Hornelen
Hornelen (860 moh.) er et fjell på øya Bremangerlandet i Bremanger kommune i Vestland. Det er den høyeste sjøklippen i Europa.[3] Litt lenger inn på øya ligger Svartevassegga (889 moh.) som er det høyeste punktet på øya.
| Hornelen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde | 860 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 105 m[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bremanger | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
Posisjonskart   Hornelen Hornelen (Vestland) | |||
 Hornelen 61°51′21″N 5°14′49″Ø | |||
I Olav Tryggvasons saga kalles fjellet Smalsarhorn. Olav Tryggvason klatret angivelig til topps og festet skjoldet sitt der. En annen gang skal han ha båret ned igjen en hirdmann som hadde gått seg fast deroppe.[4] Mange sagn knyttes til dette fjellet, og ifølge noen av disse er det en samlingsplass for hekser både jonsokaften og julaften.
Hornelen er et sentralt landemerke i ytre Nordfjord, og ble tidligere nyttet for navigasjon for skip som reiste forbi.
Fra Berleneset er det omtrent 4 timers gangtid til toppen.
Hornelen består av sandstein fra devontiden. Lignende rester etter avsetninger finnes også ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten og Håsteinen.[5] Tilsammen utgjør disse geologiske feltene, Devonfeltene på Vestlandet, en viktig del av Norges geologi.
I lyrikk
redigerAnders Sørensen Vedel tok med balladen «Heilag Olav og trolla» i sin folkevisebok fra 1591. Olav Tryggvason er blitt til Olav Haraldsson som kommer seilende til fjellet «Hornelummer», dvs. Hornelen,[6] der trollet Smalser ikke vil la kong Olav sprenge seg gjennom fjellet, men manes til stein av Hellig-Olav:
Sig, du Mand med dit hvide Skjæg,
hvi splitter du saa min Klippevæg?
Stat, Trold, nu evig der i Sten,
saa gjør du ei nogen Mand mer Mén![7]
Da landskapsbeskrivende lyrikk kom på moten, hentet dikterne rundt Det norske Selskab stoff fra hjemlandet. Her hadde de et fortrinn fremfor danskene, ut fra datidens smak for vill og urørt natur. Peter Harboe Frimann (1752-1839) sendte i 1776 inn et dikt om Hornelen til en konkurranse utlyst av Det smagende Selskab om et dikt fra et sted «i de danske Stater, som ved sin Yndighed eller/og ved sin Skræksomhed giør sig mærkværdigt». Peter Frimann lånte fra Peder Syvs kjempevise som hadde gjenopptrykt visen Vedel hadde tatt med om Hornelen, og beskrev «en skiøn Uorden»:
J.S. Welhaven anså Peter Frimanns dikt «Horneelen, et Bierg nordenfields i Norge» som «det bedste Arbeide i denne Digtart, som vort Sprogs Literatur i det 18de Aarhundrede har at opvise».[9]
Men broren Claus Frimann var den som vant - også han skrev et dikt om Hornelen, men han skildret det annerledes. Vel utmalte han Hornelens «Fælhed» og anropte mørkets makter om hjelp. Men han la også vekt på Hornelens nytteverdi som landemerke for fiskere og sjøfolk langt til havs, og som bondens ur:
Jakob Sande beskrev Hornelen slik:
Djevlesvart, vill som en trollkatedral,
sundriven, morken og grå.
Havet marmar med sukk og skval,
hyler åt Satan ein kald koral
når nordvesten bryter på.
Her sankast frå nord og frå aust og vest,
trollpakk og seidemenn.
Her held dei sin heilage jolefest,
der Judas er klokkar og Satan prest,
med' nordljos blakrar og brenn.
Arnulf Øverland ordla seg slik:
Skaperen reiste et trossig fjell
i det øde hav.
Han dekket med skoger det østlige hell;
mot vest ble det grått av lav.
Referanser
rediger- ^ Hornelen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ «Hornelen». Peakbook. Besøkt 3. september 2018.
- ^ Otto Teksum Lund, Inger Lise Innerdal, Per Roger Lauritzen (2013). «Nord-Europas høyeste sjøklippe». Norges beste toppturer. Oslo: Gyldendal. s. 98-99. ISBN 978-82-05-42090-8.
- ^ Olav Tryggvasons saga, kap. 85
- ^ Bjørn T. Larsen, Snorre Olaussen, Bjørn Sundvoll og Michel Heerman: Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359-251 millioner år. I Ivar Ramberg et al. (red.): Landet blir til. Norges geologi. Norsk Geologisk Forening 2007.
- ^ Olav Solberg: Den norske balladen
- ^ Edvard Beyer: «Litteraturen», Stå vakt om naturen (s. 91), Vestlandske naturvernforening, 1969
- ^ Edvard Beyer: «Litteraturen», Stå vakt om naturen (s. 93)
- ^ Bliksrud, Liv: «Peter Harboe Frimann» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 19. januar 2023 fra [1]
- ^ Edvard Beyer: «Litteraturen», Stå vakt om naturen (s. 94)