Brakerøya
Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700.[1] Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873.
| Brakerøya | |||
|---|---|---|---|
 Fjellheim villa | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Drammen | ||
 Brakerøya 59°44′31″N 10°13′52″Ø | |||
Drammens nye sykehus rediger
I 2018 ble det besluttet at Drammens nye sykehus skulle bygges på Brakerøya. Sykehuset hadde byggestart 14. oktober 2019 med planlagt innfasing for full drift sommeren 2025. Det nye sykehuset får et bruttoareal på 122 000 kvadratmeter og en kostnadsramme på 10,5 milliarder kroner (2020 prisnivå)[2][3] Sykehuset vil bli lokalsykehus for Drammen, Lier, søndre Asker og Sande og ha områdefunksjoner for alle beboere innenfor hele Vestre Viken HF sitt dekningsområde. Sykehuset vil erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus.[4]
Drammen helsepark rediger
Det er også store planer for området rundt sykehuset. Dette prosjektet har navnet Drammen helsepark og utvikles av Drammen Helsepark AS. Drammen Helsepark AS ble stiftet 28. juni 2017 og eies av Eidos Eiendomsutvikling (50 %) og Bane NOR Eiendom (50 %).[5] Drammen helsepark skal etter planen bestå av 7 bygg på til sammen 76 500 kvadratmeter. Helseparken vil inneholde hotell, opplevelser og spisesteder.[6]
Opprinnelse rediger
Navnet Brakerøya kommer fra gården Braker som sannsynligvis ble ryddet i eldre jernalder.[7] Braker, som også har gitt navn til hele bydelen Bragernes, strakk seg fra Bragernes torg til Nøstebekken. Gårdens område fikk gradvis mer og mer bybebyggelse fra 1600-tallet.
Fram til 1942 het bydelen Bragerøen i offisielle sammenhenger. Det ble det en slutt på etter et vedtak i bytinget av ordføreren utpekt av okkupasjonsmakten, NS-mannen Odd Viig. Etter initiativ fra Drammens postmester og postverkets navnekonsulent som syntes det var inkonsekvent at det fantes ett postkontor med navnet Landfalløya og ett som het Bragerøen, ble navnene Brakarøya og Brakerøya foreslått. Byens gatenavnkomite var ikke enige og mente Bragerøya var et bedre alternativ. Ordførerens vedtak ble likefullt «Navnet på bydelen skrives "Brakerøya"».[8]
Industri rediger
Det har vært betydelig industriaktivitet i bydelen. Viktigst er National industri (nå en del av ABB og Hitachi) som ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av Drammens Elektriske Burau fra 1899.[9]
P. Christensens Tricotagefabrik, skandinavias største trikotasjefabrikk, var i drift på Brakerøya fra 1892 til 1966. I 1930 hadde bedriften cirka 500 ansatte, og produserte årlig mer enn 2,5 millioner strømper.[10]
Lyspæreprodusenten Osram hadde også omfattende virksomhet på Brakerøya, men denne ble lagt ned i 2008.[11] Osram-bygget er fremdeles et slags landemerke i bydelen.
Drammen Fjernvarme bygget varmesentral på Brakerøya i 2012.[12]
Da det ble klart at det nye sykehuset i Drammen (Vestre Viken) skulle bygges på National tomta på Brakerøya så måtte ABB flytte. ABB valgte da å flytte viklingsproduksjonen til Polen og redusere verkstedet og høyspent laboratoriet kraftig i de nye lokalene og det ble nedbemanning. ABBs 30 bygninger (hvorav to var fredet) med til sammen 65.000 kvm industrilokaler på Brakerøya ble revet. Det som var igjen av virksomheten ble flyttet til det nye lille verkstedet i Kobbervikdalen i 2019. Denne delen av ABB ble senere solgt og er nå en del av Hitachi Energy. Når industrien ble fortrengt fra Brakerøya mistet man ikke bare viklings-produksjon men også kaien.
Forretninger rediger
I 1968 åpnet et av landets første kjøpesenter, CC-Drammen (Cash & Carry), i P. Christensens Tricotagefabrik sine lokaler på Brakerøya. I dag (2022) inneholder sentret 36 forskjellige butikker, inkludert Vinmonopolet.[10]
Bebyggelse rediger
Brakerøya har historisk blitt regnet som et arbeiderstrøk. Folk som arbeidet i industrien, bosatte seg gjerne i nærheten. Mest kjent i så henseende var Nøsteboligen, også kalt Nationalblokka, ved Brakerøyabanen, like over grensa til Lier.
Dette var på den tiden Norges største og lengste bolighus med 8 oppganger, 32 familieleiligheter og 60 hybler til ansatte i National Industri og deres familier.[13][14] Bygningen ble revet i 1972 i forbindelse med anleggelsen av motorveien. Totalt måtte 222 husstander på Brakerøya flytte for å gjøre plass til Drammensbrua, vanligvis omtalt som motorveibrua.[1]
Fjellheim villa og skole rediger
Fjellheim villa fra 1870 ligger på Brakerøya. Den er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet på oppdrag av rittmester og ordfører Jacob Borch. Ifølge tradisjonen skal Bjørnstjerne Bjørnson ha anbefalt Borch å bygge en villa på en høyde over Brakerøya og la Langlet tegne den. Villaen er laget i pusset tegl og utført i en romantisk klassisistisk stil med et oktogonalt tårn.[15]
Fjellheim skole har navnet fra gården og ble innviet i 1913. Skolen ble nedlagt i 1990.
Fjordparken rediger
Fjordparken er området på Brakerøya som strekker seg fra Bragernes elvepark, nedover langs Drammenselva, videre utenfor det nye sykehuset og langs Drammensfjorden over i Lier kommune. Parken har turvei langs fjorden med badestrender, sitteplasser, treningsapparater og toaletter. Besøksadresse for parken er Jacob Borchs gate 6, 3012 Drammen. Parken åpnet sommeren 1993 som badeplass med gressbakke og en mindre sandstrand.
Foreningsliv rediger
Idrettsforeningen Bragerøens Ballklubb, senere Sparta/Bragerøen, ble stiftet på Brakerøya i 1936 og har tradisjonelt hatt tilhold i bydelen. Klubbens hjemmebane Brakerøyabanen, som også kalles «Bakgår'n», ble anlagt av ungdom på nødsarbeid samme år.[16]
Bryte- og Bokseklubben Drammens Atletklubb ble stiftet på Brakerøya i 1917 som Bragerøens Atletklubb. Klubben fikk raskt appell i hele byen og skiftet navn til Drammens Atletklubb i 1933.
Referanser rediger
- ^ a b Vivi Skalleberg (7. juli 2010). «Har sin egen usjenerte oase». dt.no. Besøkt 8. juli 2010.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mai 2021. Besøkt 9. september 2021.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. september 2021. Besøkt 9. september 2021.
- ^ https://vestreviken.no/om-oss/nytt-sykehus-i-drammen#historikk-og-milepaeler
- ^ https://www.drammenhelsepark.no/om-oss-drammen-helsepark/drammen-helsepark
- ^ https://www.drammenhelsepark.no/helseparken-tjenester/et-mangfold-av-tjenester
- ^ http://www.lier.kommune.no/liers-historie/braker.htm
- ^ Berit Nøkleby (1996). Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. Bind V. Drammen. s. 78.
- ^ «historieboka.no, Industribyen Drammen». Arkivert fra originalen 17. februar 2015. Besøkt 18. januar 2010.
- ^ a b Berg, Birgitte Simensen (19. september 2017). «Fra trikotasjefabrikk til varehus: CC – historisk bygning i ny drakt». pensjonistbloggen.no. Besøkt 8. mai 2022.
- ^ Pakker de siste pærene, Drammens tidende, 30. april 2008[død lenke]
- ^ «Historikk | Drammen Fjernvarme AS». www.df.no (norsk). Besøkt 8. mai 2022.
- ^ «Nationalboligen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 8. mai 2022.
- ^ http://dt.no/nyheter/brakeroya-og-spiralen-i-fokus-1.5015219
- ^ Borgen, Per Otto (1995). Drammen byleksikon. Drammen. s. 98.
- ^ Olsen, John W. (red). (1994) Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning, side 9 – Drammen.