Åpne hovedmenyen

Hjelpdiskusjon:Politikere

Innhold

Eldre sakerRediger

Hei, Rød. Flott initiativ. Her er noen innspill fra meg. Jeg synes det er et problem med politikerbiografiene våre at de beskriver personene bare som politiker. Bortsett fra livsvarige rikspolitikere så er den fleste norske politikere enten deltidspolitikere, eller politikere kun i en periode av livet sitt.

Hvis du ser på noen av politikerbiografiene jeg har bidratt til, så kanskje du ser hvordan jeg mener at biografiene bør være: Karen Grønn-Hagen, Lars Sæter og Johan Østby. Her er før-og-etter i Østby-artikkelen.

Jeg håper du kan lykkes med å flette det inn i veiledningen på en god måte. I mange henseende er de formelle trekkene de samme som for andre biografier, så det viktige i politiker-konteksten må jo være å få sagt noe om hvem skal med?, og hva skal med?. --MHaugen 4. jan 2007 kl. 14:16 (CET)

Jeg har kommentert i forhold til en annen stilmanual for biografier om en særskilt gruppe at den burde strammes inn slik at det ikke gjentas informasjon som står i den generelle biografi-manualen. Det bør holde å henvise til denne (eventuelt kan det være en idé å implementere en form for transkluderingsløsning som er felles for alle spesialbiogafi-stilguider). __meco 4. jan 2007 kl. 18:56 (CET)
Politikerartikler inneholder stort sett de samme elementene, navn, (født, sted), parti, verv osv. Føler at det kan være greit å henvise til en side når man sletter/redigerer en side om en politiker (i evt. konflikt med en bruker). Mvh Røed (d · en) 4. jan 2007 kl. 20:46 (CET)


KommunepolitikereRediger

Et spørsmål vi bør besvare her er hva som er stort nok innen kommune/fylkespolitikken for å få en artikkel. Det er selvfølgelig stor forskjell på kommunepolitikere i Oslo og i Trysil, så det ,å brukes sjønn, men greit å ha litt regler å henvise til.

  1. Kandidat til kommunestyre
  2. Kommunestyrerepresentant (praksis i dag)
  3. Kommunestyrerepresentant (bare heltidspolitikere, formannskap/byråd, gruppeleder, komitèleder, (vara)ordfører)
  4. Bare ordfører/varaordførere
  5. Ingen lokalpolitikere (som ikke har hatt høyere verv)

Alternativ 1,4 og 5 tror jeg er rimelig utelukket. Alternativ 2 er praksis i dag. Alternativ 3 kan også gjennomføres med en variant hvor kommuner over f.eks 20 000/100 000 innbyggere har andre krav en en liten kommune hvor bare alternativ 4 er tilatt. Mvh Røed (d · en) 6. jan 2007 kl. 21:17 (CET)

Jeg mener at grensa normalt bør settes ved fremtredende verv; dvs ordførere, fraksjonsledere / partienes gruppeledere, byrådsmedlemmer / heltidspolitikere / formannskapsmedlemmer, og komiteledere. I kommuner med under 20 000 innbyggere (bare et forsøk på å anslå et tall) er det sjelden naturlig å regne flere enn nåværende og tidligere ordførere som notable i kraft av sitt politiske verv.
I tillegg bør noen kandidater til slike verv omtales; og da tenker jeg på ordførerkandidater (og evt byrådslederkandidater) fra de største/sannsynlige partiene i de 10-15 største kommunene. --MHaugen 6. jan 2007 kl. 23:29 (CET)
Sjekket SSB, med en grense på 20 000 vil det være 45 kommuner i Norge som kommer over grensa (2005). ved en grense på 30 000 vil det være 25 kommuner. Tror en av disse grensene kan være fornuftig. For fylkeskommuner og kommuner over 20/30 000 gjelder da regel 3, for mindre kommuner regel 4 ((vara) ordfører). Tror det kan være vanskelig å la nåværende være notable, skal alle som har sittet inne en periode bli slettet hvis de taper neste valg? Mvh Røed (d · en) 7. jan 2007 kl. 00:16 (CET)
Enig med MHaugen. Men legg merke til at tidligere også er tatt med. Haros 7. jan 2007 kl. 00:24 (CET)
Skylder på Cognac:p leste litt for raskt der. Mvh Røed (d · en) 7. jan 2007 kl. 00:50 (CET)

Valgte forøverig å redusere fra sentralstyremedlem til ledertrio på ungdomspartier, dette fordi noen ungdomspartier har til dels store sentralstyrer (AUF har 16). Mvh Røed (d · en) 7. jan 2007 kl. 00:56 (CET)

Jeg synes praksis i dag er grei: Valgt til kommunestyre er notabilitet nok for å kunne få en artikkel her. Jeg tviler på at det vil føre til enorm vekst i artikler, se bare på hvor mange ordførere som har røde lenker i infoboks kommune. Å lage kriterier ut over det, (to perioder, seks perioder, leder for underutvalg, medlem av formannskap) vil ofte medføre skjønn, noe som også ofte vil gi grunnlag for diskusjoner. Dagens praksis vil gi oss mulighet til å slippe slettediskusjoner på dette nivået, det er mer enn nok av andre ting å lage slettediskusjoner på. Mvh --Harald Haugland 10. jan 2007 kl. 12:37 (CET)

Harald har forsåvidt et godt og ryddig poeng.
Men Problemet med dagens praksis er at det er ytterst få av dagens kommunestyrerepresentanter som kommer til å bli omtalt, både fordi de ikke ser behovet selv, og fordi ingen andre heller ser det naturlig. Derfor kommer vi til å ende opp med a) noen underlige skjevheter, som at 35% av Kategori:Høyre-politikere er fra Bodø Høyre, og b) nokså mange mildt agressive egenreklame-biografier hvor vi må bruke energi på å finsikte realiteter fra reklame. --MHaugen 10. jan 2007 kl. 15:15 (CET)
Bare for å pirke litt, Høyre politikere fra Bodø ligger i Kategori:Høyre-politikere i Bodø ;) Mvh Røed (d · en) 10. jan 2007 kl. 16:54 (CET)
Jeg synes ikke det gjør noe om det blir noen underlige skjevheter. Et leksikon laget av entusiaster vil ha slike skjevheter, det er innebygget. Vi har flere band og fotballspillere enn andre generelle leksikon ville tenkt på å ha med noen gang. At vi da har åpning for å kommunestyrerepresentanter vil etter min mening balansere leksikonet personale side i forhold til hva vi ellers ville hatt med. Jeg vet ikke om det er mulig å finne ut hvor mange personer som er omtalt i wikipedia, eventuelt hvor mange på ulike kategorier av de snart 100 K artikler vi har. Det ville avklart eventuelle skjevheter hvor vi nå bare synser ut fra bildet vi har som bidragsytere. I prinsippet vil jeg si at det ville vært en større leksikalsk fjær i hatten å ha biografier på alle innvalgte kommunestyrerepresentanter ved valget i 2007 enn å ha alle band med egne utgivelser eller alle som har spilt på a-laget i Eliteserien, uten at det i og for seg er noe negativt. Mvh --Harald Haugland 10. jan 2007 kl. 23:01 (CET)


StortingspolitikereRediger

Jeg synes også fast møtende vararepresentanter fortjener omtale. --Lipothymia 30. jan 2007 kl. 23:01 (CET)

Hvor går skillet på 25 000Rediger

Bør ikke teksten refere til hvor skillet går, ref. Liste over norske kommuner etter befolkning. Vil ikke legge inn noe før avstemning er avsluttet. nsaa 1. feb 2007 kl. 10:57 (CET)

Nåværende?Rediger

Gjelder kravene kun for nåværende politikere? De mister i grunn kjapt "notabilitet" når de er ferdige. Er en person verdig evig plass i leksikon fordi den har vært gruppeleder/komitéleder i en mellomstor kommune over fire år for femti år siden, eller skal vi ha en tidsgrense for de minste posisjonene? Btd 27. sep 2007 kl. 15:36 (CEST)

Kravene gjelder alle som har innehatt stillinger som gjør dem relevante. Det vil være interessant om 50 år å kunne finne informasjon om politikere som var aktive for 50 år siden. Det er ikke særlig lett å finne slik informasjon i dag, med unntak av svært kjente politikere (regjeringsmedlemmer o.l.). Kph 9. mar 2008 kl. 19:27 (CET)

Ungdomspolitikere, tverrpolitiske organisasjonerRediger

Jeg foreslår at relevanskravene for ungdomspolitikere fra tverrpolitiske organisasjoner (som ikke er partier) følger relevanskravene for ungdomspartier som ikke er representert på Stortinget. Kph 9. mar 2008 kl. 19:25 (CET)

Høres kurrant ut. Mvh Røed (d · en) 10. mar 2008 kl. 04:27 (CET)

Politiske rådgivereRediger

Har stadig vekk vært spørsmål om politiske rådgivere på kommunalt nivå, med dagens definisjon evt andre heltidspolitikere er disse ok, men jeg forslår at det endres til evt. andre folkevalgte heltidspolitikere. Dette vil gjøre det klarere at de må være folkevalgt for å kunne få artikkel. Mvh Røed (d · en) 19. jun 2008 kl. 12:05 (CEST)

Jeg ser hvor du vil, men det blir fortsatt tvetydig for den seneste, for han er både folkevalgt (til fylkestinget) og politisk rådgiver (nå for byrådet, tidligere for bystyregruppen og fylkestingsgruppen). Så om det er mulig å gjøre det enda litt klarere ... ? — the Sidhekin (d) 19. jun 2008 kl. 15:22 (CEST)
Hva med evt. andre folkevalgte heltidspolitikere eller politiske rådgivere på nasjonalt nivå? Det vi er ute etter er om de er folkevalgt som heltidspolitiker, og ved å skille dem, så betyr det indirekte at politiske rådgivere på lokalt eller regionalt nivå ikke er relevant. Laaknor 19. jun 2008 kl. 15:30 (CEST)
Ingen velges da av folket til en rolle som heltidspolitiker? De velges til by- eller kommunestyrer, fylkesting eller storting. Om de også er heltidspolitikere, er det ikke folket som har valgt dem til det. Hva med å stryke «(evt.) andre heltidspolitikere», og heller si «folkevalgte politiske rådgivere på nasjonalt nivå», hvis det er det vi mener? Hva er uttrykket «heltidspolitiker» ment å fange opp? — the Sidhekin (d) 19. jun 2008 kl. 16:37 (CEST)
Er det egentlig nødvendig å utelukke disse? Ansatte politiske rådgivere for kommunepolitikere utgjør kanskje mellom 15 og 20 personer i alt? Jeg tror vi tåler at de er notable (unnskyld: relevante). Dersom vi skal lage en regel som utelukker dem, kan vi like gjerne gjør den aktiv og presis: Stilling som ansatte rådgiver for kommunepolitikere regnes ikke som tilstrekkelig, heller ikke i kombinasjon med andre kommune- eller fylkespolitiske oppgaver. MHaugen 19. jun 2008 kl. 16:36 (CEST)
Man legger lista veldig lavt om man inkluderer disse. Jeg husker fra tiden i Unge Høyre at det var relativt mange «vanlige» UH-medlemmer som fikk jobb som rådgiver på Rådhuset. Jeg synes forøvrig den aktive og presise formuleringen din var god. --Kjetil_r 19. jun 2008 kl. 16:47 (CEST)

Sentralstyremedlemmer i partier som er representert på StortingetRediger

Det som står i dagens kriterier oppfatter jeg dithen at en sentralstyreplass f.eks. i Arbeiderpartiet ikke holder. Dette tror jeg ikke var meningen.

Jeg foreslår derfor at sentralstyremedlemmer i partier som er representert på Stortinget anses som relevante. Videre at det samme gjelder fylkesledere i partier som er representert på Stortinget. (Dette gjelder personer som hadde disse vervene samtidig med at vedkommende parti var på Stortinget). Benjamin 30. aug 2008 kl. 22:19 (CEST)

La det inn, de fleste som sitter i sentralstyrer faller nok inn under en av de andre, men greit å ha det på trykk. Om noen har en bedre formulering så kan de endre teksten. Mvh Røed (d · en) 30. aug 2008 kl. 23:51 (CEST)

Forslag til nye retningslinjerRediger

Jeg viser til debatt på Tinget de siste dagene. Her er et konkret forslag til nye retningslinjer for norske politikere. Hilsen GAD 21. apr 2009 kl. 14:53 (CEST)

Retningslinjer (utkast)

Om en person skal ha egen oppføring i Wikipedia i kraft av å være folkevalgt, må vedkommende som hovedregel tilhøre (eller ha tilhørt) en av gruppene nedenfor. Oppføring kan ellers begrunnes ved at vedkommende er velkjent av forskjellige andre grunner (f.eks. som tydelig saksordfører for en viktig sak, for å ha avvikende synspunkt enn partiet i en viktig sak, for å skifte parti). Politikere kan naturligvis også ha oppføring i kraft av andre forhold enn politikken.

I denne retningslinjen skilles mellom større og mindre kommuner. Skillet går ved 25 000 innbyggere. Det skilles også mellom større og mindre partier. Som «større partier» regnes registrerte politiske partier som i løpet av siste to år minst én gang har hatt minst 0,6 prosent oppslutning nasjonalt (i valg eller på anerkjent meningsmåling) (dvs. høy nok oppslutning til at partiet hadde fått representasjon på Stortinget dersom vi hadde hatt bare én valgkrets og ingen sperregrense).

