Åpne hovedmenyen

Johanne Grieg Cederblad

norsk barnebokforfatter
Johanne Grieg Cederblad
Minnehøytideligheter og markeringer (6993757664) (Johanne Grieg Cederblad).jpg
Født2. januar 1901
Død1. desember 1979 (78 år)
Ektefelle Carl Cederblad
Far Peter Lexau Grieg
Søsken Sissel Aas, Nordahl Grieg, Harald Grieg
Barn Carl Olof Cederblad, Tone Bengtsson
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge, Sverige
Utmerkelser Haakon VIIs Frihetskors
Fra et minnearrangement over den nylig omkomne dikteren Nordahl Grieg i Stockholm 9. februar 1944: Fra venstre Carl Cederblad, Johanne Grieg Cederblad, søster til Nordahl Grieg og barnebokforfatter, Jens Bull, minister (sendemann) ved den norske legasjonen i Stockholm under krigen, Sigurd Hoel, forfatter, og Hans Jacob Nilsen, teatersjef.

Johanne Katharine Grieg Cederblad (født 2. januar 1901 i Bergen, død 1. desember 1979 i Uppsala) var en norsk barnebokforfatter og foredragsholder. Fra 1933 var hun bosatt i Sverige hvor hun engasjerte seg sterkt i folkeopplysningen, og i arbeid for eldre og pasienter på psykiatriske sykehus.

Hun var datter av Peter Lexau Grieg og Helga Grieg (f. Vollan), og søster av Ingeborg, Nordahl og Harald Grieg. Hun var utdannet lærer, og jobbet med undervisning i Bergen i årene 1924-1933, blant annet på Solhaug skole. I 1933 flyttet hun til Uppsala i Sverige. Under krigen gjorde hun en stor innsats for norske flyktninger, og i 1946 ble hun tildelt Haakon VIIs Frihetskors for dette arbeidet.

Hun var en populær foredragsholder i både Sverige og Norge.[trenger referanse] I mange år reiste hun rundt i Sverige og holdt foredrag om norsk litteratur, musikk og kultur. I midten av 1950-årene flyttet hun til Stockholm hvor hun ble studieleder for pasienter ved psykiatriske sykehus. Her gjorde hun en pionerinnsats, bl.a. med feriereiser til Italia for pasienter som hadde tilbragt mange år på psykiatriske sykehus.[trenger referanse] De siste årene av sitt liv ble hun et talerør for eldre på institusjon.[trenger referanse] Hun var foredragsholder på kurs i regi av det svenske kommuneforbundet og på kurs hos Norsk gerontologisk institutt. Grieg var også teateranmelder fra Stockholm for Bergens Tidende, og hun skrev en rekke noveller og artikler til tidsskrifter i Sverige og Norge.

BibliografiRediger

  • Barn (1934)
  • Fridtjof Nansen. En hjältesaga (1936)
  • Hva Peter og Grete gjorde. Fortellinger for små barn (1939) (Ny, omarbeidet utgave i 1967)
  • Två små barn och världen (1942)
  • Edvard Grieg (Oversatt til svensk fra norsk manuskript i 1946)
  • Per och Greta (1948)
  • Sangen om Norge. Edvard Grieg og hans samtid (1948)
  • Selma Lagerlöf (1949)
  • Peter og Grete på Bjerkøya (1950)
  • H.C. Andersen (1950)

LitteraturRediger

  • O. Delphin Amundsen. (1950). Studentene fra 1923. Biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948
  • Brita Ruud. (19. februar 1977). Intervju i Aftenposten
  • Haagen Ringnes. (13. desember 1979). Nekrolog i Aftenposten

Eksterne lenkerRediger