Bodil Thrugotsdatter
Bodil Thrugotsdatter (født ca. 1056, død 1103) på Oljeberget ved Jerusalem) var dronning av Danmark som hustru til kong Erik Eiegod.
| Bodil Thrugotsdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. århundre | ||
| Død | 1103 Oljeberget | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Erik Eiegod[1] | ||
| Far | Thrugot Ulvsson Fagerskinna | ||
| Mor | Thorgunna Vagnsdatter | ||
| Barn | Knud Lavard | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | den jødiske gravlunden på Oljeberget | ||
Bodil var datter av jarlen Thrugot Ulvsson Fagerskinna og Torgunna Vagnsdatter[2] (og således søster av Svein Thrugotsson). Langt tilbake nedstammet hun fra Eirik Blodøks, og hennes tippoldefar, Eirik Håkonsson ladejarl, dro til England sammen med sin svoger, kong Knut den store, tidlig på 1000-tallet.[3]
Ifølge Saxos fortelling må Bodil ha vært gift med Erik Eiegod alt i starten av Olav Hungers kongetid, ettersom hun skal ha fulgt ham i landflyktighet til Sverige og hos den svenske kongen. Deres eneste barn[4] var den senere hertug Knud Lavard. Saxo priser Bodils skjønnhet og hennes karakter, særlig hennes overbærenhet med ektefellens utsvevelser[5] som blant annet resulterte i hans frillesønn Erik Emune.
_(14764024032).jpg)
Som middelaldrende dro ekteparet på pilegrimsreise til Det hellige land, nedover Rhinen til Bodensjøen, der de gikk i land og fortsatte over Alpene, kongen til hest og dronningen i en trevogn. Fra Venezia eller Genova har de seilt til Konstantinopel, det første målet. Herfra seilte de videre, men kong Erik døde på Kypros og ble gravlagt der. Enkedronningen fortsatte og nådde frem til Jerusalem, der hun selv døde på Oljeberget og skal være gravlagt i Josafats dal i nærheten.[6]
Bodil nevnes i den islandske Knytlinga saga fra 1200-tallet, men disse fortellingene om henne må regnes som upålitelige.[7] Blant annet blir hun i denne versjon gjort til en halvsøster av tyske keiser Henrik.
Bodil står på listen over Durham bispedømmes velgjørere, rett under mannen sin. Kanskje hadde familien hennes tilknytning til Northumberland. Ifølge Saxo var Bodil Thrugotsdatter sønnedatter av Galicia-Ulf, kalt slik fordi han dro i vesterled og erobret Galicia, traktene ved Santiago de Compostela som i årene 997-1078 under muslimsk herredømme. Bodils far deltok dermed i et slags korstog. På dronning Bodils tid var Santiago de Compostela kirkens tredjehelligste pilgrimsmål.[8]
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p10544.htm#i105439, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thrugot-slekten
- ^ Dronning Bodil, Dansk kvinnebiografisk leksikon
- ^ Nikolai A. Olafsen: Kongens høyre hånd? (s. 92), UiO 2017
- ^ Bodil i DBL
- ^ Dronning Bodil, Dansk kvinnebiografisk leksikon
- ^ Bodil i DBL
- ^ Dronning Bodil, Dansk kvinnebiografisk leksikon
Litteratur rediger
- Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år (dansk). København: Gyldendal. s. 22. ISBN 87-02029-46-4.
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Ingegjerd Haraldsdatter |
Dronning av Danmark |
Etterfølger: Margret Fredskolla |