Eilif Armand

norsk skuespiller

Eilif Armand (1921–1993) var en norsk skuespiller, kjent fra scene og film.

Eilif Armand
Født18. mars 1921[1]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død28. november 1993[1]Rediger på Wikidata (72 år)
BergenRediger på Wikidata
Ektefelle Elisabeth Armand (1944–)[2]Rediger på Wikidata
Barn Frøydis Armand, Merete Armand, Gisken Armand, Yngvil ArmandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, skribent, teaterskuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

SkuespillerRediger

Eilif Armand debuterte i 1946 på Den Nationale Scene i Barrabas av Nordahl Grieg. Her var han ansatt fra 1948 til 1956 og igjen fra 1974. Fra 1958 til 1974 var Armand ansatt ved Nationaltheatret. I denne perioden spilte han 75 roller, blant andre Mikael i Faust (1963), Molvik i Vildanden (1964), professor Turman i Geografi og Kiærlighed (1967), professor Max Weber i Toller (1970), Oswald i Kong Lear og Jesper i Kiærlighed uden Strømper (1971) og John Morton, biskopen av Ely i Richard III`s liv og død (1974).

På film har Eilif Armand blant annet hatt roller som kontrolløren i Ukjent mann fra 1951, bokbinder Lange i Bergen i Hans Nielsen Hauge fra 1961, kjøpmann Sagen i Broder Gabrielsen fra 1966, Birger, far i Marikens bryllup og den tilknappede i Lukket avdeling.

FilmografiRediger

Lyriker, oversetter og litteraturanmelderRediger

Ved siden av arbeidet som scenekunstner skrev Armand også lyrikk, litteraturanmeldelser og oversatte nordisk lyrikk. Den kommunistiske avisen Friheten trykket allerede i 1946 Armands oversettelse av svenske Erik Blombergs dikt Falskspillere, som Armand hadde hentet fra Blombergs nyeste diktsamling Nattens ögon (1944).[3] Julaften 1946 trykket Friheten Armands eget dikt med tittelen Et barn er født - - . Dette diktet åpner med strofene «Så armt forfrosset, grenseløst forlatt / av sol og vind, av mennesker og stjerner, / av selve livets lys! er ingen natt.»[4] I februar 1947 åpnet Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds 23. landsmøte med opplesning av Armands prolog Kjempende ungdom.[5] Prologen ble neste dag trykket i avisen Friheten.[6] Publiseringen av tekst i avisen som var hovedorganet til Norges Kommunistiske Parti sammenfalt med at han var en av flere kunstnere som høsten 1947 signerte på et opprop der de oppfordret «norske åndsarbeidere» til å stemme på NKP. Oppropet ble innledet med ordene «Den optimismen som ble utløst ved nazismens fall, er hos mange i ferd med å slå om til frykt og manglende tro på framtida.» Blant de øvrige kunstnerne som undertegnet oppropet var André Bjerke, Johan Borgen, Paul Gauguin, Torborg Nedreaas og Inger Hagerup.[7]

1962 anmeldte Eilif Armand lyrikeren Kolbein Falkeids diktsamling Gjennom et glass-skår i avisen Friheten.[8]

FamilieRediger

Eilif Armand var gift med Elisabeth. Deres barn er skuespillerne Frøydis, Merete og Gisken, og førskolelæreren og barnebokforfatteren Yngvil Armand.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 938438, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  3. ^ «I synsvinkelen: Falskspillere». Friheten. 13. august 1946. 
  4. ^ Eilif Armand (24. desember 1946). «Et barn er født». Friheten – via Nasjonalbiblioteket. 
  5. ^ «NKU's landsmøte åpnet i formiddag». Friheten. 21. februar 1947. 
  6. ^ «Kjempende ungdom / Eilif Armands prolog ved åpningen av NKU's landsmøte». Friheten. 22. februar 1947. 
  7. ^ «Fra norske åndsarbeidere». Friheten. 17. oktober 1947. 
  8. ^ Eilif Armand (14. desember 1962). «Lyriker for ungdommen?». Friheten – via Nasjonalbiblioteket. 

Eksterne lenkerRediger