Wikipedia

Harrison Ford

amerikansk skuespiller
Må ikke forveksles med Harrison Ford (stumfilmskuespiller).

Harrison Ford (født 13. juli 1942 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller som fikk sitt gjennombrudd i Star Wars- og Indiana Jones-filmene på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet; i perioden 1977 til 1983 var han med i fire av de ti mest solgte filmene på det tidspunktet.[8] De fleste rollefigurene hans fremstilles som tøffe actionhelter som alltid har en morsom vits på lager. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.[9]

Harrison Ford
Harrison Ford at the 2009 Deauville American Film Festival, cropped.jpg
Født13. juli 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
ChicagoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skuespiller, filmprodusent, stemmeskuespiller, miljøverner, tømrer[5], flyger[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Ripon College, Maine East High SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Calista Flockhart (2010–)Rediger på Wikidata
FarChris Ford[6]
Mor Dorothy Ford[6]Rediger på Wikidata
Søsken Terence FordRediger på Wikidata
Barn Ben FordRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA[7]Rediger på Wikidata
UtmerkelserCalifornia Hall of Fame (2016)
AFI Life Achievement Award (2000)
Cecil B. DeMille Award (2001)
Æres-César (2010)
stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1964–
IMDbIMDb
Harrison Ford på Commons

Harrison Ford sitter i styret for Archaeological Institute of America.[10]

KarriereRediger

1977 - 1997: De store rollene kommerRediger

Ford begynte å bli tildelt store roller i filmer på slutten av 1970-tallet, inkludert Heroes (1977), Force 10 fra Navarone (1978) og Hanover Street (1979). Ford spilte også med Gene Wilder i komedien The Frisco Kid (1979) og spilte en bankraner med et hjerte av gull. Hans tidligere arbeid i American Graffiti skaffet ham til slutt den første hovedrollen da han ble hyret av George Lucas for å lese linjer for skuespillere som hadde audition for roller i Lucas kommende episke romfartsfilm Star Wars (1977). Lucas ble overbevist av Fords innsats og ga ham rollen som Han Solo i Star Wars, som ble en av de mest suksessrike filmene gjennom tidene. Ford og hans medskuespillere Mark Hamill og Carrie Fisher fikk stor anerkjennelse. Han vendte tilbake for å spille i de like vellykkede Star Wars-oppfølgerne Imperiet slår tilbake (1980) og Jediridderen vender tilbake (1983), samt Star Wars Holiday Special (1978). Ford ønsket at Lucas skulle ta livet av Han Solo på slutten av Return of the Jedi, og sa: «Det ville gitt hele filmen en bunn,» men Lucas nektet.

Fords status som hovedrolleinnehaver ble forsterket med Indiana Jones og jakten på den forsvunne skatt (1981), et samarbeid mellom George Lucas og Steven Spielberg som ga Ford sin andre franchise-rolle som den heroiske, globetrotteren og arkeologen Indiana Jones. I likhet med Star Wars var filmen enormt vellykket og ble årets mest innbringende. Spielberg var interessert i å besette rollen med Ford fra begynnelsen, men Lucas var det ikke, ettersom han allerede hadde jobbet med skuespilleren i American Graffiti og Star Wars. Lucas ga til slutt rollen til Ford etter at Tom Selleck ikke kunne ta oppdraget. Ford fortsatte å spille rollen gjennom resten av tiåret i forhistorien Indiana Jones og de fordømtes tempel (1984) og oppfølgeren Indiana Jones og det siste korstog (1989). Sean Connery spilte rollen som Indiana Jones' far, Henry Jones senior. Under filmingen av Indiana Jones og de fordømtes tempel i London i juni 1983, fikk Ford en skiveprolaps. Den 40 år gamle skuespilleren ble tvunget til å fly tilbake til Los Angeles for kirurgi og kom tilbake seks uker senere.

Etter sin suksess som Indiana Jones spilte han Rick Deckard i Ridley Scotts dystopiske science-fiction-film Blade Runner (1982). Ford fant arbeidet med produksjonen vanskeligere enn Star Wars- og Indiana Jones-filmene. I et intervju med Vanity Fair Ford og Scott hadde forskjellige synspunkter på karakteren til karakteren Deckard. Blade Runner ble ingen umiddelbar suksess, men ble siden en kultklassiker og en av Fords mest anerkjente filmer. Ford beviste også sin allsidighet gjennom 1980-tallet med dramatiske roller i filmer som Vitne til mord (1985), Moskito-kysten (1986) og Frantic (1988), så vel som den romantiske mannlige hovedrollen i komediedramaet Working Girl (1988) med Melanie Griffith og Sigourney Weaver. Spesielt Vitne til mord og Moskito-kysten tillot Ford å utforske potensialet som dramatisk skuespiller, og begge innsatsene høstet god omtale. Ford husket senere at samarbeid med regissør Peter Weir på både Vitne til mord og Moskito-kysten var to av de beste opplevelsene i karrieren hans.

