Hans Nielsen Hauge (film)
| Hans Nielsen Hauge | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| orig. Hans Nielsen Hauge | |||||
| Generell informasjon | |||||
| Sjanger | Drama | ||||
| Utgivelsesår | 1961 | ||||
| Prod.land | Norge | ||||
| Lengde | 94 min. | ||||
| Språk | norsk | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regissør | Kåre Bergstrøm | ||||
| Musikk | Jolly Kramer-Johansen | ||||
| Sjeffotograf | Sverre Bergli | ||||
| Foran kamera | |||||
| Hovedrolle(r) | Per Sunderland Preben Lerdorff Rye Gunnar Lauring Ola Isene Tore Foss Hans Coucheron-Aamot Jens Gunderssen Carsten Winger Lauritz Falk Helge Reiss Espen Skjønberg Lasse Kolstad | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||||
Hans Nielsen Hauge er en norsk spillefilm fra 1961. Filmen er en dramatisering av livet til predikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824).
Filmen fikk lunken mottakelse av VGs anmelder som gav den terningkast tre.[1]
HandlingRediger
Året er 1804. Kronprins Fredrik regjerer i Danmark-Norge. Fra det Kongelige Danske Kanselli går det ut arrestordre på Hans Nielsen Hauge. Arrestordren går til alle amtsmenn i Norge, og Hans Nielsen Hauge blir ført til Christiania i jern. Filmen følger rettssaken mot Hans Nielsen Hauge. Gjennom tilbakeblikk får vi inntrykk av hans tidligere liv og virke. Saken mot Hans Nielsen Hauge tok mange år. København fant ingen grunn til å forhaste seg. Det var brytningsår i Norge, og ute i Europa var Napoleon løs. Dommen falt først i 1813.
Hans Lindals "Hauge-film"Rediger
I 1957 lanserte predikanten Hans Lindal sin private film om Hans Nielsen Hauge. Denne ble laget i to versjoner: En helaftens spillefilm og en skoleversjon på 40 minutter. Filmen var i utgangspunktet Lindals private prosjekt, men Lutherstiftelsen tok etter hvert det økonomiske ansvaret for den. Fram til 1961 reiste Lindal rundt og besøkte skoler og bedehus og viste filmen.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Hans Nielsen Hauge på Internet Movie Database
- (no) Hans Nielsen Hauge i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Hans Nielsen Hauge hos Filmfront
- Omtale på kulturnett.no [død lenke]
