdesorpsjon/ionisering rediger

Overflateforbedret laserdesorpsjon/ionisering (SELDI) er en variant av MALDI som brukes til analyse av proteinblandinger som bruker et mål modifisert for å oppnå biokjemisk affinitet med analytforbindelsen.[42]

Desorpsjonsionisering på silisium rediger

Desorpsjonsionisering på silisium (DIOS) refererer til laserdesorpsjon/ionisering av en prøve avsatt på en porøs silisiumoverflate.[43]

Smalley kilde rediger

En klyngekilde med laserdamp produserer ioner ved bruk av en kombinasjon av laserdesorpsjonionisering og supersonisk ekspansjon.[44] Smalley-kilden (eller Smalley-klyngekilden)[45] ble utviklet av Richard Smalley ved Rice University på 1980-tallet og var sentral for oppdagelsen av fullerener i 1985.[46][47]

Aerosolionisering rediger

I aerosolmassespektrometri med flyvetid-analyse, blir faste aerosolpartikler ekstrahert fra atmosfæren i mikrometer størrelse desorbert og ionisert av en nøyaktig tidsbestemt laserpuls når de passerer gjennom sentrum av en flyvetid-ion-ekstrakter.[48][49]

Sprayionisering rediger

 
Atmosfærisk trykk kjemisk ioniseringskilde

Sprayioniseringsmetoder involverer dannelse av aerosolpartikler fra en væskeoppløsning og dannelse av bare ioner etter fordampning av løsemiddel.[50]

Løsemiddel-assistert ionisering (SAI) er en metode der ladede dråper produseres ved å introdusere en løsning som inneholder analyt i et oppvarmet innløpsrør av et massespektrometer for ionisering ved atmosfærisk trykk. Akkurat som ved elektrosprayionisering (ESI), produserer desolvasjon av de ladede dråpene multipladdede analytioner. Flyktige og ikke-flyktige forbindelser analyseres av SAI, og det kreves ikke høyspenning for å oppnå følsomhet som er sammenlignbar med ESI.[51] Påføring av en spenning til løsningen som kommer inn i det varme inntaket gjennom en død dødvolumstilkobling som er koblet til smeltet silisiumrør, produserer ESI-lignende massespektre, men med høyere følsomhet.[52] Innløpsrøret til massespektrometeret blir ionekilden.

Termisk ionisering rediger

Termisk ionisering (også kjent som overflateionisering eller kontaktionisering) innebærer sprøyting av fordampede, nøytrale atomer på en varm overflate, hvorfra atomene fordamper igjen i ionisk form. For å generere positive ioner, skal atomarten ha lav ioniseringsenergi, og overflaten skal ha en høy arbeidsfunksjon. Denne teknikken er mest egnet for alkaliske atomer (Li, Na, K, Rb, Cs) som har lav ioniseringsenergi og lett fordampes.[53]

For å generere negative ioner, bør atomarten ha en høy elektronaffinitet, og overflaten skal ha en lav arbeidsfunksjon. Denne andre tilnærmingen er mest egnet for halogenatomer Cl, Br, I, At.[54]

Omgivende ionisering rediger

 
Direkte analyse i sanntids ioniseringskilde for omgivelser

I omgivende ionisering dannes ioner utenfor massespektrometeret uten prøveforberedelse eller separasjon.[55][56][57] Ioner kan dannes ved ekstraksjon i ladede elektrospraydråper, termisk desorbert og ionisert ved kjemisk ionisering, eller laser desorbert eller ablert og postionisert før de kommer inn i massespektrometeret.

Fast-væske-ekstraksjonsbasert omgivende ionisering bruker en ladet spray for å lage en væskefilm på prøveoverflaten.[56][58] Molekyler på overflaten ekstraheres i løsningsmidlet. Handlingen til de primære dråpene som treffer overflaten, produserer sekundære dråper som er kilden til ioner for massespektrometeret. Desorpsjon elektrosprayionisering (DESI) bruker en elektrospraykilde for å lage ladede dråper som er rettet mot en fast prøve noen få millimeter til noen få centimeter unna. De ladede dråpene henter prøven gjennom interaksjon med overflaten og danner deretter høyt ladede ioner som kan samples i et massespektrometer.[59]

Plasma-basert omgivende ionisering er basert på en elektrisk utladning i en flytende gass som produserer metastabile atomer og molekyler og reaktive ioner. Varme brukes ofte for å hjelpe til med desorpsjonen av flyktige arter fra prøven. Ioner dannes ved kjemisk ionisering i gassfasen. En direkte analyse i sanntidskilde fungerer ved å eksponere prøven for en tørr gasstrøm (vanligvis helium eller nitrogen) som inneholder langvarige elektroniske eller vibronisk eksiterte nøytrale atomer eller molekyler (eller "metastabler"). Eksiterte tilstander dannes vanligvis i DART-kilden ved å skape en glødeavgivelse i et kammer som gassen strømmer gjennom. En lignende metode kalt atmosfærisk faststoffanalysesonde [ASAP] bruker den oppvarmede gassen fra ESI- eller APCI-prober for å fordampe prøven som er plassert på et smeltepunktrør satt inn i en ESI/APCI-kilde. Ionisering skjer av APCI.

Laserbasert omgivende ionisering er en totrinnsprosess der en pulserende laser brukes til å desorbere eller ablate materiale fra en prøve, og materialets plume samhandler med en elektrospray eller plasma for å skape ioner. Elektrosprayassistert laserdesorpsjon/ionisering (ELDI) bruker en 337 nm UV-laser[60] eller 3 µm infrarød laser[61] for å desorbere materiale til en elektrospraykilde. Matriseassistert laserdesorpsjonselektrosprayionisering (MALDESI)[62] er en ioniseringskilde for atmosfæretrykk for generering av multipladdede ioner. En ultrafiolett eller infrarød laser blir rettet mot en fast eller væskeprøve som inneholder analytten av interesse og matriksdesorberende nøytrale analytmolekyler som ioniseres ved interaksjon med elektrosprayede løsningsmiddeldråper som genererer mangeladede ioner. Laserablasjon elektrosprayionisering (LAESI) er en omgivende ioniseringsmetode for massespektrometri som kombinerer laserablasjon fra en midtinfrarød (midt-IR) laser med en sekundær elektrosprayioniseringsprosess (ESI).

