Herman Foss
Herman Heinrich Mejer Foss (født 17. september 1790 i Bergen, død 21. september 1853 i Aker) var en norsk dikter, offiser og politiker. Hans høyeste politiske verv var som marineminister fra 1845 til 1848.
| Herman Foss | |||
|---|---|---|---|
 Herman Foss malt av Jean Berg | |||
| Født | 17. sep. 1790[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 21. sep. 1853[1][2][3] (63 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
| Oslos ordfører | |||
| 1838–1841 | |||
| Forgjenger | Andreas Tofte | ||
| Etterfølger | John Iverssøn Randklev | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Allerede i barndommen følte han en sterk dragning til det militære.
Militær rediger
Da Danmark-Norge kom i krig med Storbritannia i 1807 dro han til København og i 1809 ble han sekondløytnant ved artilleribrigaden med rett til å følge forelesninger. Etter artilleristeksamen 1811 ble han 1813 stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade og lærer ved realskolen.
Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna») Næraae (1789–1843), datter av sogneprest i Longelse på Langeland i Danmark Jens Lauridsen Næraae (1759–1805) og Anna Kirstine Weygaard (1760–1848).
Sammen med Lyder Sagen ga Foss ut boken Bergens beskrivelse i 1824. Foss var spesialist på det prøyssiske militærvesenet, og 1832 utgav han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. Hans særlige interesse som publisist, offiser og politiker var militærspørsmålet og da først og fremst det nasjonale forsvarsspørsmålet.
I 1826 ble han stabskaptein i Moss, avanserte 1830 til batterisjef i Christiania, ble i 1843 major og senere på året oberstløytnant og bataljonsjef.
Politiker rediger
Før Foss forlot Bergen, ble han valgt til byens representant på Stortinget i 1827 og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. I 1830 ble han innvalgt for Moss, og deretter var han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting fra 1833 til 1845. Foss er kjent for sin innsats for et rent norsk handelsflagg. Blant annet skrev han i 1837 på éi natt innstillinga om frigjøring av handelsflagget. Dette ga ham tilnavnet «Nationens Yndling», og Henrik Wergeland tilegnet ham diktet Nu hvil dig Borger.[4]
I 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen, og han tjenestegjorde som president/visepresident i Odelstinget årene 1833–42. Han var medlem av flere kommisjoner, blant annet angående rikets undervisningsvesen (1839) og den norsk-svenske unionskomité (1841–44).
Årene 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet.
Han gjorde seg også sterkt gjeldende som kommunepolitiker i Christiania, blant annet som byens ordfører 1838, 1840 og 1841.politiker
Dikter rediger
Hans dikt «Tidsnornerne» (1835) var et innlegg i Dæmringsfeiden etter utgivelsen av Johan Sebastian Welhavens dikt «Norges Dæmring» i 1832. Hans oversettelse av Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826) vant stor popularitet, og kom i en rekke opplag frem til 1860. En rekke av hans dikt ble også utgitt i nyttårsgaven Snotra (1821).
Henrik Wergeland hyllet Foss etter hans bortgang med et dikt, der første verset lød:
- Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
- Nu løst er Flagget. Dit Værk er endt.
- Ak, Norge ejer ei Laurbærskov.
- Derinde vilde jeg at Du sov...»[5]
Herman Foss' gate rediger
Tre gater er oppkalt etter ham; én like under Nygårdshøyden i Bergen, én i sentrum av Kongsberg, og én på Ila i Oslo, Herman Foss' gate (Oslo), navngitt i 1874.
Politisk karriere rediger
- 1827: Stabskaptein. Valgt som 2. representant fra Bergen.
- 1830: Stabskaptein. Valgt som 1. representant fra Moss.
- 1833: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
- 1836: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
- 1839: Batterichef. Valgt som 2. representant fra Christiania.
- 1842: Batterichef. Valgt som 1. representant fra Christiania.
- 1845: Oberstløitnant og bataljonschef. Valgt som 2. representant fra Christiania og Lillehammer.
Statsråd[6]:
- Marinedepartementet fra 22/3-1845 til 16/10-1848.
Utmerkelser rediger
Foss var innehaver av St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Sverdordenen. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 258[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Herman Heinrich Mejer Foss, Store norske leksikon-ID Herman_Heinrich_Mejer_Foss[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Herman Henrich Meyer Foss, Norsk biografisk leksikon ID Herman_Foss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gatenavn i tilknytning til UiB
- ^ [1] Henrik Wergeland: «Til Herman Foss»
- ^ Biografisk informasjon om Herman Foss , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- ^ Herman Foss fra Norsk biografisk leksikon
Eksterne lenker rediger
- (en) Herman Foss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata