Olafr Havrevold
Olafr Havrevold (født 26. mai 1895 i Oslo, død 11. juli 1972) var en norsk skuespiller og instruktør. Han arbeidet blant annet ved Nationaltheatret, i Radioteatret og Fjernsynsteatret.
| Olafr Havrevold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1895[1] Christiania | ||
| Død | 11. juli 1972[2] (77 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, ingeniør | ||
| Utdannet ved | University of Washington | ||
| Ektefelle | Unni Torkildsen[1] Gøril Havrevold (1934–)[1] | ||
| Partner(e) | Liv Dommersnes[1] | ||
| Søsken | Finn Havrevold Odd Havrevold | ||
| Barn | Berit Gøril Havrevold Finne | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Arbeid rediger
Etter examen artium 1914 og et studieår i Liberal arts ved University of Washington i amerikanske Seattle utdannet Havrevold seg til kjemiingeniør ved NTH 1920, og fikk i studietiden smaken for teater.[3] Han debuterte som skuespiller ved det kortlivede Intimteateret i 1922, i stykket Vårbrytning av Frank Wedekind (1864–1918), som var Agnes Mowinckel (1875–1963) sin debut som instruktør. Havrevold hadde da studert teater i Berlin ett års tid, men fikk ikke selv debutert som instruktør før i 1948, da med Løgnen og lykken av legen Alex Brinchmann (1888–1978). I 1939/40 klarte han å få Kritikerprisen for rollen som den trette i skuespillet Mens vi venter av Johan Borgen (1902–79). Blant hans mer kjente jobber for Radioteatret er Victoria (roman) i 1956 der han er forteller og samboer Liv Dommersnes har hovedrollen. I Jakten fra 1959 av Erik Løchen (1924–83) høres dog kun Havrevolds stemme som monolog.
Fra 1923 til 1965 var han fast ansatt ved Nationaltheatret, der han også satt i representantskapet fra 1946 til 1964. Fra 1920 til 1939 hadde han reist følgende steder på tur: Berlin, Dresden, München, Praha, Wien, Budapest, Lyon, Paris, Stockholm og København.[5] Fra 1947 til 1949 var han lærer ved teaterets elevskole. Ellers hadde Havrevold en formannsperiode i Norsk Sceneinstruktørforening fra 1954 til 1959, var med i styret for Statens Teaterskole fra 1956 og noen år. Havrevold trakk seg fra scenen omkring 1965 på grunn av gikt, og begynte i stedet med opplesning på NRK radio.[6] Han hadde i 1951 fått Kongens fortjenstmedalje i gull og var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen etter gjestespillet Vildanden i Stockholm i 1948 fra 1888.[7] Hans opplesning av Terje Vigen ble i en årrekke fast innslag klokken 17.30 på nyttårsaften i NRK radiokanal P1.[8]
Familie rediger
Han var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).[7] Olafr Havrevold giftet seg først med Unni Torkildsen (1901–68) som var skuespiller. Hans andre ekteskap fra 1934 var med skuespilleren Gøril Egede-Nissen (1914–92). Deres datter Berit (født 1936) var først gift med skuespilleren Magne Bleness, senere med arkitekt Hans-Gabriel Finne, og mor til Carsten Bleness. Gørils søster Ada Egede-Nissen (1893–1974) var forresten gift fra 1940 med Havrevolds bror Dag Havrevold (1911–94). Fra 1954 var Havrevold i en tiårsperiode samboer med kollega Liv Dommersnes (1922–2014).[9] Olafr Havrevold var for øvrig bror til forfatteren Finn Havrevold (1905–88) og til psykoanalytiker Odd Havrevold (1900–91).[10]
- Torolf i Hærmennene på Helgeland
- Peter i Kongs-Emnerne,
- Falk i Kjærlighedens Komedie,
- legen i Strindbergs Til Damaskus,
- Leateigen i Kincks Driftekaren,
- Peer Gynt,
- Einar i Brand,
- Joh, Tønnesen i Samfundets Støtter,
- dr. Fjeldbo i De unges Forbund,
- R. Brovik i Bygmester Solness,
- Allmers i Lille Eyolf,
- Niels Lykke og Nils Stenssøn i Fru Inger til Østeraad,
- Ottar Birting i Sigurd Jorsalfar,
- Elias i Over Ævne I,
- Aksel i De Nygifte,
- Sigurd Slembe, Sanne og Arne Kraft i Paul Lange og Tora Parsberg,
- Karl Tonning i Naar den ny vin blomstrer,
- Morton og Bothwell i Maria Stuart (skuespill)
- Abel i Balkongen,
- Hadeln i Kjærlighetens Tragedi,
- Gert i Gerts Have,
- Ferdinand i Blåpapiret,
- Inge i Konkylien,
- Kåre i Oppbrudd.
- Gregers Werle i Ibsens Vildanden
- Dr. Rank i Et ukkehem
- Sir Harcourt Reilly i T. S. Eliots Cocktail party,
- Garcin i Jean-Paul Sartres For lukkede dører
- James Tyrone i Eugene O'Neills Måne for livets stebarn
Filmografi (utvalg) rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olafr_Havrevold[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten – Olafr Havrevold død (13.7.1972)
- ^ Nationalteatret om Herren og hans tjenere
- ^ Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet. Oslo: Grøndahl. 1939.
- ^ Et stykke gullalder er borte, nekrolog i VG den 13. juli 1972.
- ^ a b Tønnessen, Joh. N. (1953). Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt. Oslo.
- ^ Karen Kristine Blågestad, Variert meny for lyttere og lesere i Bergens Tidende den 31. desember 1992.
- ^ Arnhild Skre, En skuespiller arbeider med seg selv, anmeldelse av Liv Dommersnes sin selvbiografi i Aftenposten den 3. november 2001.
- ^ Olafr Havrevold i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Havrevold, Olafr i Hvem er Hvem, 1948
Eksterne lenker rediger
- (en) Olafr Havrevold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Olafr Havrevold på Internet Movie Database
- (no) Olafr Havrevold hos Sceneweb
- (en) Olafr Havrevold hos The Movie Database
- Olafr Havrevold i rollelisten fra Nationaltheatret