Referanser rediger

  1. ^ a b Handbook of ion sources. Boca Raton, Fla.: CRC Press. 1995. ISBN 0-8493-2502-1. OCLC 31938383. 
  2. ^ The physics and technology of ion sources (2nd, rev. and extended ed utg.). Weinheim: Wiley-VCH. 2004. ISBN 3-527-40410-4. OCLC 85820999. 
  3. ^ Beyer, H. F. (1997). X-ray radiation of highly charged ions. Berlin: Springer. ISBN 3-540-63185-2. OCLC 37156201. 
  4. ^ Hunt, Donald F.; Crow, Frank W. (1. november 1978). «Electron capture negative ion chemical ionization mass spectrometry». Analytical Chemistry. 13 (engelsk). 50: 1781–1784. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac50035a017. Besøkt 10. mars 2021. 
  5. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «electron capture detector in gas chromatography». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.e01981. Besøkt 10. mars 2021. 
  6. ^ Munson, M. S. B.; Field, F. H. (Juni 1966). «Chemical Ionization Mass Spectrometry. I. General Introduction». Journal of the American Chemical Society. 12 (engelsk). 88: 2621–2630. ISSN 0002-7863. doi:10.1021/ja00964a001. Besøkt 10. mars 2021. 
  7. ^ Hoffmann, Edmond de (2001). Mass spectrometry : principles and applications. (2nd ed. utg.). Chichester: Wiley. s. 14. ISBN 0-471-48566-7. OCLC 46683947. 
  8. ^ International Union of Pure and Applied Chemistry. "{{{tittel}}}". Compendium of Chemical Terminology, internettversjon.
  9. ^ International Union of Pure and Applied Chemistry. "{{{tittel}}}". Compendium of Chemical Terminology, internettversjon. C01044
  10. ^ Klucharev, A. N. (1993), «Chemi-ionization processes», Physics-Uspekhi 36 (6): 486–512, Bibcode 1993PhyU...36..486K, DOI:10.1070/PU1993v036n06ABEH002162 
  11. ^ International Union of Pure and Applied Chemistry. "{{{tittel}}}". Compendium of Chemical Terminology, internettversjon.
  12. ^ * «Theory of associative ionization». Physical Review A. 37 (8): 2916–2933. April 1988. Bibcode:1988PhRvA..37.2916J. PMID 9900022. doi:10.1103/PhysRevA.37.2916. 
  13. ^ Cohen, James S. (1976). «Multistate curve-crossing model for scattering: Associative ionization and excitation transfer in helium». Physical Review A. 13 (1): 99–114. Bibcode:1976PhRvA..13...99C. doi:10.1103/PhysRevA.13.99. 
  14. ^ «Cold atomic collisions: coherent control of penning and associative ionization». Phys. Rev. Lett. 97 (19): 193202. 2006. Bibcode:2006PhRvL..97s3202A. PMID 17155624. arXiv:physics/0610131  . doi:10.1103/PhysRevLett.97.193202. 
  15. ^ «Atmospheric-pressure Penning ionization of aliphatic hydrocarbons». Rapid Commun. Mass Spectrom. 20 (21): 3213–22. 2006. Bibcode:2006RCMS...20.3213H. PMID 17016831. doi:10.1002/rcm.2706. 
  16. ^ Penning, F. M. Die Naturwissenschaften, 1927, 15, 818. Über Ionisation durch metastabile Atome.
  17. ^ International Union of Pure and Applied Chemistry. "{{{tittel}}}". Compendium of Chemical Terminology, internettversjon.
  18. ^ Selvin, P. Christopher; Fujii, Toshihiro (2001). «Lithium ion attachment mass spectrometry: Instrumentation and features». Review of Scientific Instruments. 72 (5): 2248. Bibcode:2001RScI...72.2248S. doi:10.1063/1.1362439. 
  19. ^ A. Montaser og D. W. Golightly (1992). Inductively Coupled Plasmas in Analytical Atomic Spectrometry. New York: VCH Publishers, Inc. 
  20. ^ Okamoto, Yukio (1994). «High-sensitivity microwave-induced plasma mass spectrometry for trace element analysis». Journal of Analytical Atomic Spectrometry. 7 (engelsk). 9: 745. ISSN 0267-9477. doi:10.1039/ja9940900745. Besøkt 10. mars 2021. 
  21. ^ Douglas, D. J.; French, J. B. (1. januar 1981). «Elemental analysis with a microwave-induced plasma/quadrupole mass spectrometer system». Analytical Chemistry. 1 (engelsk). 53: 37–41. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac00224a011. Besøkt 10. mars 2021. 
