Solveig Christov

Solveig Christov
50420 Solveig Christov.jpg
Solveig Christov i 1962
Født29. oktober 1918
DrammenRediger på Wikidata
Død16. mai 1984 (65 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Harald GriegRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser Riksmålsforbundets litteraturpris (1962)Rediger på Wikidata

Solveig Christov, egentlig Solveig Christophersen Grieg (født 29. oktober 1919, død 16. mai 1984)[1] var en norsk forfatter.

Hun debuterte i 1949 med Det blomstrer langs blindveien, og skrev i alt 16 bøker. De fleste bøkene var romaner, tre var skuespill to var novellesamlinger, og hennes siste bok – Reisen for lenge siden (1979) – var en reiseskildring.

Som flere andre forfattere fra etterkrigsgenerasjonen var hun opptatt av spørsmål om skyld, ansvar og valg[2], knyttet til krigens erfaringer og i forhold til den kalde krigen. Et annet sentralt motiv i forfatterskapet er menneskenes kjærlighetsevne og kjærlighetslengsel. Flere av hennes bøker kan karakteriseres som grupperomaner, hvor en gruppe personer er plassert i samme miljø: En cafe i Den blomstrer langs blindveien, et pensjonat i Paris i Under vintermånen (1954), i en bygård i På veiene til og fra (1951) eller på en gård en sommer i Korsvei i jungelen (1959).

Hun var i sitt andre ekteskap gift med Gyldendals direktør Harald Grieg.

Bokklubben skapte fornyet interesse for hennes forfatterskap ved gjenutgivelsen av Syv dager og netter i 1991 og Korsvei i jungelen i 1994. Per Thomas Andersen har skrevet et essay om Korsvei i jungelen; og det er skrevet fire hovedoppgaver ved Universitetet i Oslo om hennes forfatterskap.[3]

Hørespill[4]Rediger

  • Valgets brodd (1957, ikke bevart)
  • To gitarer (produsert 1956, reprise 1957)
  • Før landing (produsert 1958, reprise 1959)

ReferanserRediger

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ Kilde til tematikk i forfatterskapet er Irene Engelstads etterord til bokklubbutgavene.
  3. ^ Databasen Littforsk
  4. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 205