Tore Hamsun

norsk kunstmaler (1912-1995)

Tore Hamsun (født 6. mars 1912Hamarøy, død 10. januar 1995 i Oslo) var en norsk kunstmaler og forfatter. Han var sjef for Gyldendal under andre verdenskrig.

Tore Hamsun
Født6. mars 1912[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hamarøy kommune
Død10. jan. 1995[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo
BeskjeftigelseKunstmaler, forfatter, biograf
Utdannet vedStatens kunstakademi
FarKnut Hamsun
MorMarie Hamsun
SøskenArild Hamsun
Ellinor Hamsun
Victoria Hamsun Charlesson
BarnRegine Hamsun
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[4]

Marie (1881–1969) og Knut Hamsun (1859–1952) med barna Tore (1912–1995), Arild (1914–1988), Ellinor (1916–1987) og Cecilia (1917–1985) i 1933. Med sin første kone Bergljot Bassøe Beck (1873–1943) fikk Knut Hamsun i tillegg datteren Victoria Hamsun Charlesson (1902–1980).[5]

Bakgrunn og virke

rediger

Han var sønn av forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun og skuespilleren Marie Hamsun. Da han var fem år gammel flyttet familien fra Hamarøy i Nordland til storgården Nørholm ved Grimstad. I likhet med sine tre søsken viste han tidlige kunstneriske evner; alle var da også påtenkt en kunstnerisk karriere, men Tore var den eneste som gjennomførte.[6] Han begynte på Torstein Torsteinsons malerskole i 1933, og studerte ved kunstakademiet i München i 1934–1935. Senere fullførte han utdannelsen ved Statens kunstakademi i Oslo, og debuterte som maler i Oslo i 1940. Som maler huskes han for sine landskapsmalerier, påvirket av fransk impresjonisme, og ofte med motiver hentet fra farens bøker.

Han fungerte som forlagssjef for Gyldendal Norsk Forlag i perioden 1942–1944, etter at forlagssjef Harald Grieg hadde blitt arrestert i 1941. Faren Knut Hamsun var en av grunnleggerne og eierne av forlaget. Hamsun engasjerte seg også mot jødeforfølgelsene.[trenger referanse] Han hadde i Berlin blitt venn med litteraten Max Tau, som han i 1938 hjalp å flykte til Norge og lot ham bo i sin leilighet i Oslo. I forbindelse med aksjonen mot jødene i Oslo under krigen hjalp Hamsun på nytt Tau med å flykte.[trenger referanse] Etter annen verdenskrig satt han fengslet i fem måneder på grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling.

Hamsun utgav i 1940 en liten biografi på tysk over faren, Mein Vater Knut Hamsun. Boken utkom på norsk i 1952 i en sterkt utvidet utgave, og i en ytterligere utvidet og bearbeidet utgave i 1987. Han utgav også en samling med farens brev i 1956. I 1984 debuterte han skjønnlitterært med Mannen fra havet. Flere av hans bøker er oversatt til tysk.

Han hadde odelsretten til farens gård Nørholm, men ga den til broren Arild og bosatte seg heller like ved, i Nørholmskilen.[6]

Tore Hamsun var gift to ganger. Han fikk tre barn med sin første kone, pianisten Ruth Elisabeth Grung (1916–1998). I 1953 giftet han seg på nytt med malerinnen Marianne Doris Ferring (1925–2022); de fikk to barn.

Han døde av skadene han fikk etter en trafikkulykke på Gran Canaria der han og hans andre kone hadde bolig.

Utgivelser

rediger
  • 1940: Mein Vater Knut Hamsun. Leipzig. Paul List verlag. (Oversatt etter originalmanuskript)
  • 1952: Knut Hamsun – min far, biografi
    • 1959: Knut Hamsun, ny utgave
    • 1987: Knut Hamsun, min far, utvidet utgave
  • 1956: Knut Hamsun som han var. Et utvalg av hans brev. Redigert av Tore Hamsun
  • 1970: Knut Hamsun: Brev til Marie. Redigert av Tore Hamsun
  • 1984: Mannen fra havet, roman
  • 1986: Mørk himmel over Puerto Bravo, roman
  • 1987: Rhapsody in Blue, roman
  • 1990: Efter år og dag, selvbiografi

Litteratur

rediger
  • Iver Tore Svenning. Tore Hamsun : maleren og mannen. Labyrinth Press. 1995

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12212012g[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Tore_Hamsun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7b9550d7-378a-4ed0-8c2f-ba2016c8baf7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12212012g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12212012g.
  5. ^ Hamsunsenteret.no: Knut Hamsuns familie
  6. ^ a b Dette fremkommer i Wibeke Knagenhjelms artikkel Sin fars sønn i Aftenposten den 16. juni 1990: «Arild ville bli forfatter, Ellinor skuespiller og Cecilia maler».

Eksterne lenker

rediger