Wikipedia

Hjertetreslekta

planteslekt

Hjertetreslekta (Cercidiphyllum) er ei slekt med to arter av løvfellende trær som vokser vilt i Kina og Japan. Slekta er den eneste nålevende i hjertetrefamilien (Cercidiphyllaceae), som tilhører sildreordenen (Saxifragales). På japansk kalles disse trærne katsura. De er vanlig plantet i hager og parker.

Hjertetreslekta
Hjertetre (Cercidiphyllum japonicum)
Nomenklatur
Cercidiphyllum
Siebold & Zucc.
Populærnavn
hjertetreslekta,
katsuraslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensildreordenen
Familiehjertetrefamilien
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: skog
Utbredelse: Japan, Kina
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Den mest kjente arten, hjertetre (Cercidiphyllum japonicum), blir opptil 30 m høy. Storhjertetre (C. magnificum) har større blad, men blir sjelden mer enn 10 m høy. Trærne har to typer skudd, vegetative langskudd, og vegetative eller blomstrende kortskudd. Bladene har stilk og er hjerteformete og håndnervede. De sitter motsatt på kortskuddene og motsatt eller mer sjelden spredt på langskuddene.

Trærne er vindpollinerte og særbu med egne hann- og hunnplanter. Blomstene er samlet i blomsterstander på kortskuddene. Hver blomst har ett høyblad, men blomsterdekke mangler. Hannblomsterstanden er sittende og består av 4 eller flere blomster, men det er vanskelig å skille enkeltblomstene. Hver blomst har som regel 7–13 pollenbærere. Hunnblomsterstanden har en kort stilk og består som regel av 2–6 blomster. Frukten er en belgkapsel med flate, vingede frø.[1][2][3]

Fossiler rediger

 
Fossil av Cercidiphyllum obtritum

Fossiler av hjertetrefamilien er kjent tilbake til kritt og paleocen. Hos de eldste fossilene sitter fruktene i klaser. De plasseres ikke i Cercidiphyllum, men i andre slekter, blad i Trochodendroides og frukter i Nyssidium. Begge disse slektene er kjent fra kullforekomstene på Svalbard. Slekta Joffrea fra paleocen i Alberta i Canada er beskrevet fra mer komplett materiale. I en artikkel fra 2017 mener russiske forskere at navnet Nyssidium ikke kan brukes og at fossile frukter i stedet bør regnes til slekta Jenkinsella[4][5][6][7]

I vestlige Nord-Amerika er fossiler av Cercidiphyllum kjent fra tidlig oligocen i Oregon og miocen i Idaho. I Europa er fossile frukter og blad av den nålevende slekta kjent fra tidsrommet tidlig oligocen til pliocen. I Asia er fossiler av Cercidiphyllum kjent fra miocen og midtre pleistocen.[4][8]

Referanser rediger

  1. ^ «Cercidiphyllaceae». Flora of China. Besøkt 20. april 2019. 
  2. ^ «Cercidiphyllaceae». APWEbsite. Besøkt 20. april 2019. 
  3. ^ «Cercidiphyllaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 20. april 2019. 
  4. ^ a b S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x. 
  5. ^ K. Birkenmajer og E. Zastawniak (2005). «A new late Palaeogene macroflora from Bellsund, Spitsbergen». Acta Palaeobotanica. 45 (2): 145–163. ISSN 0001-6594. 
  6. ^ P.R. Crane og R.A. Stockey (1985). «Growth and reproductive biology of Joffrea speirsii gen. et sp. nov., a Cercidiphyllum-like plant from the Late Paleocene of Alberta, Canada». Canadian Journal of Botany. 63 (2): 340–364. ISSN 0008-4026. doi:10.1139/b85-041. 
  7. ^ L.B. Golovneva og P.I. Alekseev (2017). «Taxonomy and morphological diversity of infructescences Jenkinsella co-occurred with Trochodendroides leaves in the Cretaceous and Paleogene». Palaeobotany. 8: 92–121. 
  8. ^ J. Kovar-Eder, B. Meller og R. Zetter (1998). «Cercidiphyllum crenatum (UNGER) R.W.BROWN in der kohleführenden Abfolge von Oberdorf N Voitsberg, Steiermark». Mitteilungen des Referates für Geologie und Paläontologie am Landesmuseum Joanneum, Graz. SH 2: 239–263. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjertetreslekta&oldid=24230419»