  22. ^ Lejeune, C. (April 1974). «Theoretical and experimental study of the duoplasmatron ion source». Nuclear Instruments and Methods. 3 (engelsk). 116: 417–428. doi:10.1016/0029-554X(74)90821-0. Besøkt 10. mars 2021. 
  23. ^ Aberth, William; Peterson, James R. (Juni 1967). «Characteristics of a Low Energy Duoplasmatron Negative Ion Source». Review of Scientific Instruments. 6 (engelsk). 38: 745–748. ISSN 0034-6748. doi:10.1063/1.1720882. Besøkt 10. mars 2021. 
  24. ^ Coath, C. D.; Long, J. V. P. (Februar 1995). «A high‐brightness duoplasmatron ion source for microprobe secondary‐ion mass spectrometry». Review of Scientific Instruments. 2 (engelsk). 66: 1018–1023. ISSN 0034-6748. doi:10.1063/1.1146038. Besøkt 10. mars 2021. 
  25. ^ Mahoney, Christine M. (2013). Cluster secondary ion mass spectrometry : principles and applications. Hoboken, New Jersey: Wiley. s. 65. ISBN 978-1-118-58933-5. OCLC 841914445. 
  26. ^ Humphries, Stanley, Jr. (2013). Charged particle beams (Dover ed utg.). Mineola, New York: Dover Publications, Inc. s. 309. ISBN 978-0-486-31585-0. OCLC 853622650. 
  27. ^ Blaustein, Bernard D., red. (1. juni 1969). Chemical Reactions in Electrical Discharges. Advances in Chemistry (engelsk). 80. WASHINGTON, D. C.: AMERICAN CHEMICAL SOCIETY. ISBN 978-0-8412-0081-4. doi:10.1021/ba-1969-0080.ch006. 
  28. ^ Ferguson, Eldon E. (Juli 1992). «A Personal history of the early development of the flowing afterglow technique for ion-molecule reaction studies». Journal of the American Society for Mass Spectrometry. 5 (engelsk). 3: 479–486. ISSN 1044-0305. doi:10.1016/1044-0305(92)85024-E. Besøkt 10. mars 2021. 
  29. ^ Bierbaum, Veronica M. (1. februar 2015). «Go with the flow: Fifty years of innovation and ion chemistry using the flowing afterglow». International Journal of Mass Spectrometry (engelsk). 377: 456–466. ISSN 1387-3806. doi:10.1016/j.ijms.2014.07.021. Besøkt 10. mars 2021. 
  30. ^ Smith, David; Španěl, Patrik (2005). «Selected ion flow tube mass spectrometry (SIFT-MS) for on-line trace gas analysis». Mass Spectrometry Reviews. 5 (engelsk). 24: 661–700. ISSN 1098-2787. doi:10.1002/mas.20033. Besøkt 10. mars 2021. 
  31. ^ Dhooghe, Frederik; Vansintjan, Robbe; Schoon, Niels; Amelynck, Crist (30. august 2012). «Studies in search of selective detection of isomeric biogenic hexen-1-ols and hexanal by flowing afterglow tandem mass spectrometry using [H 3 O] + and [NO] + reagent ions: MS/MS studies for selective detection of hexen-1-ols and hexanal». Rapid Communications in Mass Spectrometry. 16 (engelsk). 26: 1868–1874. doi:10.1002/rcm.6294. Besøkt 10. mars 2021. 
  32. ^ Beske, H. E.; Hurrle, A.; Jochum, K. P. (Januar 1981). «Part I. Principles of spark source mass spectrometry (SSMS)». Fresenius' Zeitschrift für analytische Chemie. 4 (engelsk). 309: 258–261. ISSN 0016-1152. doi:10.1007/BF00488596. Besøkt 10. mars 2021. 
  33. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «photoionization». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.p04620. Besøkt 10. mars 2021. 
  34. ^ Beckey, H.D (1969). Field ionization mass spectrometry. Research/Development. 
  35. ^ Williams, Dudley H.; Findeis, A. Frederick; Naylor, Stephen; Gibson, Bradford W. (April 1987). «Aspects of the production of FAB and SIMS mass spectra». Journal of the American Chemical Society. 7 (engelsk). 109: 1980–1986. ISSN 0002-7863. doi:10.1021/ja00241a013. Besøkt 10. mars 2021. 
  36. ^ Morris, Howard R.; Panico, Maria; Barber, Michael; Bordoli, Robert S.; Sedgwick, Robert D.; Tyler, Andrew (Juli 1981). «Fast atom bombardment: A new mass spectrometric method for peptide sequence analysis». Biochemical and Biophysical Research Communications. 2 (engelsk). 101: 623–631. doi:10.1016/0006-291X(81)91304-8. Besøkt 10. mars 2021. 
  37. ^ Macfarlane, R.; Torgerson, D. (5. mars 1976). «Californium-252 plasma desorption mass spectroscopy». Science. 4230 (engelsk). 191: 920–925. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.1251202. Besøkt 10. mars 2021. 
  38. ^ Hilf, E. R. (29. juli 1993). «Approaches to plasma desorption mass spectrometry by some theoretical physics concepts». International Journal of Mass Spectrometry and Ion Processes (engelsk). 126: 25–36. ISSN 0168-1176. doi:10.1016/0168-1176(93)80067-O. Besøkt 10. mars 2021. 
  39. ^ a b Sunner, Jan.; Dratz, Edward.; Chen, Yu-Chie. (1. desember 1995). «Graphite surface-assisted laser desorption/ionization time-of-flight mass spectrometry of peptides and proteins from liquid solutions». Analytical Chemistry. 23. 67: 4335–4342. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac00119a021. Besøkt 10. mars 2021. 
  40. ^ Dattelbaum, Andrew M; Iyer, Srinivas (Februar 2006). «Surface-assisted laser desorption/ionization mass spectrometry». Expert Review of Proteomics. 1 (engelsk). 3: 153–161. ISSN 1478-9450. doi:10.1586/14789450.3.1.153. Besøkt 10. mars 2021. 
  41. ^ Zhang, Jialing; Li, Ze; Zhang, Chengsen; Feng, Baosheng; Zhou, Zhigui; Bai, Yu; Liu, Huwei (3. april 2012). «Graphite-Coated Paper as Substrate for High Sensitivity Analysis in Ambient Surface-Assisted Laser Desorption/Ionization Mass Spectrometry». Analytical Chemistry. 7 (engelsk). 84: 3296–3301. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac300002g. Besøkt 10. mars 2021. 
  42. ^ Tang, Ning; Tornatore, Pete; Weinberger, Scot R. (2004). «Current developments in SELDI affinity technology». Mass Spectrometry Reviews. 1 (engelsk). 23: 34–44. ISSN 0277-7037. doi:10.1002/mas.10066. Besøkt 10. mars 2021. 
  43. ^ Wei, Jing; Buriak, Jillian M.; Siuzdak, Gary (Mai 1999). «Desorption–ionization mass spectrometry on porous silicon». Nature. 6733 (engelsk). 399: 243–246. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/20400. Besøkt 10. mars 2021. 
  44. ^ Duncan, Michael A. (April 2012). «Invited Review Article: Laser vaporization cluster sources». Review of Scientific Instruments. 4 (engelsk). 83: 041101. ISSN 0034-6748. doi:10.1063/1.3697599. Besøkt 10. mars 2021. 
  45. ^ Laser ablation and desorption. San Diego: Academic Press. 1998. s. 628–. ISBN 978-0-12-475975-6. OCLC 316567466. 
  46. ^ Smalley, Richard E. (1. juli 1997). «Discovering the fullerenes». Reviews of Modern Physics. 3 (engelsk). 69: 723–730. ISSN 0034-6861. doi:10.1103/RevModPhys.69.723. Besøkt 10. mars 2021. 
  47. ^ Johnston, R. L. (2002). Atomic and molecular clusters. London: Taylor & Francis. s. 150. ISBN 978-0-7484-0930-3. OCLC 276789666. 
  48. ^ Carson, Peter G.; Neubauer, Kenneth R.; Johnston, Murray V.; Wexler, Anthony S. (Juni 1995). «On-line chemical analysis of aerosols by rapid single-particle mass spectrometry». Journal of Aerosol Science. 4 (engelsk). 26: 535–545. doi:10.1016/0021-8502(94)00133-J. Besøkt 10. mars 2021. 
  49. ^ Guazzotti, S.A.; Coffee, K.R.; Prather, K.A. (September 2000). «Real time monitoring of size-resolved single particle chemistry during INDOEX-IFP 99». Journal of Aerosol Science (engelsk). 31: 182–183. doi:10.1016/S0021-8502(00)90189-7. Besøkt 10. mars 2021. 
  50. ^ Dass, Chhabil (2007). Fundamentals of contemporary mass spectrometry. Hoboken, N.J.: Wiley-Interscience. s. 45–57. ISBN 978-0-470-11849-8. OCLC 132719366. 
