Idrettsforeningen Sparta

Må ikke forveksles med Idrettslaget Sparta.

Idrettsforeningen Sparta var en idrettsforening fra Lierstranda som nå er en del av sammenslåingen IL Sparta/Bragerøen. Klubben tok sølv i NM i bandy i 1962.

Sparta
Idrettsforeningen Sparta
Nettside		www.spabra.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Hjemmebane		Spartabanen Lier stadion
Land		Norge
Hjemmedrakt Bortedrakt

Historie

«Sparta-nytt». Spartas medlemsavis, 1981

Idrettsforeningen Sparta ble stiftet 12. juni 1919 av Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Edvin Edvardsen, Juel Stokke, Bjarne Svendsen og Finn Becker. I årene før den formelle stiftelsen av klubben hadde idrettsinteresserte ungdommer, som drev med boksing, vært samlet under navnet Kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. De ble derfor enige om å døpe klubben Njord. Det ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak til Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert seriespill.

Søknaden om medlemskap i fotballforbundet ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra NFF, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite med vertikale striper med hvite bukser.

Sparta etablerte seg raskt som en samlende kraft for idrettsinteresserte på Lierstranda. Gutteklubben Olymp gikk inn i Sparta i 1925 og Lierstrandens Turnforening gjorde det samme i 1929. Arbeideridrettslaget Sprint, stiftet i 1932, holdt også til på Lierstranda og hadde grupper innen fotball, håndball, ski og miniatyrskyting. Spesielt håndballgruppa var aktiv. De fikk opparbeidet håndballbane på friluftsområdet Gilhusodden. Da Sprint med sine 150 medlemmer valgte å gå inn i Sparta i 1948, førte det til et oppsving for håndballsporten i Sparta. Klubben var aktiv i denne idretten i rundt 20 år før interessen langsomt dalte, og håndballen forsvant som tilbud.

Skisport eksisterte i større eller mindre grad som aktivitet i Sparta fra 1919 til 1983. I 1927 og 1928 ble det for eksempel lagt ned betydelig arbeid i å gjøre i stand hoppbakken Jordbærkollen. Det var høy arbeidsledighet på Lierstranda i disse årene, så ivrige medlemmer brukte mye tid på dugnadsarbeid i hoppbakken. I årene etter ble det arrangert flere skirenn her, blant annet med skikongen Thorleif Haug (som var fra området) til stede.

Kameratklubben

Kameratklubben var en bokseforening fra Lierstranda og regnes som forløperen til Idrettslaget Sparta/Bragerøen. I 1918 drev en gjeng gutter fra Lierstranda-området med boksing under ledelse av Rolf Amundsen. De kalte seg Kameratklubben. Etterhvert kom de inn i mer offisielle former, og sommeren 1919 ble det sammenkalt til konstituerende generalforsamling. Det ble vedtatt at man skulle ta opp fotball på programmet. Det ble også vedtatt at Kameratklubben var et upassende navn for et fotballag, og man tok derfor navnet Njord. Senere ble dette endret til Sparta.

Aktiviteten i krigsårene. Fra Sporty til Sparta

Under krigen støttet Sparta, i likhet med de fleste lokale klubber og utøvere, opp om den organiserte idrettsstreiken, og deltok ikke i aktiviteter i regi av den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble de fleste idrettsforeninger enten oppløst, lagt helt brakk eller drevet av nazistene. Dette førte til en stor mangel på organiserte aktiviteter for generasjonen som vokste opp under krigen. Løsningen ble gjerne uorganisert løkkefotball på diverse arenaer av variabel kvalitet, noe som etterhvert også resulterte i avtalte kamper mellom forskjellige lokale guttegjenger. På Lierstranda, Spartas kjerneområde, samlet mange gutter seg og kalte seg for «Lierstrandens guttelag». Dette mannskapet utgjorde noen år senere stammen i Spartas juniorlag når aktiviteten ble gjenopptatt etter frigjøringen.

Mot slutten av krigen skiftet de delvis organiserte ungdommene navn til Sporty, noe som førte til en solid administrativ forbedring. Det ble laget både medlemsbevis og klubblogo, i tillegg til at medlemsavisa Sporty-nytt ble distribuert i nærområdet på Lierstranda. I løpet av den korte perioden Sporty eksisterte arrangerte klubben skirenn i Stoppen-terrenget og hopprenn i Jordbærkollen. Hjemmekampene i fotball ble spilt på Brakerøyabanen eller Liungbanen. Den siste aktiviteten i Sportys regi var fotballkamper i pinsen 1945. Etter dette våknet idretts-Norge til liv igjen og Sporty ble oppløst til fordel for IF Sparta. Som en følge av at nesten hele Sporty-laget meldte seg inn i Sparta, fikk Sparta raskt etablert en god og bred junioravdeling i løpet av svært kort tid.