På 1990-tallet ble Ford den andre av fem skuespillere som skildret Jack Ryan i to filmer i filmserien basert på den litterære skikkelsen skapt av Tom Clancy: Patriot Games (1992) og Clear and Present Danger (1994), begge med Anne Archer og James Earl Jones. Ford overtok rollen etter Alec Baldwin som tidligere hadde spilt Ryan i Jakten på Rød Oktober (1990). Ford spilte også ledende roller i andre actionbaserte thrillere gjennom hele tiåret, som den kritikerroste Jaget (1993), En fiende iblant oss (1997) og Air Force One (1997). For sin opptreden i Jaget mottok Ford noen av de beste anmeldelsene i sin karriere, inkludert fra Roger Ebert som konkluderte med at «ingenting han gjør virker bare for show, og i møte med dette melodramatiske materialet spiller han bevisst dempet, legger seg lavt, driver handlingen frem istedenfor å prøve å utnytte dramaet i meningsløse skuespillgester.» Han spilte også dramatiske roller i Presumed Innocent (1990) og Regarding Henry (1991), samt en annen romantisk hovedrolle i Sabrina (1995), en nyinnspilling av en klassisk 1954-film med samme navn.

Ford etablerte arbeidsforhold med mange anerkjente regissører i løpet av denne tiden, inkludert Peter Weir, Alan J. Pakula, Mike Nichols, Phillip Noyce og Sydney Pollack. Han samarbeidet to ganger med hver av dem. Dette var den mest innbringende perioden i Fords karriere. Fra 1977 til 1997 opptrådte han i fjorten filmer som nådde topp femten på amerikanske billettinntektger, hvorav tolv av dem nådde topp ti. Seks av filmene han deltok i på denne tiden ble også nominert til Oscar-prisen for beste film: Star Wars, Apokalypse nå!, Jakten på den forsvunne skatten|Indiana Jones og jakten på den forsvunne skatten, Vitne til mord, Working Girl og Jaget.

1998–2014Rediger

På slutten av 1990-tallet spilte Ford i flere kommersielt mindre vellykkede filmer som ikke klarte å matche hans tidligere suksesser, inkludert 6 dager 7 netter (1998), Random Hearts (1999), K-19: The Widowmaker (2002), Hollywood Homicide (2003), Firewall (2006) og Extraordinary Measures (2010). Et unntak var What Lies Beneath (2000) som tjente over 155 millioner dollar i USA og 291 millioner dollar over hele verden. Ford fungerte som utøvende produsent på K-19: The Widowmaker and Extraordinary Measures, som begge var basert på sanne hendelser. I Guinness verdensrekordbok fra 2001 ble Ford oppført som den rikeste mannlige skuespilleren i verden.

I 2004 avslo Ford tilbudet om en hovedrolle i thrilleren Syriana, og kommenterte senere at «Jeg var ikke overbevist om sannhetsgehalten i stoffet, og jeg tror jeg gjorde en feil der.» Rollen gikk til slutt til George Clooney, som vant en Oscar og en Golden Globe for sitt arbeid. Før det hadde Ford avvist en rolle i en annen film med manus av Stephen Gaghan, nemlig rollen som «Robert Wakefield» i Traffic; den rollen gikk til slutt til Michael Douglas.

I 2008 hadde Ford suksess med filmen Indiana Jones og krystallhodeskallens rike, den første Indiana Jones-filmen på nitten år og et nytt samarbeid med Lucas og Spielberg. Filmen fikk generelt positive anmeldelser og var den nest mest inntektsbringende filmen på verdensbasis i 2008. Ford sa etterpå at han gjerne ville medvirke i en annen oppfølger «... hvis det ikke tar 20 år til [før det blir noe av].»

I 2008 hadde han også premiere med filmen Crossing Over, regissert av Wayne Kramer. I den filmen spiller Ford en ICE / Homeland Security Investigations Special Agent, som jobber sammen med Ashley Judd og Ray Liotta. Han hadde også fortellerstemmen i en dokumentarfilm om Dalai Lama med tittelen Dalai Lama Renaissance. I 2009 spilte han inn dramafilmen Extraordinary Measures i Portland, Oregon. Den hadde premiere 22. januar 2010; andre sentrale roller ble spilt av Brendan Fraser og Alan Ruck. I 2010 medvirket Ford i filmen Morning Glory, sammen med Rachel McAdams, Diane Keaton og Patrick Wilson. Filmen ble ingen kassasuksess, men Ford fikk god kritikker fra anmelderne. Noen av dem mente det var hans beste rolle på flere år. I juli 2011 spilte Ford mot Daniel Craig og Olivia Wilde i science-fiction/western-hybridfilmen Cowboys & Aliens. For å markedsføre filmen dukket Ford opp på San Diego Comic-Con International. I 2013 dukket han opp i filmen Enders Game.