Artikler må ha minst én opplysning i tillegg til å referere kriteriet som gjør vedkommende relevant. Det holder altså ikke å skrive «NN er medlem av Xby kommunestyre for Pølsepartiet.»

På nasjonalt plan

  • Alle stortingsrepresentanter og første vararepresentant for hver partigruppe/fylke.
  • Partigruppenes politiske rådgivere.
  • Regjeringsmedlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere.
  • Sentralstyremedlemmer i større partier.
  • Ledelse (leder, nestledere, sekretær) i mindre partier.
  • Dersom et større parti har et sekretariat som ledes av en som er ikke er politisk valgt, kan vedkommende ha artikkel.
  • Leder, nestledere og sekretær for de større partienes ungdomsorganisasjoner.
  • Leder for de mindre partienes ungdomsorganisasjoner.

I forkant av stortingsvalg regnes dessuten disse som relevante:

  • Kandidater på partienes lister så langt ned som listas inneværende representasjon pluss én. (Eksempel: Om et parti i dag har fire mandater fra et fylke, vil foran neste valg de fem første på partiets liste være inklusjonsverdige.)
  • De to første på større partiers lister i alle fylker.

I fylker og større kommuner

  • Alle medlemmer av kommunestyre / fylkesting.
  • Medlemmer av byråd / fylkesråd, der parlamentarisk løsning benyttes.
  • Politiske rådgivere i mer enn halv stilling.
  • Leder og nestledere i fylkesorganisasjonen for større partier; leder i kommuneorganisasjonene.
  • Fylkeslederne av ungdomsorganisasjonene til de større partiene.
  • Foran valg: Førstekandidat for alle lister som fra før har representasjon.

I mindre kommuner

  • Medlemmer av formannskap.
  • Gruppeledere for alle partigrupper / lister som er representert.
  • Andre politikere som er heilt eller delvis frikjøpt.
  • For Longyearbyen lokalstyre gjelder tilsvarende.

Bydeler i Oslo (og andre byer??)

  • Leder for bydelsutvalg

Sametinget

  • Medlemmer av Sametinget.
  • Foran valg: Førstekandidat på alle lister.

KommentarerRediger

Storbyer: Jeg er usikker på "politiske rådgivere i mer enn halv stilling". Derimot har vi helt glemt topp-byråkratiet i kommunene, særlig fylkesrådmann og rådmann. De er riktignok embetsfolk og ikke politikere, men bør utvilsomt være med for de største kommunene samt fylker. Bjoertvedt 21. apr 2009 kl. 16:33 (CEST)

Jeg syns det blir for liberalt, kan godt liberalisere litt, men ikke alt. Kan gjøre noen mindre endringer heller tolke retningslinjene litt mer rundtfra gang til gang.
  • Ledelse i mindre partier endres til leder, nestleder(e). - Sekretær er ikke nødvendigvis tredjemann
  • Leder av pol.sek er som regel generalsekretær (med enkelte unntak som Ap)
  • Ungodomspartier, se mindre pol. partier
  • I forkant av stortingsvalg
    • Har ikke noe i mot en liten liberalisering i forhold til de som allerede sitter på stortinget, men vi trenger ikke artikler om kandidaten til Hedmark kystparti
    • Unødig med de to første, holder med dagens +1, også for de etablerte.

Kommuner

  • Er veldig skeptisk til å la alle medlemmer få artikler, de bør få plass via andre kriterier. f.eks mediadekning. Dagens regler holder på denne fronten. Bør muligens lage noen unntak for Oslo/Bergen som har parlamentarisme, det utelater de som vanligvis ville sittet der.
  • Tror vi bør vurdere å stramme inn pol. sekretærer, er noen som ikke har alt verden å peke på. Bør uansett ha 100%
  • Kommuneleder er grei (i større komm.)
  • Fylkesledere i ungdomsparti vil være alt for bredt, er stor gjennomstrømning og relativt lave krav for å få denne posisjonen (selvfølgelig vanskligere i Oslo AUF, enn Finnmark senterungdom, men likevel). Også en av gruppene osm har størst del av "vanitykvoten"
  • Foran valg, kun de som har realistisk sjanse for å få en posisjonene som havner under andre kriterier.

Mindre kommuner

  • Er litt skeptisk til formmanskap, men den kan godtas under tvil
  • gruppeledere: ditto

Sametinget

  • Bare de som er valgte, eller har realistisk sjanse å få rollen. Mvh Røed (d) 21. apr 2009 kl. 21:34 (CEST)
I hovedsak enig med Røed. Tror vi uansett må spesifisere litt mer på kandidater til Stortinget som jeg også kommenterte i en slettediskusjon tidligere i dag. I likhet med Bjoertvedt tror jeg også vi bør ha inn rådmenn/fylkesrådmenn, da disse nok er de politikerne med mest påvirkningskraft i kommuner/fylkeskommuner (og politikk driver dem med selv om de ikke er folkevalgte). Laaknor 21. apr 2009 kl. 21:43 (CEST)
Rødt problematiserer diskusjonen ganske mye, jeg ønsker i utgangpunktet en «tidløse» retningslinjer, da må de enten være knyttet til tidligere eller nåværende representasjon, eller meningsmålinger. Likevel må da prosenten settes lavt for at de skal komme med. I siste meningsmåling hadde de 1,6 og måneded før bare 1,0%. Og lokale meningsmålinger (fylke9 er det for sjeldent til at det er noe godt verktøy. Laget for øvrig en liste over de som er nominert på Høyres lister (unntatt NT som jeg ikke fant på nettsidene), det gir en idé om hvor mange som har, og hvor mange som kan få artikler. Bare disse gjelder 248 personer, og da er ikke en gang NT med. Mvh Røed (d) 21. apr 2009 kl. 22:19 (CEST)
I riksplan-nivået er mye fornuftig, men jeg synes det blir litt tvungent å ta med rådgivere i stortinget. Skillet mellom større og mindre partier kan vise seg tricky å håndheve. Sentralstyremedlemmer er vel i og for seg OK, men jeg tror vi vil oppdage at dette er ei åpen dør, de fleste har allerede (hatt) notable verv. Utvidelsen i forbindelse med valg virker unødvendig. Selv ikke de villeste optimister tror at f.eks. KrF får inn to fra Hedmark eller Troms.
På fylkes- og storkommuneplan er jeg uenig mht alle ks-medlemmer. Jeg synes formannskap/heltid er et rimelig grensenivå, evt utvidet med gruppeleder. Jeg er uenig i at ledere i partiorgan i fylke/kommune skal være notable. Ungdomspartiledere er jeg også mot, veldig imot. Valgkandidatforslaget bør sees i sammenheng med hva vi avgjør mht gruppeleder, men det er rimelig at reelle ordførerkandidater i våre største kommuner bør omtales.
På småkommunenivå er ordfører tilstrekkelig. Gruppeledere/fs-medlemmer er unødvendig, men heltidspolitiker kan være en rimelig åpning, selv om det trolig omfatter forsvinnende få. Det som eventuelt kan være en oppmykning her kan være om vi flytter grenseverdien mellom store og små kommuner.
Bydelsutvalg bør trolig behandles som små kommuner. Sametinget bør nok anstendigvis behandles etter samme kriterier som Stortinget.
Kravet om at artiklene bør ha «minst én opplysning i tillegg til å referere kriteriet som gjør vedkommende relevant» er en god idé. Dette ivaretar vi best gjennom å lage gode og vennlig veiledende stilmanualer. Mvh MHaugen 21. apr 2009 kl. 23:29 (CEST)
Når det gjelder politiske rådgivere på kommunenivå er dette noe som svjv bare forekommer i de 5-6 største kommunene. Og utfra det jeg forstår praktiseres dette ulikt. Noen steder følger én rådgiver ordføreren i hele valgperioden, mens det i andre kommuner brukes som en slags politiske trainee-stillinger på forholdsvis kortvarig basis. Dersom det siste er tilfelle er jeg skeptisk til notabiliteten, og mener de bør vurderes på linje med fylkesledere i ungdomsparti. MHaugen 23. apr 2009 kl. 10:00 (CEST)
Jeg støtter GADs forslag som det nå foreligger, men foreslår at fylkesledere i ungdomspartier må ha en viss medieomtale før de kan inkluderes. Da mener jeg vi løser det meste av problemet knyttet til disse; de kortestsittende fylkeslederne har også sjelden utmerket seg mye i media. – Erik, 23. apr 2009 kl. 21:50 (CEST)

