K-19 (film)
K-19: The Widowmaker er en amerikansk thrillerfilm fra 2002 som handler om katastrofen som rammet den sovjetiske ubåten K-19. Filmen ble regissert av Kathryn Bigelow, og hovedrollene spilles av Harrison Ford og Liam Neeson. Filmen er en internasjonal samproduksjon mellom USA, Storbritannia, Tyskland og Canada.
| K-19: The Widowmaker | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 2002 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 138 min. | ||
| Språk | engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Kathryn Bigelow | ||
| Produsent | Edward S. Feldman Sigurjón Sighvatsson | ||
| Musikk | Klaus Badelt | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Harrison Ford Liam Neeson Joss Ackland Peter Sarsgaard | ||
| Prod.selskap | Paramount Pictures | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling
redigerI 1961 lanserer Sovjetunionen sin første atomubåt med ballistiske missiler, K-19. Ubåten blir ledet av kaptein Alexei Vostrikov (Harrison Ford), og hans nestkommanderende Mikhail Polenin (Liam Neeson). Polenin, den opprinnelige kapteinen, og mannskapet har arbeidet sammen en stund, men Vostrikovs utnevnelse blir påstått å ha blitt hjulpet av sin kones politiske forbindelser. Under sitt første inspeksjon i ubåten, oppdager Vostrikov at ubåtens reaktor-offiser er beruset og sover på vakt. Vostrikov gir offiseren sparken, og han gir Polenin ordre om å ansette en ny reaktor-offiser. Den nye offiseren, Vadim Radtchenko (Peter Sarsgaard), kommer direkte fra den russiske Sjøkrigsskolen. Dette irriterer Polenin som mener at Vostrikov var alt for streng mot den tidligere reaktor-offiseren som var kompetent til jobben til tross for hans midlertidige bortfall av dømmekraft.
Under forberedelsene til sjøsettingen blir ubåtens medisinske offiser drept da han blir truffet av en møtende lastebil. Han blir erstattet av en annen offiser som melder seg frivillig til ubåt-tjeneste, men som aldri har vært ute på havet og sliter med sjøsyke. Under den offisielle åpningen av K-19 blir, i tradisjonen tro, en champagne-flaske slengt mot ubåten, men flasken knuser ikke når den treffer baugen. Dette er et vanlig tegn på uflaks. Mannskapets viser fremgang, og Vostrikov vil gjennomføre ubåtens første oppgave i Arktis. Vostrikov beordrer K-19 helt ned til 300 meters dybde, og deretter komme mot overflaten i full fart for å bryte gjennom den arktiske pakkisen som Vostrikov anslår til å være cirka en meter tykk. Polenin anser denne manøveren som alt for risikabel. K-19 bryter til slutt gjennom isen, og den ser ikke ut til å ha fått noen skader. Testen blir ansett som vellykket, og mannskapet er både lettet og opprømt over Vostrikovs dristige manøver.
K-19 reiser deretter sydover, men et rør som frakter kjølevæske til reaktorkjølesystemet begynner å lekke, og deretter brister den helt. Uten kjølemiddel i reaktoren stiger temperaturen raskt. Polenin og Radtchenko blir sjokkert over å oppdage at back-up kjølesystemene ikke ble installert før reisen begynte. Vostrikov beordrer K-19 til overflaten, slik at han kan kontakte hjemmebasen og informere dem om ulykken og avvente videre ordre. Men ved overflaten oppdager de at antennen på kommandotårnet er skadet, og derfor kan de ikke kontakte hovedkvarteret. Vostrikovs manøver gjennom pakkisen i Arktis gjorde at antennen ble skadet. Et helikopter nærmer seg ubåten, og kapteinen klatrer ut på dekk. Først tror han at helikopteret kommer fra et russisk skip som skal redde dem, bare for å oppdage at det helikopteret kommer fra en amerikansk destroyer. Amerikanerne spør om K-19 har behov for assistanse, og Vostrikov svarer negativt. Han vil ikke ha dem i nærheten av ubåten av frykt for å gi bort sovjetiske militære hemmeligheter til Vesten. Helikopteret flyr vekk, og den amerikanske destroyeren følger etter dem på diskret avstand.
I et forsøk på å fikse skadene blir flere av mannskapet utsatt for høy stråling i lengre perioder. Ved et uhell slippes det også løs damp som inneholder radioaktive fisjonsprodukter, og dette blir trukket inn i skipets ventilasjonssystem og sprer seg til andre deler av ubåten. De seilte videre til de møter et russisk skip, og mannskapet evakueres. En epilog viser en gammel kaptein Vostrikov i 1989, som tar på seg militæruniform og møter Polenin. Det er nøyaktig 28 år siden ulykken, og Berlinmuren har falt. Polenin nevner at dette er årsdagen for den dagen de ble reddet fra ubåten. Kommandantene besøker en kirkegård hvor flere overlevende fra K-19 er samlet. Dette er første gang alle de overlevende fra K.-19 har møtt hverandre siden hendelsen. Vostrikov blir synlig beveget, og han informerer mennene om at han nominerte de som døde av stråleforgiftning (28 totalt) for utmerkelsen Helt av Sovjetunionen, men at dette ble avslått fordi de ikke døde i kamp, men som følge av en ulykke.
Rolleliste
rediger
- Harrison Ford som kommanderende offiser på K-19.
- Liam Neeson som nestkommanderende Mikhail Polenin.
- Peter Sarsgaard som løytnant Vadim Radtchenko, reaktor-offiser.
- Joss Ackland som Marshal Zolentsov, fiktiv forsvarsminister i Sovjetunionen.
