Hydro Energi

Hydro Energi AS, tidligere Aktieselskabet Rjukanfos og Norsk Hydro Produksjon AS, er et kraftselskap i Hydro-konsernet. Selskapet eier helt eller delvis eller er operatør for kraftverk i Telemark, Sogn, Odda, Suldal og Vennesla.

Hydro Energi AS
Såheim hydropower station in Rjukan.jpg
Såheim kraftverk i Telemark.
Offisielt navnHydro Energi AS
Tidligere navnAktieselskabet Rjukanfos (1903–?)
Norsk Hydro Produksjon AS (?–2013)
Org.formAksjeselskap
Org.nummer930 187 240
BransjeKraftindustri
Etablert30. april 1903
MorselskapNorsk Hydro
Datterselskap Røldal-Suldal Kraft (91 %)
LandNorge
«Rjukanfos» omdirigeres hit. For fossene, se Rjukanfossen og Rjukanfossen (Åmli). For jernbaneferga, se DF «Rjukanfos».

HistorieRediger

Aktieselskabet Rjukanfos ble stiftet 30. april 1903 med mål om å bygge ut kraftressursene i Rjukanfossen og elva Måna. Bak selskapet stod Sam Eyde sammen med andre norske og svenske investorer. Senere ble det et datterselskap av Norsk Hydro.[1]

I 1904 begynte selskapet å planlegge en bruksjernbane mellom Vestfjorddalen og Notodden for å muliggjøre transport av varer ut og inn for den planlagte industriutbyggingen på stedet som senere ble kjent som Rjukan.[2] Ansvaret for utbygging og drift av banestrekningen ble i 1907 overført til det nyopprettede selskapet Norsk Transportaktieselskab,[3] og åpningen av «Rjukanbanene» (Vestfjorddalsbanen, Tinnsjøfergene og Tinnosbanen) fant sted i 1909.

Norsk Hydros industriutbygging i Vestfjorddalen med tilhørende transportåre ble i utgangspunktet startet sammen med en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik gjennom de såkalte «Rjukanselskapene», Norsk Kraftaktieselskab og A/S De Norske Salpeterverker. Samarbeidet med tyskerne skulle vise seg å ikke fungere, og allerede i oktober 1911 ble de løst ut, mens det som tidligere hørte inn under Rjukanselskapene ble overført til Norsk Hydro og dets datterselskaper.[3] Rjukan Salpeterfabriker var opprinnelig organisert som et eget datterselskap, A/S Rjukan Salpeterværk, underlagt De Norske Salpeterverker. Selskapet ble opprettholdt som et datterselskap av Norsk Hydro noen år etter 1911, men ble i 1915 likvidert, og hele industrien på Rjukan ble overført til Rjukanfos.[4]

Eidanger Salpeterfabriker på Herøya i Porsgrunn ble etablert på slutten av 1920-tallet for framstilling av ferdigprodukter nærmest mulig en utskipningshavn. Byggingen av den første fabrikken på området, en kalksalpeterfabrikk, ble påbegynt 1. februar 1928. I januar 1951 ble nabobedriften, Herøya Elektrokjemiske Fabrikker AS (HEFA), overtatt av selskapet.[5]

Etter omtrent to års byggetid ble Glomfjord Salpeterfabriker i Glomfjord i Meløy satt igang 1. juli 1949 for produksjon av ammoniakk for videre bearbeidelse på Herøya, mens en ny fabrikk for produksjon av fullgjødsel og kalksalpeter ble satt i drift høsten 1955.[6]

Selskapet endret på et tidspunkt navn til Norsk Hydro Produksjon AS.[trenger referanse]

I juli 2013 kjøpte selskapet alle aksjene i AS Vigelands Brug og Vigeland Metal Refinery AS, som senere ble fusjonert til Hydro Vigelands Brug AS. 30. oktober 2013 endret selskapet igjen navn til Hydro Energi AS.[7]

ProduksjonsanleggRediger

Kraftverkene i Telemark

Hydro Energi er operatør og eier av alle kraftverkene unntatt Svelgfoss, der Norsk Hydro eier 70,22 %, mens Skagerak Kraft eier resten.[8] Reguleringsanleggene opereres av Øst-Telemarkens Brukseierforening.[9]

Kraftverkene i Sogn

Hydro Aluminium er eier, mens Hydro Energi er operatør.[8]

Kraftverkene i Røldal-Suldal

Hydro Energi eier 45,21 %, mens Røldal-Suldal Kraft AS (RSK) eier resten. RSK eies igjen 91,26 % av Hydro Energi, resten av Statkraft. Hydro Energi er operatør.[9][10]

Hydro Vigelandsfoss AS

Hydro Energi er operatør.[8]

Skafså Kraftverk ANS

Hydro Energi eier 33 %, resten eies av Vest-Telemark Kraftlag, som også er operatør.[9]

Tidligere produksjonsanleggRediger

Kraftverk
Kjemiske fabrikker
Annet
  • Norsk Hydros Ekspediasjonsavdeling, Menstad[13][14]
  • Havnebanen Porsgrunn–Herøya, etablert oktober 1952[15]
  • Kjørholt kalksteinsbrudd, etablert 1929,[16] senere solgt til Norcem Brevik
  • Kinsedal labradorittbrudd[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 22
  2. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 25
  3. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 28
  4. ^ Olsen 1955, s. 182
  5. ^ Hydro 1959, s. 79–80
  6. ^ Hydro 1959, s. 99
  7. ^ «Årsberetning 2013». Hydro Energi AS. 28. mai 2014. 
  8. ^ a b c «Årsrapport 2016 – Kommentarer til virksomheten». Hydro Energi AS. 1. juni 2017. 
  9. ^ a b c «Årsrapport 2016 – Note 17: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Hydro Energi AS. 1. juni 2017. 
  10. ^ «Årsrapport 2016 – Note 10: Nærstående parter». Røldal-Suldal Kraft AS. 22. juni 2017. 
  11. ^ a b c «Årsrapport 2007 – Note 20: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Norsk Hydro Produksjon AS. 21. mai 2008. 
  12. ^ «Neverdalsåga». Statkraft. Besøkt 21. juni 2018. 
  13. ^ a b Hydro 1959, s. 11
  14. ^ Hydro 1959, s. 94
  15. ^ Hydro 1959, s. 91
  16. ^ Hydro 1959, s. 93

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hydro_Energi&oldid=21258443»