Baneproblematikken

Restene av Spartabanen på Huseby i Lier. Jernbanen skimtes i bakgrunnen.

Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta noen egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en lokal løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde av Albert Opsahl på Søndre Huseby gård. Etter en kollektiv dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og tyskerne pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.

Konflikten med NSB

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSBs planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape store komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Etter at ekspropriering av Spartabanen ble vedtatt i 1962 fulgte parallelt en kamp for erstatning og en jakt etter en egnet tomt for en ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Der ble det inngått forlik og det ble bestemt at erstatningen skulle beregnes ut fra gjenskaffelsesverdi. I april 1970, åtte år etter eksproprieringen, fikk Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516 925 kroner og 49 øre. Sterkt påtrykk på Lier kommune gjennom mange år førte til opprettelse av et nytt anlegg på Stoppen, nord for Høvik skole. Etter ti år uten hjemmebane for fotball kunne Sparta i 1972 ta i bruk Lier stadion. Ønsket om nytt klubbhus fikk foreningen derimot ikke oppfylt i disse årene, men de disponerte et lite klubbrom i garderobeanlegget da det sto ferdig i 1980.

Bandy

Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten. Spor etter bandyaktivitet i klubben finnes helt tilbake til 1921, da bandy (eller ishockey som sporten dengang ble kalt) var en ung idrett i Norge. Det ble spilt når isen la seg på Drammensfjorden, med heller primitivt utstyr: Krøllskøyter bundet fast på støvlene med fleskereimer og hjemmelagde køller.

I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen, og omtrent samtidig ble Brakerøyabanen anlagt. Spartas bandyaktivitet foregikk på Brakerøyabanen, en hjemmebane de forøvrig delte med nabo og rival Bragerøens Ballklubb. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot B.14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I 1947/48-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg. Resultatet kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien. Dette var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg ganske godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

Jubelsesongen 1961/1962

Spartas finalelag fra 1962. Lagoppstilling: 1. rekke fra venstre: Jan Johannessen, Ole Snarum, Nils Karlsen, Werner Blix, Hans Pedersen og Asbjørn Gulbrandsen. 2. rekke fra venstre: Arne Justad og Arvid Forsbom (ledere), Jarle Johannessen, Roar Larsen, Jan Gundersen, Svein Bårdsen, Bjørn Egil Korneliussen, Rolf Nilsen, Tore Arnesen, Ivar Magnussen, Sverre Pedersen (leder) og Erling Jensen (leder).

Sesongen 1961/62 vil for alltid stå igjen som den sterkeste i klubbens historie. Sparta vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill ville være avhengig av seier borte mot Sarpsborg i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var klubben klar for NM-finale. Den ble spilt 17. februar 1962 på Marienlyst stadion i Drammen med Strømsgodset som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hver sitt opptog med supportere, NRK TV overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne. Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle Steinar Pettersen skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten:

Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanligvis hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feilen ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene — og så slå til.

Svein Bårdsen kjempet det han kunne — men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år — det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen — som tok en masse skudd — men som også hadde sine for dristige fremstøt ut i feltet.

VG 12. februar 1962

		1. divisjon bandy 1961/62, pulje 1
1		Sparta	10	7	2	1	39	23	16
2		Sagene	10	6	3	1	39	16	15
3		Stabæk	10	7	1	2	31	24	15
4		Mjøndalen	10	3	3	4	19	22	9
5		Sarpsborg	10	2	1	7	25	35	5
6		Frigg	10	0	0	10	12	45	0

Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 1969/70. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap for Stabæk.

Sammenslåing med Bragerøen

På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya i forbindelse med utbyggingen av E18 på 1970-tallet opplevde både Sparta og naboklubben Bragerøens Ballklubb at rekrutteringen begynte å svikte. Det var også vanskelig å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til drift. Derfor valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Sammenslåingstanken hadde fått vind i seilene etter kontakt mellom de to klubbenes bandyavdelinger i 1982 angående felles satsing. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet initiativet hadde sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing.

Den 24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene og et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing. Resultatet ble IL Sparta/Bragerøen, en klubb med 613 medlemmer der man tilbød aktiviteter innen bandy, fotball og skisport. Før sammenslåingen hadde for øvrig Sparta 361 medlemmer, et fotballag i 6. divisjon og et bandylag i 3. divisjon.

Kampstatistikk

Sesong	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap
1946	28	14	5	9
1947	25	11	5	9
1948	21	12	2	7
1949	36	23	1	12
1950	36	13	7	16

Se også

• Bragerøens Ballklubb
• Sparta/Bragerøen

Kilder

• Haugen, Asbjørn (1952). Aktive fotballspillere, del 1. Oslo: Idrettsforlaget A/S. 
• Jacobsen, John W. (red). (2008). Det var denti'. Lierstranda. Lier: Lier Historielag. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted

Autoritetsdata