  51. ^ Pagnotti, Vincent S.; Chubatyi, Nicholas D.; McEwen, Charles N. (Juni 2011). «Solvent Assisted Inlet Ionization: An Ultrasensitive New Liquid Introduction Ionization Method for Mass Spectrometry». Analytical Chemistry. 11 (engelsk). 83: 3981–3985. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac200556z. Besøkt 10. mars 2021. 
  52. ^ Pagnotti, Vincent S.; Chakrabarty, Shubhashis; Harron, Andrew F.; McEwen, Charles N. (7. august 2012). «Increasing the Sensitivity of Liquid Introduction Mass Spectrometry by Combining Electrospray Ionization and Solvent Assisted Inlet Ionization». Analytical Chemistry. 15 (engelsk). 84: 6828–6832. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac3014115. Besøkt 10. mars 2021. 
  53. ^ Alton, G. D. (Juli 1988). «Characterization of a cesium surface ionization source with a porous tungsten ionizer. I». Review of Scientific Instruments. 7 (engelsk). 59: 1039–1044. ISSN 0034-6748. doi:10.1063/1.1139776. Besøkt 10. mars 2021. 
  54. ^ «A Negative-Surface Ionization for Generation of Halogen Radioactive Ion Beams» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 20. januar 2014. 
  55. ^ Cooks, R. G. (17. mars 2006). «Ambient Mass Spectrometry». Science. 5767 (engelsk). 311: 1566–1570. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.1119426. Besøkt 10. mars 2021. 
  56. ^ a b Monge, María Eugenia; Harris, Glenn A.; Dwivedi, Prabha; Fernández, Facundo M. (10. april 2013). «Mass Spectrometry: Recent Advances in Direct Open Air Surface Sampling/Ionization». Chemical Reviews. 4 (engelsk). 113: 2269–2308. ISSN 0009-2665. doi:10.1021/cr300309q. Besøkt 10. mars 2021. 
  57. ^ Huang, Min-Zong; Yuan, Cheng-Hui; Cheng, Sy-Chyi; Cho, Yi-Tzu; Shiea, Jentaie (Juni 2010). «Ambient Ionization Mass Spectrometry». Annual Review of Analytical Chemistry. 1 (engelsk). 3: 43–65. ISSN 1936-1327. doi:10.1146/annurev.anchem.111808.073702. Besøkt 10. mars 2021. 
  58. ^ Badu-Tawiah, Abraham K.; Eberlin, Livia S.; Ouyang, Zheng; Cooks, R. Graham (April 2013). «Chemical Aspects of the Extractive Methods of Ambient Ionization Mass Spectrometry». Annual Review of Physical Chemistry. 1 (engelsk). 64: 481–505. ISSN 0066-426X. doi:10.1146/annurev-physchem-040412-110026. Besøkt 10. mars 2021. 
  59. ^ Takáts, Zoltán; Wiseman, Justin M.; Cooks, R. Graham (Oktober 2005). «Ambient mass spectrometry using desorption electrospray ionization (DESI): instrumentation, mechanisms and applications in forensics, chemistry, and biology». Journal of Mass Spectrometry. 10 (engelsk). 40: 1261–1275. ISSN 1076-5174. doi:10.1002/jms.922. Besøkt 10. mars 2021. 
  60. ^ Shiea, Jentaie; Huang, Min-Zon; HSu, Hsiu-Jung; Lee, Chi-Yang; Yuan, Cheng-Hui; Beech, Iwona; Sunner, Jan (2005). «Electrospray-assisted laser desorption/ionization mass spectrometry for direct ambient analysis of solids». Rapid Communications in Mass Spectrometry. 24 (engelsk). 19: 3701–3704. ISSN 1097-0231. doi:10.1002/rcm.2243. Besøkt 10. mars 2021. 
  61. ^ Peng, Ivory X.; Ogorzalek Loo, Rachel R.; Margalith, Eli; Little, Mark W.; Loo, Joseph A. (2010). «Electrospray-assisted laser desorption ionization mass spectrometry (ELDI-MS) with an infrared laser for characterizing peptides and proteins». The Analyst. 4 (engelsk). 135: 767. ISSN 0003-2654. doi:10.1039/b923303b. Besøkt 10. mars 2021. 
  62. ^ Sampson, Jason S.; Hawkridge, Adam M.; Muddiman, David C. (Desember 2006). «Generation and detection of multiply-charged peptides and proteins by matrix-assisted laser desorption electrospray ionization (MALDESI) fourier transform ion cyclotron resonance mass spectrometry». Journal of the American Society for Mass Spectrometry. 12 (engelsk). 17: 1712–1716. ISSN 1044-0305. doi:10.1016/j.jasms.2006.08.003. Besøkt 10. mars 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ionekilde&oldid=24208063»