Snotra (norrønt Snotra, «Den vise»[1] er en gudinne som er assosiert med visdom og den som vet hva som er høvelig framferd. Hun er kun attestert i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og moderne forskere har forsøkt redegjøre for gudinnen.

I kildene rediger

I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer og han liser Snotra som den trettende: «Hon er klok og finsleg i åtferd; etter hennar namn blir ei kvinne eller ein man som er hóvsam, kalla ‘snotr’.»[2] I Skaldskaparmål, som også finnes i Den yngre Edda, er Snotra inkludert i en liste på 27 navn over åsynjer, skjønt denne listen er ikke alltid tatt med i moderne utgaver av Skaldskaparmål.[3] Med unntak av disse to kildene finnes det ingen andre referanser til Snotra.[4]

Betraktninger rediger

Forskere som Andy Orchard og Rudolf Simek har hevdet at ettersom Snotra er ellers ikke attestert utenfor Den yngre Edda er det mulig at gudinnen er en oppfinnelse av Snorre.[5] Orchard nevner muligheten for at Snorre kan ha hatt tilgang til en nå tapt kilde, skjønt den lille informasjonen som Snorre presenterer synes ¨være hva han har avledet fra navnets betydning.[6]

Simek plasserer Snotra blant andre ubetydelige gudinner, men mener at hun sammen med andre gudinner som blant annet Såga, Ilm og Sjavn kan betraktes som vagt definerte figurer som «kan bli sett på som kvinnelige skytsgudinner» som alle er ansvarlige for «særskilte områder i den private sfære, og dog kan de skilles særskilt mellom dem slik at de mange vis er tilsvarende til matroner».[7]

Referanser rediger

  1. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 187
  2. ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 306
  3. ^ Faulkes, Anthony (Overs.) (1995). Edda. Everyman. ISBN 0-4608-7616-3. Side 157
  4. ^ Simek (2007:296).
  5. ^ Orchard (1997:152) & Simek (2007:296).
  6. ^ Orchard (1997:152).
  7. ^ Simek (2007:274).

Litteratur rediger