Harald Grieg
Harald Vollan Grieg (1894–1972)[3] var en norsk journalist forlegger. Han var sammen med blant andre Knut Hamsun sentral i etableringen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925 og var ansatt som forlagets administrerende direktør fra 1925 og helt til 1970 (med et avbrudd 1941–1945, da Tore Hamsun for det meste fungerte i stillingen). Han regnes som den ledende forlagsmannen i norsk historie, ved siden av Cappelens Henrik Groth.
| Harald Grieg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1894[1] Bergen[1] | ||
| Død | 6. okt. 1972[1] (78 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forlegger, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Solveig Christov (1960–)[2] | ||
| Far | Peter Lexau Grieg | ||
| Søsken | Nordahl Grieg Johanne Grieg Cederblad Sissel Aas | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Riksmålsforbundets litteraturpris (1958) | ||
_og_Harald_(1894-1972)_Grieg,_1922.jpg)
Bakgrunn
rediger
.jpg)
Harald Grieg ble født i Bergen 3. august 1894 og vokste opp der.[4] Han var sønn av skolemann Peter Lexau Grieg og bror til forfatterne Nordahl Grieg, Ingeborg Rolfsen Grieg (kjent under pseudonymet Sissel Aas) og Johanne Grieg Cederblad. Johan Nordahl Brun og Jens Rolfsen var blant deres forfedre. Nordahl Rolfsen var hans grandonkel. Morfaren Ole Vollan var teolog og en ledende person i Moderate Venstre. Harald Grieg var fetter av Harald Ulrik Sverdrup, Mimi Sverdrup Lunden, Einar Sverdrup og Leif Sverdrup. Edvard Grieg var en fjernere slektning (tremenning av Harald Griegs bestefar); på reiser i utlandet skjedde en språklig forvirring og Harald Grieg ble til dels omtalt som Edvard Griegs nevø eller sønn.[5][6][7]
Virke
redigerEtter examen artium ved Bergen katedralskole 1912 studerte han pressen i Bergen og ble cand.philol. i historie 1917 ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Han skrev for Morgenavisen og Tidens Tegn (fra 1913) inntil han startet i det danske forlaget Gyldendals norske filial i 1920. Han ble administrerende direktør for Gyldendal Norsk Forlag fem år senere etter at forlaget under Griegs ledelse ble økonomisk uavhengig av danske Gyldendal. Gyldendal Norsk Forlag var det ledende forlaget i Norge.[8][9]
Under andre verdenskrig ble han fjernet fra sine verv og sin stilling i Gyldendal og ble internert på Grini i 1941. Knut Hamsun skrev kort etter arrestasjonen at det ville ruinere Gyldendal om Grieg ble fjernet fra sin stilling. Sønnen Tore Hamsun, som Grieg kjente fra han var gutt, fungerte dels som sjef for Gyldendal fra mars 1942 etter instruks fra Gulbrand Lunde. Grieg ble løslatt i september 1942 etter at blant andre Marie Hamsun hadde snakket med Josef Terboven. Advokat Jens Christian Mellbye og direktør Bredo Grimsgaard hadde også talt Griegs sak. Grieg har gitt ut flere skrifter om forlagsvirksomhet, bokhandel, forfattere og "hjemkjøpet" av de rettighetene til norsk forfattere.[9][7]
Verv
rediger- Statens teaterråd, formann 1938[8]
- Den norske Forleggerforening formann 1936–1960, æresmedlem 1960
- Nationaltheatret, styreformann 1939–1962[8]
- Foreningen Norden formann 1939–1950,[8] ordfører i foreningens råd 1958–1962
- Fondet for svensk-norsk samarbeid, formann 1948–1964.
Utmerkelser
rediger- kommandør av St. Olavs Orden 1962
- kommandør av den svenske Nordstjärneorden
- kommandør av Finlands Vita Ros' orden
- kommandør av den danske Dannebrogordenen
- Frihetskorsets orden
Bibliografi
rediger- En forleggers erindringer av Harald Grieg, Oslo (1971)
Referanser
rediger- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Harald_Grieg, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Harald_Grieg[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Harald Grieg» i Store norske leksikon
- ^ Tveterås, Egil (26. november 2024). «Harald Grieg». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 29. desember 2024.
- ^ Vold, Helge (1983). Nordahl Grieg om seg selv. [Stabekk]: Den norske bokklubben. ISBN 8252510507.
- ^ «Tok Svalbard tilbake frå tyskarane». Dag og Tid. 30. desember 2016. s. 22-23.
- ^ a b Jacobsen, Nils Kåre (2000). En forlegger og hans hus. Harald Grieg og Gyldendal. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205275483.
- ^ a b c d Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 7.. Oslo: Aschehoug. 1941.
- ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 8. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061257.
Litteratur
rediger- Harald Grieg (1958). En forleggers erindringer. Gyldendal. Teksten «To bind (829 sider)» ignoreres (hjelp)
- Nils Kåre Jacobsen (2000). En forlegger og hans hus, Harald Grieg og Gyldendal. Gyldendal. [554 Sider. Anmeldt av Gyldendals baron - Hans Fredrik Dahl]
- Aslaug Groven Michaelsen. «Foreløpig kun med spørsmålstegn etter». Hennes erindring
- Harald Grieg. En minnestund. Oslo: Gyldendal. 1972.
Eksterne lenker
rediger- (en) Harald Grieg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons