Harald Kesja

Harald Kesja (ca. 1080–1135) var sønn av den danske kongen Erik Ejegod og en ukjent frille. Harald var halvbror til Knud Lavard og kong Erik Emune, og gjorde selv krav på kronen, men ble drept av sin halvbror Erik som også drepte de fleste av Haralds sønner; fire av dem fikk han med sin kone, Magnus Barfots datter Ragnhild Magnusdotter.

Harald Kesja
Født		1080
Død		1135
Beskjeftigelse		Riksforstander, anti-king
Ektefelle		Ragnild Magnusdatter
Far		Erik Eiegod
Mor		NN
Søsken		Erik Emune Knud Lavard Ragnhild Eriksdatter
Barn		Bjørn Jernside Oluf II Haraldsen
Nasjonalitet		Danmark
Harald Kesja på Commons

Tilnavnet Kesja betyr «spyd». Harald ble utnevnt til riksforstander - sammen med erkebiskop Asser - 1103-04 for sin far mens denne var på pilegrimsferd til Jerusalem sammen med dronning Bodil, i likhet med Asser av Thrugot-ætten. I 1103 omkom Erik Ejegod på Kypros. Det var hans eneste ektefødte sønn, Knud Lavard, som ble valgt til konge; og etter at han var drept i 1131, ble Erik Emune dansk konge. Harald Kesja følte seg nå så forbigått at han lot seg hylle til medkonge sammen med kong Niels på Urnehoved tingsted i 1134. Niels var gift med Ragnhilds stemor, Magnus Barfots enke Magrete Fredkulla.

Alt året etter ble Harald drept av Erik Emune i nærheten av Skanderborg, sammen med åtte av sønnene sine: Sivard, Erik, Svend, Niels, Benedict, Mistivint, Knud og Harald. Eldstesønnen fra ekteskapet med Ragnhild Magnusdatter, Magnus som var oppkalt etter sin morfar, falt i slaget ved Fodevig i 1134. Halvbrødrene hans, Bjørn Jernside og Erik Diakon, ble fengslet av Erik Emune og druknet i Slien samme året, enda Bjørn Jernside hadde støttet Erik Emune da denne gjorde opprør mot kong Niels. Oluf, Harald Kesjas yngste sønn med dronning Ragnhild, ble konge av Skåne i 1139, men ble drept i 1143 da han gjorde opprør mot Erik Lam.