SvarRediger

Takk for innspill. Mitt svar så langt. Det ser ut som vi i debatten kan dele politikerne inn i flere grupper: Riksfolkevalgte (inkl Sametinget), lokale folkevalgte, kandidater, partiapparater og rådgivere, ungdomspolitikere. Å trekke inn rådmenn og andre kommunalt ansatte er et sidespor. Retningslinjer for dem hører hjemme et annet sted.

Forslaget mitt angående riksfolkevalgte virker ukontroversielt. Det skiller seg heller ikke langt fra gjeldende opplegg.

Når det gjelder de lokale folkevalgte, må jeg innrømme at jeg har vansker med å forstå motstanden. Det er sikkert riktig at ikke alle kommunestyrerepresentanter er blant de skarpeste knivene i skuffa, men de har altså vært gjennom en utsilingsprosess i parti og folk, der vanligvis noe sånt som 60 prosent av kommunens voksne innbyggere deltar, og de er formelt ansvarlig for fordeling av viktige samfunnsgoder. At de da ikke skulle være verdig ei oppføring på Wikipedia virker snodig. Her noterer jeg også at vi har (og etter mi mening bør ha) artikler om boksere som vant gull i NM i 1912 og om enkeltalbum fra ei rekke band jeg aldri har hørt om. Jeg holder derfor på forslaget mitt.

Kandidater er litt verre. Jeg har basert meg på at det de siste tiåra er blitt mer og mer gehør for ei valgordning som gir ei mer matematisk rettferdig fordeling (utjamningsmandater). Valgreglene for Stortinget er endra flere ganger, og det er stadig debatt om mer «liberalisering». Med dagens system havner utjamningsmandat ikke nødvendigvis i det fylket et parti står sterkt. At KrF skulle få inn to fra Troms, kan virke veldig optimistisk ut, slik MHaugen skriver. Men én er ikke umulig - og ved et regjeringsskifte kan denne havne som statsråd eller statssekretær, og dermed rykker toeren opp. Litt søkt, men ikke verre enn at partia må ta hensyn til dette når de nominerer. Jeg synes derfor fortsatt at mitt forslag gir plass til sentrale folk som har tillitt i partisystema, og som det vil være interesse for – i alle fall lokalt.

Når det gjelder rådgivere på Stortinget, så er de med i dagens retningslinjer. Jeg har ingenting imot å ta dem ut og heller vurdere hver enkelt separat etter utført dåd. Det samme gjelder lokale politiske rådgivere.

Jeg har ikke noe mot å stryke sekretær de steder jeg har nevnt denne som tredje person i ledelser. Ellers ser det ikke ut til å være innvendinger mot regler for folk i partiapparat.

Til slutt ungdomspolitikere. Leder for en del fylkesorganisasjoner er utvilsomt tunge verv, og mange av innehaverne vil etter hvert få enda større oppgaver. Men i mangel av gode begrensingsforslag, er jeg med på å ta dette ut som en generell regel.

Hilsen GAD 28. apr 2009 kl. 08:22 (CEST)

Jeg ser at du i svært stor grad resonnerer utfra et «før var»-prinsipp: de ungdomspolitikerne du vil inkludere kan etter hvert få større oppgaver. Andrekandidaten kan rykke opp dersom førstekandidaten kommer inn og deretter kommer i regjering. Da begrunner du jo egentlig ikke forslaget med at den aktuelle posisjonen i seg selv er betydningsfull nok. Jeg tror vi skal lytte til Erik, som selv har vært ungdomspartifylkesleder, dersom jeg forstår ham rett, og ikke synes det er et leksikonverdig verv.
Realiteten i kommunepolitikken, som jeg kjenner innenfra, er at ansvaret riktignok kan føles krevende og viktig, men at det er et lokalt, avgrenset ansvar innenfor stramme rammer, og hvor det mest av politikkutformingen foregår i flertallsfraksjonen i formannskapet. Oppfatningen av hvorvidt alle ks-medlemmer er leksikonverdige/notable på riksnivå vil nok trolig også variere med ståsted; dvs om du ser saken fra en stor kommune som Bergen eller en av de minste, som Røyrvik. MHaugen 28. apr 2009 kl. 08:52 (CEST)
Etter å ha sett nøyere på forslaget synes jeg at det er alt for mildt. Jeg vil faktisk heller foretrekke en innstramming fremfor en utvidelse av relevanskriteriene. Det er ikke så voldsomt interessant med formannskapsmedlemmer i Ullensaker eller backbenchere i Oslo bystyre. Politiske rådgivere (på kommunenivå) er langt under hva vi bør kreve, jeg synes å huske fra min tid i et politisk ungdomsparti at terskelen for å få en slik stilling var relativt lav. Fylkesleder av ungdomsorganisasjoner er omtrent på samme nivå, dette er et lite fornuftig krav å legge seg på. Og «Foran valg: Førstekandidat for alle lister som fra før har representasjon» er heller ikke god, for mange kan det å ha vært førstekandidat for Enebakk Venstre i 1983-valget (og ikke ha kommet inn) være den eneste offentlige posisjonen de noen sinne har hatt - og det gjør en ikke til leksikonstoff. —Kjetil_r 28. apr 2009 kl. 09:37 (CEST)
Enig i mye av det M. Haugen sier, men så skal det også sies at Nord-Trøndelag for tiden er Unge Høyres minste fylke. Om jeg hadde vært mye i Trønder-Avisa, Adresseavisen osv. for mitt verv, så hadde jeg sett på det som så veldig fjernt at jeg hadde vært inklusjonsverdig. Lederen i Oslo Unge Høyre har en svær organisasjon å styre, mens lederen i Nordland Unge Høyre er i lokalmediene, f. eks. AB24, nesten flere ganger per uke. Derfor setter jeg medieomtale som et generelt krav for å akseptere fylkesledere i ungdomspartier. – Erik, 1. mai 2009 kl. 11:45 (CEST)

