Bragerøens Ballklubb

Bragerøens Ballklubb (stiftet 4. september 1936) var et idrettslag fra Drammen som nå er en del av sammenslåingen IL Sparta/Bragerøen.

Bragerøen
Bragerøens Ballklubb
Nettside		http://www.spabra.no/
Idrettsgren(er)		Fotball bandy
Kallenavn		Bakgårn
Hjemmebane		Brakerøyabanen
Land		Norge
Hjemmedrakt Bortedrakt

Tidlig historie

Fjellheim skole. Klubbens stiftelsessted.

Bragerøens Ballklubb ble stiftet 4. september 1936 i gymsalen på Fjellheim skole av Olav Hansen (formann) Reidar Hansen, Reidar Nilsen, Ivar Christensen (kasserer), Reiulf Kvist, Birger Korneliussen (nestformann), Thorleif Jensrud, Thor Eriksen (sekretær) og Reidar Eriksen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på Brakerøya og som ønsket aktiviteten inn i mer organiserte former. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer.

Både før og etter klubbens stiftelse hadde flere idrettsforeninger sett dagens lys på Brakerøya, men ingen viste seg å være levedyktige i det lange løp. Før Bragerøens Ballklubbs tid hadde det eksistert flere foreninger og lag i området, blant andre Viking og Drammens Idrettsforening, men disse opphørte etterhvert å eksistere. Til tross for tidligere forsøk hadde ikke tanken om å etablere en livskraftig forening i denne delen av byen blitt skrinlagt for godt, og det viste seg etterhvert at BBK skulle bli svaret for engasjerte idrettsfolk på Brakerøya.

BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og den ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. Klubbledelsen så også sitt samfunnsansvar, noe vi kan lese en indikasjon på i årsberetningen fra 1969:

Det er jo i vår klubb som hos andre at det er rekrutteringen man må holde på og bygge klubbens vekst om. Det ligger også et stort samfunnsnyttig arbeid i å få ungdommen mer aktivt med i idretten, særlig i dag hvor ungdomskriminaliteten tar en voksende overhånd. Klubben har en god del ungdom som vi plikter å ta vare på på den beste måte slik at vi kan se fremtiden lyst i møte.

Styrets beretning, Bragerøens Ballklubbs 62. halvårsmøte, 25. oktober 1969

Klubbens bane Brakerøyabanen ble åpnet i 1936, anlagt av arbeidsledig ungdom på nødsarbeid. De første årene klubben eksisterte var forholdene og fasilitetene hjemme i «Bakgår'n» som banen ble kalt svært enkle. Saken som opptok mesteparten av styrets tid i denne perioden var arbeid med å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble etterhvert også laget konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Etter iherdig innsats fra styret måtte dessverre prosjektet skrinlegges på grunn av konflikt med den nye Osloveien som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom. Til tross for dette ble det utført en omfattende modernisering av «Badstua» som etterhvert gikk under navnet «Klubbhuset» blant foreningens medlemmer. Den endelige versjonen av «Klubbhuset» inneholdt forøvrig et stort vakkert avkledningsrom som også ble brukt som samlingsplass for medlemsmøter og til bridgekvelder, ifølge lokalavisa Fremtiden. Klubben hadde på 1950-tallet ca. 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.

Meritter

Sparta/Bragerøens seniorlag i bandy (i Bragerøens drakter) i 1983/84-sesongen. Bak fra venstre: Clemet Berg, Jon Wiulsrud, Gunnar Volden, Rune Jansen, Tor Anker Eriksen, Harald Paulsen, Jan Henning Askheim, Ronny Helgesen og Gunnar Iversen. Midten fra venstre: Trond Ihle-Hansen, Finn Aronsen, Chandel Cras, Bjørn Rabo, Anders Mathern, Børre Hallingstad og Erik Aronsen. Foran: Bjørn Viken og Sverre Pedersen.

I 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte Bragerøen i 1. divisjon. Krigen satte en stopper for klubbens tidlige suksess, men i 1945 ble aktiviteten gjenoptatt. BBK spilte flere sesonger i bandyens øverste divisjon fram til sammenslåingen med IF Sparta til Sparta/Bragerøen i oktober 1983. De beste resultatene skriver seg fra sesongene 1971/72 og 1972/73, da laget begge år ble nummer seks i 1. divisjon. Profiler fra denne tiden er Thorodd Presberg som er mest kjent for sin fotballkarriere i Strømsgodset, men som i bandy spilte en rekke sesonger for Bragerøen, Odd Arild Amundsen som også er mest kjent som fotballspiller i Strømsgodset, men som ble fostret opp i Bragerøen, og keeperen Børre Hallingstad som fikk 15 A-landskamper og som også var sentral i sammenslåingsarbeidet med Sparta.

BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått Tønsberg Turn 3-1 i første runde. Lisleby ble imidlertid for sterke i andre runde og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden befant Bragerøen seg et stykke nedover i divisjonssystemet.

Bragerøen hadde også lange perioder med aktivitet innen håndball og ski, men gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeklubb. Skigruppa ble startet i 1947 og kun ett medlem, Edvard Nilsen, har representert Bragerøen i Holmenkollrennet.

Sammenslåing med Sparta

Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og naboklubben IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering. De to klubbene flørtet likevel med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta».

På grunn av rasering av bomiljøene på Brakerøya og Lierstranda i forbindelse med utbyggingen av E18 på 1970-tallet opplevde både Bragerøen og Sparta sviktende rekruttering og problemer med å fylle tillitsverv. I 1983 ble det derfor innledet samtaler om sammenslåing av de to foreningene. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, Børre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing. Man hadde navnestriden fra 1954 friskt i minnet, så det var derfor bred enighet om at det nye navnet skulle være Sparta/Bragerøen.

Den 24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene og et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing. IL Sparta/Bragerøen fikk dermed 613 medlemmer og kunne tilby aktiviteter innen bandy, fotball og skisport. Før sammenslåingen hadde for øvrig Bragerøens Ballklubb 252 medlemmer, et bandylag i 2. divisjon og et fotballag i 7. divisjon.

Klubbhuset

Bragerøens klubbavis, nummer 1 1972

Helt fra klubbens spede start på 1930-tallet var det å bygge et eget klubbhus høyt prioritert på agendaen. Det tok nesten ti år før det første bygget, «Badstua», var på plass til medlemmenes store begeistring. Deretter ble videre planer for utbygging ufrivillig lagt på is, på grunn av planlegging og arbeidet med den nye Osloveien som forårsaket flyttingen av Brakerøyabanen. I 1972 ble banen flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langsmed den.

Samtidig som BBK måtte gi tapt for overmakten og banen ble flyttet, måtte «Badstua» bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Dette huset skulle vært kondemnert hvis det ikke var for kompromisset som ble forhandlet fram mellom partene i saken. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som et fullverdig klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.

I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Lier- og Drammen kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge et nytt fullverdig klubbhus. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. En fortvilet nabo uttrykte sin misnøye i lokalavisa:

Hjelp, vi bygges ned! Vårt boligområde er snart totalt forringet. Finnes det ikke grenser for hva vi skal belastes med? Igjen protesterer vi. Nå må myndighetene respektere vårt krav om at bomiljøet vårt må beskyttes.

Fremtiden, 3. september 1976

Protestene førte ikke fram, og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging vest på tomta fra både Lier og Drammen kommune. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende».

I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. I løpet av byggeprosessen brant det midlertidige klubbhuset, som var modent for kondemnering, ned til grunnen. På grunn av den elendige standen dette huset var i, og en historie med både hærverk og tyveri antas det at ingen klenodier eller gjenstander av betydning gikk tapt i brannen. Da huset brant ned var det stort sett fraflyttet, med unntak av en del i første etasje som ble brukt som garderobe.

Det nye klubbhuset var rett og slett alle klubbers drøm, og sørget for lokaler hvor det kunne avholdes medlemskvelder og styremøter samt at spillere og lagledere hadde en naturlig samlingsplass etter kamper og treninger. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig, gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som forøvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.

Klubbhuset inneholder en stor kjeller og en hovedetasje. I kjelleren er det fire garderober fordelt på to avdelinger, hvor hver avdeling har felles dusjanlegg. Etasjen inneholder også dommergarderobe, kiosk, toaletter, vaktmesterkontor samt badstu. Selve hovedetasjen har et kjøkken med kapasitet til å beverte 110 personer. Det finnes også en hovedsal på 120 kvadratmeter, garderobe til yttertøy med toalettfasiliteter, møterom for klubbens styre og et lite kontor.

Litteratur

• Haugen, Asbjørn (1952). Aktive fotballspillere, del 1. Oslo: Idrettsforlaget A/S. 
• Jacobsen, John W. (2008). Lierstranda. Lier: Lier Historielag. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted