Cliffs of Moher eller Moher-klippene (irsk: Aillte an Mhothair, «Ruinens klippe»)[1] er bratte klipper ut mot havet som ligger i den sørvestlige kanten av regionen Burren i grevskapet Clare i Irland.[2][3]

Cliffs of Moher
Aillte an Mhothair
Utsyn nordover mot O'Brien's Tower
LandIrlands flagg Irland
ProvinsBurren
GrevskapClare
Nettsidewww.cliffsofmoher.ie
Posisjonskart
Cliffs of Moher ligger i Irland
Cliffs of Moher
Cliffs of Moher
Cliffs of Moher (Irland)
Kart
Cliffs of Moher
52°56′10″N 9°28′15″V

Klippene reiser seg 120 meter, og høyere, over sjøen ut mot Atlanterhavet på den irske vestkysten. I alt strekker klippene strekker seg på omtrent 14 km, i den sørlige enden stiger de til 12 meter ved Hag's Head, og 8 km mot nord når de sin maksimale høyde på 214 meter like nord for et gammelt tårn, «O'Brien's Tower».[4] Dette rundtårnet står nær midtpunktet av klippene, bygget i 1835 av den irske politikeren Cornelius O'Brien (1782–1857), som utsiktstårn for de hundrevis av turister som allerede på den tiden ville oppleve utsikten.[2][5] Fra tårnet fortsett klippene deretter i lavere høyder. De nærmeste bosetningene er landsbyene Liscannor 6 km mot sør, og Doolin 7 km mot nord.

Disse klippene er av de største irske turistattraksjoner med rundt 1,5 millioner besøkende i året,[6] og antagelig den mest imponerende utsikten i Irland. På klare dager kan man se til Aranøyene i Galwaybukten lenger nord, og man kan se berg og daler i Connemara enda lenger nord. Man kan også se Maumturksfjellene og fjellkjeden Twelve Bens nord i grevskapet Galway og odden Loop Head i sør.[5]

Navn rediger

Klippene fikk sitt navn fra en gammel borg på en odde som ble kalt for Mothar eller Moher. Det sto en gang på Hag's Head, den sørligste punktet på klippene, nå stedet for Moher Tower, et vakttårn fra tiden til napoleonskrigene. Den irske forfatteren og oldtidsgranskeren Thomas Johnson Westropp omtalte det i 1905 som Moher Uí Ruis eller Moher Uí Ruidhin.[7] Borgen sto der fortsatt i 1780 og er nevnt i en beretning fra John Lloyds A Short Tour Of Clare (1780).[8] Det ble revet i 1808 for å skaffe materialer til et utkikks-/telegraftårn som var ment å varsle i tilfelle en fransk invasjon under napoleonskrigene.[7][9]

Geologi og dyreliv rediger

 
Utsikt nordover mot O'Brien's Tårn
 
Utsikt sørover

Klippene består for det meste av skifer og sandstein.

300 millioner år gamle elve- og bekkefar kan sees i de laveste områdene av klippene.

På klippene sees omkring 30 000 fugler av 29 forskjellige arter. Den mest interessant arten er lundefugl som har reder i store kolonier i utilgjengelige områder i klippene, og på den lille «Geitøya».

Det sees også ravn, hauk, måke, lomvi, storskarv og alpekaie.

Opplevelsen rediger

Siden klippene er en betydelig turistattraksjon, er det bygget parkeringsplass og et turist- og informasjonssenter som drives av «Shannon Heritage» som også driver O'Brien's Tower.

Langs klippene går en sti på kanten av den høye klippekanten over havet, og inntil private beitemarker.

I 2006 var det utbyggingsarbeider som hindret adgangen langs stien. Fra 2007 ble der et nytt og større turistsenter på stedet. En større del av en høyde bak klippene er fjernet for å gi plass til informasjonssenteret, som så er blitt innjordet slik at det meste ikke er synlig utenfra.

I november 2006 omkom en kvinnelig polsk turist som falt utfor klippene på grunn av vindkast.[10] Selv om det er satt opp sikkerhetsgjerder er det stadig noen som går på utsiden av dem.

Diverse rediger

I filmen The Princess Bride fra 1987 ble klippene filmet som «Galskapens klipper».

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Aillte an Mhothair / Cliffs of Moher», Placenames Database of Ireland
  2. ^ a b The Cliffs of Moher, Myguideireland.com
  3. ^ Portrait of Ireland: Landscapes, Treasures, Traditions. Dorling Kindersley Travel Guides. 1. august 2000. ISBN 0-7894-6361-X.
  4. ^ Cliffs of Moher, Discover Ireland. Arkivert fra originalen den 9. januar 2010.
  5. ^ a b «O'Brien's Tower», CliffsofMoher.ie
  6. ^ «Record numbers visit Cliffs of Moher in 2016 - over 1.42 million visits just to the official visitor centre», Irish Examiner 4. januar 2017.
  7. ^ a b Westropp, Thomas Johnson (1905): Archaeology of the Burren: Prehistoric Forts and Dolmens in North Clare, Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland. Consecutive Series; Vol. xv., Fifth Series. xxxv
  8. ^ Lloyds Tour of Clare, 1780: Burren, Mohar, Liscannor Bay, Clarelibrary.ie
  9. ^ Kelly, Eamonn (2009): The Cliffs of Moher. Matthew Kelly. ISBN 978-0-9561746-0-4. Arkivert fra originalen den 24. juli 2012.
  10. ^ Nyhetsinnslag på irsk radio

Eksterne lenker rediger