Revidert forslagRediger

Av dem som har uttalt seg her eller på tinget, virker det som om drøyt halvparten er for liberalisering. Det er naturligvis langt unna konsensus, men det er heller ikke enighet om at dagens regler er gode.

Jeg prøver meg med et noe mindre liberalt forslag. Hilsen GAD 6. mai 2009 kl. 15:45 (CEST)

Retningslinjer (utkast 2)

Om en person skal ha egen oppføring i Wikipedia i kraft av å være folkevalgt, må vedkommende som hovedregel tilhøre (eller ha tilhørt) en av gruppene nedenfor. Oppføring kan ellers begrunnes ved at vedkommende er velkjent av forskjellige andre grunner (f.eks. som tydelig saksordfører for en viktig sak, for å ha avvikende synspunkt enn partiet i en viktig sak, for å skifte parti). Politikere kan naturligvis også ha oppføring i kraft av andre forhold enn politikken.

I denne retningslinjen skilles mellom større og mindre kommuner. Skillet går ved 25 000 (NY GRENSE:) 40 000 innbyggere. Det skilles også mellom større og mindre partier. Som «større partier» regnes registrerte politiske partier som i løpet av siste to år minst én gang har hatt minst 0,6 prosent oppslutning nasjonalt (i valg eller på anerkjent meningsmåling) (dvs. høy nok oppslutning til at partiet hadde fått representasjon på Stortinget dersom vi hadde hatt bare én valgkrets og ingen sperregrense).

Artikler må ha minst ei opplysning i tillegg til å referere kriteriet som gjør vedkommende relevant. Det holder altså ikke å skrive at «NN er medlem av Xby kommunestyre for Pølsepartiet.»

På nasjonalt plan

  • Alle stortingsrepresentanter og første vararepresentant for hver partigruppe/fylke.
  • Partigruppenes politiske rådgivere.
  • Regjeringsmedlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere.
  • Sentralstyremedlemmer i større partier.
  • Ledelse (leder, nestledere, sekretær) i mindre partier.
  • Dersom et større parti har et sekretariat som ledes av en som er ikke er politisk valgt, kan vedkommende ha artikkel.
  • Leder og nestledere og sekretær for de større partienes ungdomsorganisasjoner.
  • Leder for de mindre partienes ungdomsorganisasjoner.

I forkant av stortingsvalg regnes dessuten disse som relevante:

  • Kandidater på partienes lister så langt ned som listas inneværende representasjon pluss én. (Eksempel: Om et parti i dag har fire mandater fra et fylke, vil foran neste valg de fem første på partiets liste være inklusjonsverdige.)
  • De to første på større partiers lister i alle fylker.
  • NYTT: Den første på større partiers lister i alle fylker.

I fylker og større kommuner

  • Alle medlemmer av kommunestyre / fylkesting.
  • Medlemmer av byråd / fylkesråd, der parlamentarisk løsning benyttes.
  • Politiske rådgivere i mer enn halv stilling.
  • Leder og nestledere i fylkesorganisasjonen for større partier; leder i kommuneorganisasjonene (NYTT TILLEGG) i de ti største byene.
  • Fylkeslederne av ungdomsorganisasjonene til de større partiene.
  • Foran valg: Førstekandidat for alle lister som fra før har representasjon.

I mindre kommuner

  • Medlemmer av formannskap.
  • Gruppeledere for alle partigrupper / lister som er representert.
  • Andre politikere som er heilt eller delvis frikjøpt.
  • For Longyearbyen lokalstyre gjelder tilsvarende.

Bydeler i Oslo (og andre byer??)

  • Leder for bydelsutvalg

Sametinget

  • Medlemmer av Sametinget.
  • Foran valg: Førstekandidat på alle lister.


Det blir et lite problem på grunn av teksten om å inkludere nominerte på lister forut for stortingsvalg. Dette må isåfall også gjelde tidligere stortingsvalg ellers vil det skape et vedlikeholdsproblem. Det betyr at disse kravene også må gjelde tidligere Stortingsvalg. Tilsvarende vil også gjelde for fylker og større kommuner og for valg til Sametinget. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 02:16 (CEST)

Ja, krava må også gjelde bakover. Dersom noen ønsker å lage biografier over alle medlemmer av Hillesøy formannskap på 1920-tallet, så gjerne det. Og om noen lager en biografi over en person og hevder at vedkommende er inklusjonsverdig pga kandidatur for Frisinnede Venstre i 1912, så greitt nok. Jeg trur ikke det blir altfor mye av det. Det kan også diskuteres om hva det fører til at et parti eller en kommune passerer grensa for å bli «stort» etter dette regelverket. Men den tid den sorg. Jeg oppfatter at Jeblad ønsker seg et enda mer liberalt regelverk, men akkurat nå prøver jeg å finne noe det kan være omtrent konsensus for. Og hittil har ingen uttalt seg mot det siste forslaget mitt. Det er kanskje litt lovende. Hilsen GAD 7. mai 2009 kl. 20:30 (CEST)
Etter min mening er regelverket for omfattende og vil bli vanskelig å følge opp. Jeg tror vi må droppe den her typen bloathed regelverk og isteden se på hva som er de grunnleggende kravene; er personen politiker, er personen kjent, og da hovedsakelig er omtalen verifiserbar. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 21:34 (CEST)
Jeg mener fremdeles at maskevidden er for stor mht kommunepolitikere. Jeg synes gruppeledere/komiteledere/formannskap/heltidspolitikere er en grei avgrensing i store kommuner, mens ordfører/evt andre heltidspolitikere er tilstrekkelig i små kommuner. Derimot kan jeg være med på å flytte grensa nedover, slik at store kommuner er alle over 15000/20000 innbyggere. Mens jeg skriver dette sitter jeg i en kommune med 740 innbyggere og 13 kommunestyremedlemmer. Av disse 13 er én heltidspolitiker og 6 gruppeledere. Forslaget som det står virker bare absurd, sett herfra. Mvh MHaugen 9. mai 2009 kl. 17:02 (CEST)

