Huseby (Lier)

Huseby er en gård og et område i Lier i Buskerud. Europavei 18 og Drammenbanen går over området. Gården ligger på leirblandet sandjord på ei slette nordøst for Lierstrandas endepunkt Amtmannssvingen. I vest grenser området til Kjellstad og i nord ligger Linnes. I sør går gården helt til Drammensfjorden. Sankt Hallvard kom fra Huseby.

Huseby
Land		Norge
Huseby 59°45′40″N 10°16′16″Ø

Jernbanelinja over Huseby, der Spartabanen lå tidligere. Utsikt sørover.

Historie

Huseby og Linnes ble trolig ryddet som en gård i eldre jernalder med navnet Linnes. I yngre jernalder ble så gården delt i tre. Den delen der husene lå, fikk navnet Huseby (gammelnorsk Hùsabyr – gård med hus, bebyggelse), mens den nordre delen ble kalt Nordre eller Vestre Linnes og den søndre delen Søndre Linnes. Gården ble delt i Søndre og Nordre Huseby i midten av 1650-åra.

Huseby er kjent for to store gravhauger, hvorav Søndre og Nordre Huseby har hver sin på tunet. Mellom den nordre gravhaugen og Oslo-veien ligger det en gammel brønn; i gamle dager brukte Drammens-borgere å ta søndagsturer hit for å drikke av denne brønnen som skulle være helsebringende.

Sankt Hallvard

Hallvard Vebjørnsson vokste opp på Huseby gård på 1000-tallet. Av en historisk kilde betegnes han som en gudfryktig, godhjertet gutt. Det heter om han at da han en maidag i 1043 skulle krysse Drammensfjorden, beskyttet han en gravid kvinnelig trell som var forfulgt. Mennene som forfulgte kvinnen forsøkte å overtale Hallvard til å overlate henne til dem, men han nektet. Mennene ble rasende, skjøt og drepte Hallvard. Deretter drepte de kvinnen. For å skjule ugjerningene sine, senket de liket av Hallvard med en kvernstein bundet til halsen.

På tross av kvernsteinen, fløt liket til Hallvard opp til vannflaten. Han ble funnet og gitt en ærerik begravelse. Senere viste det seg jærtegn ved graven hans. På grunn av sine gjerninger, sin heltemodige død og jærtegnene ved graven hans, ble Hallvard Vebjørnsson kåret til helgen kort tid etter. Sankt Hallvard er blant annet Oslos skytshelgen.

Spartabanen

Idrettsforeningen Sparta kjøpte i 1919 grunn av Albert Opsahl på Huseby til anleggelse av fotballbane. Anlegget ble opparbeidet på dugnad og våren 1920 ble en grusbane og et klubbhus tatt i bruk. Under andre verdenskrig sluttet Sparta opp under idrettsstreiken og banen ble derfor pløyd opp av makthaverne under påskudd at det skulle dyrkes poteter. Etter krigen ble det besluttet å få anlegget i stand igjen og anlegge en gressbane. Sparta kjøpte tilleggsjord, og etter to års dugnadsinnsats sto gressbanen ferdig høsten 1947.

I begynnelsen av 1960-årene ble det kjent at NSB sine planer om utbygging av Drammenbanen innebar at jernbanetraseen ville gå tvers over Spartabanen. Etter at ekspropriering av banen ble vedtatt i 1962 fulgte en lang strid om erstatning. Saken ble tatt helt til Høyesterett. Der ble det inngått forlik og det ble bestemt at erstatningen skulle beregnes ut fra gjenskaffelsesverdi. I april 1970, åtte år etter eksproprieringen, fikk Sparta det endelige sluttoppgjøret for banen på 516 925 kroner og 49 øre.

Referanser

Autoritetsdata