Åpne hovedmenyen
Eilif Armand
Født18. mars 1921
Bergen
Død28. november 1993 (72 år)
Bergen
Ektefelle Elisabeth Armand
Barn Frøydis Armand, Merete Armand, Gisken Armand, Yngvil Armand
Beskjeftigelse Skuespiller, skribent, teaterskuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet Norge
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Eilif Armand (født 18. mars 1921 i Bergen, død 28. november 1993) var en norsk skuespiller, kjent fra scene og film.

Innhold

SkuespillerRediger

Eilif Armand debuterte i 1946Den Nationale Scene i Barrabas av Nordahl Grieg. Her var han ansatt fra 1948 til 1956 og igjen fra 1974. Fra 1958 til 1974 var Armand ansatt ved Nationaltheatret. I denne perioden spilte han 75 roller, blant andre Mikael i Faust (1963), Molvik i Vildanden (1964), professor Turman i Geografi og Kiærlighed (1967), professor Max Weber i Toller (1970), Oswald i Kong Lear og Jesper i Kiærlighed uden Strømper (1971) og John Morton, biskopen av Ely i Richard III`s liv og død (1974).

På film har Eilif Armand blant annet hatt roller som kontrolløren i Ukjent mann fra 1951, bokbinder Lange i Bergen i Hans Nielsen Hauge fra 1961, kjøpmann Sagen i Broder Gabrielsen fra 1966, Birger, far i Marikens bryllup og den tilknappede i Lukket avdeling.

FilmografiRediger

Lyriker, oversetter og litteraturanmelderRediger

Ved siden av arbeidet som scenekunstner skrev Armand også lyrikk, litteraturanmeldelser og oversatte nordisk lyrikk. Den kommunistiske avisen Friheten trykket allerede i 1946 Armands oversettelse av svenske Erik Blombergs dikt Falskspillere, som Armand hadde hentet fra Blombergs nyeste diktsamling Nattens ögon (1944).[1] Julaften 1946 trykket Friheten Armands eget dikt med tittelen Et barn er født - - . Dette diktet åpner med strofene «Så armt forfrosset, grenseløst forlatt / av sol og vind, av mennesker og stjerner, / av selve livets lys! er ingen natt.»[2] I februar 1947 åpnet Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds 23. landsmøte med opplesning av Armands prolog Kjempende ungdom.[3] Prologen ble neste dag trykket i avisen Friheten.[4] Publiseringen av tekst i avisen som var hovedorganet til Norges Kommunistiske Parti sammenfalt med at han var en av flere kunstnere som høsten 1947 signerte på et opprop der de oppfordret «norske åndsarbeidere» til å stemme på NKP. Oppropet ble innledet med ordene «Den optimismen som ble utløst ved nazismens fall, er hos mange i ferd med å slå om til frykt og manglende tro på framtida.» Blant de øvrige kunstnerne som undertegnet oppropet var André Bjerke, Johan Borgen, Paul Gauguin, Torborg Nedreaas og Inger Hagerup.[5]

1962 anmeldte Eilif Armand lyrikeren Kolbein Falkeids diktsamling Gjennom et glass-skår i avisen Friheten.[6]

FamilieRediger

Eilif Armand var gift med Elisabeth. Deres barn er skuespillerne Frøydis, Merete og Gisken, og førskolelæreren og barnebokforfatteren Yngvil Armand.

ReferanserRediger

  1. ^ «I synsvinkelen: Falskspillere». Friheten. 13. august 1946. 
  2. ^ Eilif Armand (24. desember 1946). «Et barn er født». Friheten – via Nasjonalbiblioteket. 
  3. ^ «NKU's landsmøte åpnet i formiddag». Friheten. 21. februar 1947. 
  4. ^ «Kjempende ungdom / Eilif Armands prolog ved åpningen av NKU's landsmøte». Friheten. 22. februar 1947. 
  5. ^ «Fra norske åndsarbeidere». Friheten. 17. oktober 1947. 
  6. ^ Eilif Armand (14. desember 1962). «Lyriker for ungdommen?». Friheten – via Nasjonalbiblioteket. 

Eksterne lenkerRediger