AvslutterRediger

Det ser ikke ut som det er mulig å komme til noen enighet her, så da avslutter jeg debatten. Hilsen GAD 14. mai 2009 kl. 23:57 (CEST)

Retningslinjene for relevans er grunnleggende feilRediger

Jeg var en av de som definerte relevanskriterier for politikere og jeg mener nå helt bestemt at kriteriene er grunnleggende feil. Det som burde være kriteriet er at å sitte i ett offentlig styre eller verv gir relevans, gitt at rollen kan verifiseres i uavhengige kilder. Fordi NRK Brennpunkt har lagd Maktbasen er dette oppfylt for alle lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingspolitikere. Jeg mener derfor at dagens relevanskrav skal avvikles. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 15:19 (CEST)

Politikere som sitter – eller har sittet? – i ett offentlig styre eller verv? Men Maktbasen dekker da ikke alle disse – kun nåtidige norske sådanne.
Uansett. Noen som aner hvor mange kinesiske politikere som har sittet i offentlig styre eller med offentlig verv? Bare for å få en idé, altså – jeg tror egentlig ikke kineserne kommer til å spamme oss ... — the Sidhekin (d) 7. mai 2009 kl. 15:39 (CEST)
Vi skal også kunne dokumentere politikerens rolle, og så lenge såvidt få som kan norsk også kan lese kinesiske kilder så tror jeg ikke problemet er reelt. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 16:46 (CEST)
Jeg tror du ser et annet problem enn hva jeg ser – kall det gjerne norgesfokus+recentisme. Ikke at de eksisterende retningslinjene er noe bedre, naturligvis ... — the Sidhekin (d) 7. mai 2009 kl. 16:55 (CEST)
Vi har problemer med norgesfokus i artikler, vi vil aldri klare å fri oss fra norgesfokus i kategorier. Grunnen til det er rett og slett at vi preges av skribentmassens kunnskapsfelt. Hvis vi skulle korrigere for det så måtte vi vektet en slags bidragsrett utfra hva som er skrevet om andre land. Fordi vi (nesten) alltid kan vise til et land hvor vi ikke har omtalte politikere så skulle vi da som en slags «logisk konsekvens» hevde at vi ikke skal omtale politikere i Norge fordi dette vil være feil ovenfor politikere i disse landene. Det er en type argumentasjon som ikke holder etter min mening. Vi skal beskrive det som kan verifiseres, spørsmålet er om det er relevant – noe en politiker er per definisjon etter min mening. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 19:55 (CEST)
Jeg er ikke enig i Johns forsøk på å skjære gjennom. "Å sitte i ett offentlig styre eller verv" er noe som nesten alle nordmenn gjør en eller flere perioder i livet sitt, og vi har altfor mange innspill ovenfor her, også fra andre enn meg, som også mener at det ikke er tilstrekkelig til å oppnå relevans / notabilitet. Det vil IMO være et stort tilbakeslag for wp dersom vi gjør den norske biografidelen til en speiling av Maktbasen. Maktbasen er allerede parodisk i sine forsøk på å fange opp og analysere bindinger og mønstre, og i sin likebehandling av alle personer og verv. For Maktbasen er det like relevant å liste opp samtlige verv, enten du sitter i styret for Helse Midt-Norge eller om du er varamedlem til styret i et interkommunalt renholdsselskap. Maktbasen er datagenerert, mens Wikipedia skapes av tenkende og resonnerende mennesker. Vi lager best leksikon hvis vi fremdeles forbeholder oss retten til å vurdere og analysere. Mvh MHaugen 9. mai 2009 kl. 16:55 (CEST)
Maktbasen tar utgangspunkt i politikere og hvilken styrer de er involvert i. Hvis du mener at det er «parodisk» å liste politikeres involvering i renholdsselskaper, kommunale vannverk er en mer aktuell sak, så får det stå for din egen regning. — Jeblad 10. mai 2009 kl. 20:08 (CEST)
Min forrige kommentar ble skrevet på et tidspunkt da jeg ikke hadde sjekket/brukt Maktbasen på lang tid, og er preget av skjev hukommelse. Det beklager jeg. Jeg trodde at basen først og fremst gjaldt verv som er innrapportert fra kommunale oppnevninger, men ser nå at basen er forholdsvis mangelfull når det gjelder politiske verv, men dessto mer uttømmende når det gjelder materiale fra foretaksregisteret. Slik «avslører» Maktbasen at fylkesordføreren i Nord-Trøndelag er gårdsbruker og driver gården som et EPF, og at han sitter i styret for en samvirkebedrift i heimbygda, dessuten har de fått med seg et legatstyre og et interkommunalt selskap. Maktbasen har ikke fått med seg at han sitter i formannskapet i heimkommunen, eller at han er fylkesordfører. Fra min hjemkommune er mønsteret at de med flest verv enten er gårdbrukere (eget EPF og noen samvirkeverv), eller så gjelder det kommunetyreoppnevnte verv i IKS og andre foretak med eget foretaksnummer. Maktbasen overser så godt som fullstendig verv i kommunale organ, og den lykkes heller ikke med å «avsløre» slike habilitetsbindinger som slektskap med næringsdrivende i kommunen. Ordføreren i nabokommunen sitter i 8 foretaksstyrer. Med ett unntak er dette (inter)kommunalt eide foretak, og maktbasen forteller oss derfor ikke noe annet enn det mange av oss allerede vet: At ordførere har mange styreverv av akkurat den typen, og at de man møter i disse styrene er andre ordførere (og opposisjonslederne, dersom kommunen skal oppnevne to styremedlemmer). Listene over fylkestingsmedlemmer er såvidt ufullstendige at både i Hedmark og Nord-Trøndelag mangler fylkesordføreren på listene.
Slik jeg har oppfattet journalismen i NRK Brennpunkt er det sannsynlig for meg at de prøver å synliggjøre, eller «avsløre» maktforhold i norske lokalsamfunn. Når jeg mener at dette er parodisk er det altså fordi det meste av det basen fanger opp er åpenbart trivielle ting, mens reelle situasjoner ikke fanges opp med den strukturen og det datagrunnlaget Maktbasen har. For å ta meg inn igjen: Dette var i utgangspunktet ikke ment som en kritikk av Maktbasen som sådann, for å gjøre det burde jeg hatt mer tid og en bredere innfallsvinkel. Jeg mener likevel at jeg har synliggjort noen svakheter.
Det opprinnelige poenget mitt var å svare på førsteinnlegget fra John: nei, jeg er ikke enig i at å sitte i et offentlig styre eller verv er tilstrekkelig for å oppnå relevans (btw: definér «offentlig»), og dersom man skal «bevise» hvem som sitter i hvilke kommunestyrer / formannskap / komitélederverv, så viser eksemplene ovenfor at Maktbasen ikke kan brukes til akkurat dét. Mvh MHaugen 11. mai 2009 kl. 00:12 (CEST)

Mitt forslagRediger

På nasjonalt plan

  • Alle stortingsrepresentanter og første vararepresentant for hver partigruppe/fylke.
  • Regjeringsmedlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere.
  • Sentralstyremedlemmer i større partier.
  • Ledelse (leder, nestledere) i mindre partier.
  • Dersom et større parti har et sekretariat som ledes av en som er ikke er politisk valgt, kan vedkommende ha artikkel.
  • Leder og nestledere for de større partienes ungdomsorganisasjoner.
  • Leder for de mindre partienes ungdomsorganisasjoner.