2015–2020Rediger

Midt på 2010-tallet spilte Ford på nytt rollen som Han Solo i Star Wars-oppfølgeren Star Wars: The Force Awakens. Filmen hadde premiere i 2015, og ble en stor publikumssuksess. Ford ble skadet i løpet av innspillingsperioden; det ble opplyst at han den 11. juni 2014 fikk et brudd i en ankel da en hydraulisk dør falt på ham. Han ble sendt til John Radcliffe Hospital i Oxford for behandling. Fords sønn Ben publiserte detaljer om farens skade, og sa at ankelen sannsynligvis ville trenge en plate og skruer, og at filminnspillingen kunne fortsette ved at kameraene fokuserte på Ford fra livet og opp frem til skaden var leget. Ford kom tilbake til filmsettet i midten av august. Fords rollefigur ble drept i Star Wars: The Force Awakens, men gjennom en casting-samtale ble det kjent at Ford ville dukke opp på nytt i rollen som Han Solo i den neste filmen, filmsyklusens Episode VIII. Da rollelisten til Episode VIII ble offentliggjort i februar 2016 ble det imidlertid klart at Harrison Ford likevel ikke kom til å medvirke i den nye filmen. På spørsmål om det var muligheter for at han ville vende tilbake til filmlerretet som Han Solo noen gang, svarte Ford «Alt er mulig i verdensrommet.» Omsider dukket Han Solo opp som en visjon i Star Wars: The Rise of Skywalker (2019).

Den 26. februar 2015 kunngjorde Alcon Entertainment at Ford skulle spille rollen som Rick Deckard i Blade Runner 2049, oppfølgeren til Blade Runner (1982). Da filmen hadde premiere i oktober 2017 fikk den svært gode anmeldelser, og Harrison Ford ble rost for sin rolleinnsats. Likevel innbragte filmen bare 259,3 millioner dollar i globale billettinntekter, et resultat som lå langt under de anslåtte 400 millioner dollar som filmen trengte for å tjene inn utgiftene til produksjonen.

I 2019 hadde Ford sin første stemmerolle i en animert film. Han ga stemme til hunden «Roster» i filmen The Secret Life of Pets 2.

Ford skulle deretter spille inn en en femte Indiana Jones-film, men dette filmprosjektet ble et år forsinket. I stedet inngikk Ford kontrakt om en rolle i en filmatisering av Jack Londons roman The Call of the Wild; Fords rollefigur i den filmen heter «John Thornton». Filmen hadde premiere i februar 2020. Den fikk en blandet mottakelse blant anmelderne, men på grunn av koronaviruspandemien ble kinoene stengt våren 2020, og filmen ble av den grunn tatt av plakaten før den hadde hatt muligheten til å nå et større publikum.

Høsten 2022 ble det klart at Ford tar over for William Hurt i rollen som Thaddeus "Thunderbird" i den nye Marvel Entertainment-filmen, Captain America: New World Order som etter planen skal komme i 2024.[11] Hurt døde samme år.[12]

FilmografiRediger

 
Harrison Ford som Indiana Jones.
 
Fords stjerne på Hollywood Walk of Fame.

PrivatlivRediger

Ford har vært gift tre ganger. Han giftet seg første gang i 1964, med ungdomskjæresten Mary Marquadt, som han fikk to barn med. I 1983 giftet han seg for andre gang, med Melissa Mathison, som han også fikk to barn med. Han skilte seg fra Mathison i 2003, og er siden 2010 gift med Ally McBeal-stjernen Calista Flockhart.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harrison-Ford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118881299, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017487, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 21796[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.gq.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Decine21 person-ID 8648, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Harrison Ford». IMDb. Besøkt 4. november 2022. 
  9. ^ Chad (25. oktober 2019). «Harrison Ford». Hollywood Walk of Fame (engelsk). Besøkt 4. november 2022. 
  10. ^ aia_press (15. mai 2008). «News - Harrison Ford Elected to AIA Board». Archaeological Institute of America. Besøkt 4. november 2022. 
  11. ^ «Harrison Ford får «Captain America»-rolle – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (norsk). Besøkt 4. november 2022. 
  12. ^ «Skuespiller William Hurt er død – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (norsk). Besøkt 4. november 2022. 
  13. ^ Editors, Biography com. «Harrison Ford». Biography (engelsk). Besøkt 4. november 2022. 

Eksterne lenkerRediger

IntervjuerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harrison_Ford&oldid=23413208»