Brakerøya

strøk i Drammen

Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700.[1] Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873.

Brakerøya

Brakerøya
59°44′31″N 10°13′52″Ø

Buss til Brakerøya (fra ukjent tidsperiode)

Drammens nye sykehusRediger

I 2018 ble det besluttet at Drammens nye sykehus skulle bygges på Brakerøya. Sykehuset hadde byggestart 14. oktober 2019 med planlagt innfasing for full drift sommeren 2025. Det nye sykehuset får et bruttoareal på 122 000 kvadratmeter og en kostnadsramme på 10,5 milliarder kroner(2020 prisnivå)[2][3] Sykehuset vil bli lokalsykehus for Drammen, Lier, Hurum, Røyken og Sande og ha områdefunksjoner for alle beboere innenfor hele Vestre Viken HF sitt dekningsområde. Sykehuset vil erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus.[4]

Drammen helseparkRediger

Det er også store planer for området rundt sykehuset. Dette prosjektet har navnet Drammen helsepark og utvikles av Drammen Helsepark AS. Drammen Helsepark AS ble stiftet 28. juni 2017 og eies av Eidos Eiendomsutvikling (50 %) og Bane NOR Eiendom (50 %).[5] Drammen helsepark skal etter planen bestå av 7 bygg på til sammen 76 500 kvadratmeter. Helseparken vil inneholde hotell, opplevelser og spisesteder.[6]

OpprinnelseRediger

Navnet Brakerøya kommer fra gården Braker som sannsynligvis ble ryddet i eldre jernalder.[7] Braker, som også har gitt navn til hele bydelen Bragernes, strakk seg fra Bragernes torg til Nøstebekken. Gårdens område fikk gradvis mer og mer bybebyggelse fra 1600-tallet.

Fram til 1942 het bydelen Bragerøen i offisielle sammenhenger. Det ble det en slutt på etter et vedtak i bytinget av ordføreren utpekt av okkupasjonsmakten, NS-mannen Odd Viig. Etter initiativ fra Drammens postmester og postverkets navnekonsulent som syntes det var inkonsekvent at det fantes ett postkontor med navnet Landfalløya og ett som het Bragerøen, ble navnene Brakarøya og Brakerøya foreslått. Byens gatenavnkomite var ikke enige og mente Bragerøya var et bedre alternativ. Ordførerens vedtak ble likefullt «Navnet på bydelen skrives "Brakerøya"».[8]

IndustriRediger

 
Osram-bygget sett fra motorveibrua. Nå nedlagt som fabrikklokale

Det har vært betydelig industriaktivitet i bydelen. Viktigst er National industri (nå en del av ABB) som ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av Drammens Elektriske Burau fra 1899.[9] Lyspæreprodusenten Osram hadde også omfattende virksomhet på Brakerøya, men denne ble lagt ned i 2008.[10] Osram-bygget er fremdeles et slags landemerke i bydelen.

BebyggelseRediger

Brakerøya har historisk blitt regnet som et arbeiderstrøk. Folk som arbeidet i industrien, bosatte seg gjerne i nærheten. Mest kjent i så henseende var Nøsteboligen, også kalt Nationalblokka, ved Brakerøyabanen, like over grensa til Lier. Den besto av 32 leiligheter til ansatte i National Industri og deres familier. I sin tid var den landets største boligblokk.[11] Bygningen ble revet i 1972 i forbindelse med anleggelsen av motorveien. Totalt måtte 222 husstander på Brakerøya flytte for å gjøre plass til motorveibrua.[1]

Fjellheim gårdRediger

 
Fjellheim skole. Oppført 1913

Fjellheim gård fra 1870 ligger på Brakerøya. Den er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet på oppdrag av rittmester Jacob Borch. Ifølge tradisjonen skal Bjørnstjerne Bjørnson ha anbefalt Borch å bygge en gård på en høyde over Brakerøya og la Langlet tegne den.[12] Fjellheim skole har navnet fra gården og ble innviet i 1913. Skolen ble nedlagt i 1990.

ForeningslivRediger

Idrettsforeningen Bragerøens Ballklubb, senere Sparta/Bragerøen, ble stiftet på Brakerøya i 1936 og har tradisjonelt hatt tilhold i bydelen. Klubbens hjemmebane Brakerøyabanen, som også kalles «Bakgår'n», ble anlagt av ungdom på nødsarbeid samme år.[13]

Bryte- og Bokseklubben Drammens Atletklubb ble stiftet på Brakerøya i 1917 som Bragerøens Atletklubb. Klubben fikk raskt appell i hele byen og skiftet navn til Drammens Atletklubb i 1933.

ReferanserRediger