I forkant av stortingsvalg regnes dessuten disse som relevante:

  • Kandidater på partienes lister så langt ned som listas inneværende representasjon pluss én. (Eksempel: Om et parti i dag har fire mandater fra et fylke, vil foran neste valg de fem første på partiets liste være inklusjonsverdige.)

I fylker og større kommuner

  • Alle medlemmer av kommunestyre/fylkesting.
  • Medlemmer av byråd/fylkesråd, der parlamentarisk løsning benyttes.
  • Leder i fylkesorganisasjonen for større partier; leder i kommuneorganisasjonene i de ti største byene.
  • Foran valg: Førstekandidat for alle lister som fra før har representasjon.
  • Ungdomspolitiske fylkesledere med mye medieomtale.

I mindre kommuner

  • Alle medlemmer av kommunestyre
  • Andre heltidspolitikere.
  • For Longyearbyen lokalstyre gjelder tilsvarende.

Bydeler i Oslo (og andre byer??)

  • Leder for bydelsutvalg

Sametinget

  • Medlemmer av Sametinget.
  • Foran valg: Førstekandidat på alle lister.

Lett å forholde seg til, og burde være spiselig. Det mest radikale er å inkludere alle kommunestyremedlemmer, men jeg mener vi bær strekke oss så langt. Den lokalpolitiske dekningen vår hindres av utdaterte notabilitetskrav, og det er synd at de forrige debattene har strandet. Jeg har stor tro på forslaget ovenfor, og for å være ærlig så bryr jeg meg ikke om noen vil lage artikler over alle kommunestyremedlemmer på Leka. Er ikke det bare bra for dekningen vår ved f. eks. neste kommunevalg? – Erik, 25. mai 2009 kl. 21:05 (CEST)

Infoboks politikerRediger

Til opplysning: Det har kommet et forslag på Maldiskusjon:Infoboks_politiker#Forgjenger_.2F_etterf.C3.B8lger som kan være av interesse. --Kjetil_r 8. nov 2009 kl. 21:41 (CET)

Endringsforslag: strengere kriterierRediger

Et av kriteriene er "Førstekandidater i alle fylker for parti som er representert på Stortinget"

Hvis f.eks. Kystpartiet e.l. kommer inn med ett distriktsmandat fra ett fylke, så synes jeg det blir overdrevet å automatisk skulle ha artikler om førstekandidater i alle 19 fylker, herunder fylker hvor ingen tror de har realistisk sjanse til å få særlig mange stemmer. Foreslår derfor følgende endring:

  • "Førstekandidater i alle fylker for partier som er representert på Stortinget og som kom over sperregrensen ved forrige valg"
  • "Partiers førstekandidater i fylker hvor de ble representert på Stortinget ved forrige valg"

En av grunnene til dette er at kandidatene til partier over sperregrensen har mulighet til å komme inn som utjevningsmandater.

(Den siste ligner litt på "Nye kandidater til antatt sikre plasser", men f.eks. Kystpartiets og Rødts stortingsmandater var ikke sikre plasser, men veldig usikre plasser som de klarte å vinne en eller to ganger). 88.88.233.147 11. sep 2013 kl. 18:16 (CEST)

Det er fint at vi får slike diskusjoner, men jeg er nok ikke enig med deg. Vi hadde noen diskusjoner i vår om hvordan vi skulle forholde oss til MDG-kandidatene, og mitt inntrykk var at stemningen vekslet mellom skeptisk og egentlig velvillig.
Det første kulepunktet ditt vil ved neste valg ensidig ramme MDGs kandidater. Det kan selvsagt diskuteres, men jeg vil ikke støtte det - først og fremst fordi det virker smålig av Wikipedia å endre regelene etter at MDG har kommet inn i rikspolitikken.
Det andre kulepunktet vil ramme kandidater fra alle stortingspartiene unntatt H/Ap. Det vil i seg selv virke diskriminerende. I og med ordningen med utjevningsmandater vil det dessuten være uklokt av oss; en SV'er fra Nord-Trøndelag har like stor eller liten sjanse til å havne på Stortinget som en Sv'er fra Sør-Trøndelag. Det er i Wikipedias egen interesse å være et relevant leksikon, og det betyr at vi må ha de mest aktuelle kandidatbiografiene på plass under valgkampen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 19:21 (CEST)
Tror du misforsto forslaget litt. De to punktene hørte sammen (retningslinjen har flere likestilte og separate kvalifiseringsveier), dvs. slik at resultatet ville blitt at alle dagens stortingspartier unntatt MDG (og hypotetisk partier som Kystpartiet eller Rødt som har vært ett-mandat-partier før) vil kunne ha omtale av alle fylkers toppkandidater (+ andre antatt sikre plasser), mens MDG som er representert fra Oslo vil kunne ha omtale av den de måtte velge som toppkandidat fra Oslo, men ikke av kandidater fra Finnmark eller Aust-Agder. Dette forslaget gir også en mer lik behandling av Rødt og MDG (det var bare ørsmå forskjeller som gjorde utslaget i hvem av dem som kom på stortinget). Dagens retningslinje betyr at vi kan ha omtale av 19 MDG-kandidate og 0 Rødt-kandidater. 88.88.233.147 11. sep 2013 kl. 21:42 (CEST)
Aha! Da skjønner jeg intensjonen bak. Jeg ser poenget ditt; og det kan vel være verdt å diskutere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 23:23 (CEST)
Minner om at det kan være andre grunner til personomtale enn disse kriteriene, så man kan ikke forby omtale av en politiker basert på disse reglene. Det eneste man kan si er at dersom det politiske kandidaturet er det eneste argumentet for omtale, så må det være i henhold til reglene. For eksempel så kan en politiker fra det mikroskopiske Samfunnspartiet få omtale på grunn av stor medieomtale. --Mollerup (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 09:52 (CEST)
Jeg viser til diskusjoner lenger opp, der jeg har argumentert for mer liberale regler. Jeg mener fortsatt at vi har altfor få artikler om politikere, så jeg vil ikke støtte noen forslag om innstramming. Nå ser jeg at IP mener at forslaget vil være mer liberalt enn dagens regler for enkelte partier/kandidater, og det er jo fint. Men jeg ser altså ikke noen grunn til å stramme inn ellers. Når De Kristne denne gangen klarte å stille liste i alle fylker, så synes jeg det ville vært god folkeopplysning (= godt leksikon) om vi hadde hatt artikler om alle førstekandidatene. Hilsen GAD (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 12:03 (CEST)
Det er klart at en del kandidater vil være relevante av andre grunner enn bare kandidaturet uansett, men retningslinjen her tar bare sikte på å avklare hvilke stortingskandidaturer som er relevante i seg selv. Det er jo ikke alltid at partier nominerer personer som allerede er kjente i alle fylker, særlig ikke små partier som bare bare unntaksvis er/har vært representert med ett mandat. Endringsforslaget var ment å rette opp skjevheten i at ett stortingsmandat gir så stort utslag i hvem som er relevante, f.eks. Rødt og MDG hvor mandatet hele kvelden vippet frem og tilbake mellom dem og veldig få stemmer gjorde utslaget. 88.88.233.147 12. sep 2013 kl. 13:22 (CEST)

Gjeldende regel (som jeg mener er for streng): «I forkant av stortingsvalg regnes dessuten disse som relevante:

  • Nye kandidater til antatt sikre plasser (dvs som antas å arve et sete etter en fratredende representant)
  • Førstekandidater i alle fylker for parti som er representert på Stortinget»

IP vil, etter det jeg skjønner, at regel 2 bare skal gjelde for partier som fikk mer enn 4 prosent ved siste valg (over sperregrensa). For mindre plasser er det bare plass til førstekandidaten i fylker der de har representasjon. Dette må vel – om en ikke er veldig vrang – allerede komme inn under gjeldende regel 1. Det kan sikkert diskuteres hva som ligger i begrepet «antatt sikker», men jeg mener at å ha fått setet ved forrige valg bør være innafor.

Konkret betyr dette følgende. Om MDG skulle ha like stor økning i oppslutning de neste fire åra som de har hatt de to siste månedene, så vil de ha gode utsikter til 8-10 mandater, mens vi bare har «lov» til å omtale førstekandidaten i Oslo. Eller? Jeg kan ikke skjønne at ei slik begrensning vil bedre leksikonet. For øvrig vil det alltid skape et problem med tidsspesifikke kriterier. Sperregrense har vi bare hatt en liten del av Stortingets historie. Hva skal være regelen for perioder før dette? Hilsen GAD (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 21:20 (CEST)

UngdomspolitikereRediger

I en slettingsdisk nylig var det spørsmål om ethvert parti som er representert på Stortinget har krav på en kvote på tre personer i ledelsen av ungdomspartiet når det gjelder hvem som skal ha artikler. Jeg tenker at formuleringen kan gjøres litt mer presis og at vi burde skille mellom partier som har kommet inn med ett direktemandat og partier som kom over sperregrensen.

Jeg foreslår derfor at formuleringen

I ungdomspartier til partier som er representert på Stortinget regnes ledertrioen som relevant.

endres til

I ungdomspartier til partier som var representert på Stortinget og kom over sperregrensen (eller 4% i tiden før formell sperregrense) ved et valg i funksjonstiden til personene det gjelder, regnes leder og nestleder, evt. 1. nestleder og 2. nestleder for de ungdomspartiene som har dette, som relevante.

Jeg foreslår også at formuleringen

I ungdomspartier til partier som ikke er representert på Stortinget og tverrpolitiske organisasjoner regnes kun lederen som notabel.

endres til

I ungdomspartier til partier som kom under sperregrensen (eller 4% i tiden før formell sperregrense) i alle valg i funksjonstiden til personene det gjelder, herunder partier som ikke var representert på Stortinget i den aktuelle perioden, samt tverrpolitiske organisasjoner, regnes kun lederen som relevant.

Det har vært etablert praksis i slettediskusjoner i årevis at generalsekretærer i ungdomspartier ikke er relevante da deres rolle er mest administrativ, så jeg foreslår at det skrives inn eksplisitt som siste punkt:

Generalsekretærer i ungdomspartier, eller tilsvarende, er ikke relevante.

Bjerrebæk (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 07:03 (CET)

Jeg synes ikke dette er en god ide. Om vi f.eks ser på Venstres oppslutning de siste femti åra, så vil forslaget bety at nestledere i Unge Venstre er verdig en egen artikkel fram til 1972, så ikke fram til 1996, deretter igjen inne i fire år, så ute i fire år, så atter inne. Jeg forutsetter da at det menes stortingsvalg. Tar vi i betraktning lokalvalg, blir bildet enda mer komplisert. Hilsen GAD (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 08:55 (CET)
Jeg mente stortingsvalg, ikke lokalvalg. De nåværende kriteriene er også basert på stortingsrepresentasjon, noe som er naturlig siden det først og fremst er stortingsvalg som har en riksdekkende relevans. Venstre har vært litt opp og ned, men for andre partier har bildet vært mer stabilt, så jeg ser ikke at det er noe stort problem. Og trenger vi egentlig artikler om folk som var 2. nestleder i Unge Venstre i et år eller to i perioder der partiet ikke spilte noen nevneverdig politisk rolle i Norge? Vi kunne ha med et ekstrakriterium om regjeringsdeltagelse i den aktuelle perioden, altså enten over sperregrensen eller regjeringsdeltagelse i aktuell periode kvalifiserer for artikler om nestledere i partienes ungdomsorganisasjoner. Bjerrebæk (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 10:14 (CET)
Hvem er denne «vi» som skal gå rundt og trenge artikler? Jeg klikker på «tilfeldig side» og undres. Hilsen GAD (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 10:46 (CET)

Hvorfor er grensen for kommunestørrelse satt til 25 000 innb ?Rediger

Jeg mener den heller burde være på 15 000, kanskje mest siden det fra regjeringsnivå de siste år er blitt uttalt at «Kommunene bør ha minst 15.000 innbyggere» [1]. Jeg mener det ville ha vært et mer naturlig skille.--Ezzex (diskusjon) 2. feb. 2016 kl. 13:58 (CET)

Presiseringer for rikspolitikkRediger

Jeg har justert teksten for rikspolitikk, hovedsakelig presisering/konkretisering, på bakgrunn av konsensus på Wikipedia:Tinget#Relevanskriterier_for_rikspolitikere_herunder_partiledere. Spørsmålet om partiledere for alle partier som stiller/har stilt til valg til nasjonalforsamling var det en viss uenighet om, så det punktet er foreløpig uendret. Jeg forsøker å ta det opp på nytt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2017 kl. 18:54 (CEST)

Tilbake til siden «Politikere».