Hans Modrow
Hans Modrow (født 27. januar 1928 i Jasenitz i Kreis Randow i provinsen Pommern i Tyskland, død 11. februar 2023 i Berlin) var en tysk kommunistisk politiker i DDR. Han var formann for DDRs ministerråd, det vil si regjeringssjef, mellom november 1989 og mars 1990. Han ble politisk aktiv for Die Linke etter sammenslåingen.
| Hans Modrow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1928[1][2][3][4] Jasienica, Weimarrepublikken | ||
| Død | 10. feb. 2023[5][6] (95 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom |
||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] |
||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin |
||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1949–1989), Die Linke (2007–2023), Die Linkspartei (1989–2007) |
||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland (1949–1990), Tyskland (1990–2023) |
||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder |
||
| Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland |
||
| Utmerkelser | Karl Marx-ordenen Fedrelandets fortjenstorden i gull Banner der Arbeit Fritz-Heckert-Medaille Vennskapsordenen | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Som barn var han i folkeskolealder - som obligatorisk for ungdommer av en viss alder - medlem av Hitler-Jugend, der ble han en av lederne lokalt. Han var i maskinistlære fra 1942 til 1945, og de årene ble han fylt av hat mot bolsjevikene, som han betraktet som undermennesker, tyskerne underlegne fysisk og moralsk.[8][9] I seks måneder under de allierte bombetokter over Stettin var han i det frivillige brannvern.[9]
Han tjenestegjorde i Volkssturm i kortere tid i slutten av andre verdenskrig, og ble tatt til fange av den røde armé i Stralsund i mai 1945. Han og andre tyske fanger ble sendt til en gård i Hinterpommern for å arbeide der. Ryggsekken hans ble stjålet, noe som satte ham på nye tanker om den «Kameradschaft» som tyskerne ifølge nazipropagandaen holdt så høyt.[klargjør] Få dager etter ble han sjåfør for en sovjetisk kaptein, som spurte ham ut om den tyske dikteren Heinrich Heine, som Modrow aldri hadde hørt om, og med det reflekterte ham om hvordan folk han hadde tenkt på som undermennesker kunne ha mer kjennskap til tysk kultur enn ham selv.[trenger referanse]
Han befant seg i sovjetisk krigsfangenskap frem til 1949. Underveis ble han undervist i marxismen, som han ble overbevist tilhenger av.[8][9]
Politiker i DDRRediger
Hans Modrow fikk en lang politisk karriere i Øst-Tyskland. På tampen av 1980-årene ble han, som medlem av DDRs kommunistparti SED, førstesekretær for Bezirk-ledelsen i Bezirk Dresden. Modrow ble regnet som reformvennlig, og i motsetning til Honecker hadde han sympati for Mikhail Gorbatsjovs perestrojka. På et tidspunkt der DDR stod overfor økonomisk ruin og protestene i gatene hadde blitt voldsomme i omfang, forsøkte han å innlede dialog med borgerrettsbevegelsen. Men i begynnelsen av oktober forsøkte han å få slutt på de stadig mer omfattende demonstrasjonene. Modrow beordret at tusener av mannskaper fra Volkspolizei, Stasi, en partiorganisert arbeidermilits og Nationale Volksarmee skulle knuse en demonstrasjon ved Dresden Hauptbahnhof (4.–5. oktober). Rundt 1.300 personer ble arrestert. I en topphemmelig kryptert telex til Honecker den 9. oktober meldte Modrow at «Med kameratene i sikkerhetsorganenes innsats er de antistatlige terroristiske opptøyene slått ned».[10]
I forbindelse med DDRs sammenbrudd ble han den 13. november 1989 utpekt til formann for DDRs Ministerrat og derved sjef for den siste SED-baserte regjering i DDR (regjeringen Modrow). Det bør her nevnes at den formelle regjeringen inntil da bare hadde vært et utførende organ for SEDs vedtak. Hans regjering, som altså var den første regjering med noen grad av egenansvar, gav ordre om å ødelegge inkriminerende akter i Stasi-arkivene, noe som bare til dels skjedde.[10] Den 5. februar 1990 utnevnte han flere representanter for den demokratiske opposisjonen til medlemmer av regjeringen. Men rundt hans regjering kollapset både landets økonomi og dets politiske system. Han fungerte som ministerrådsformann frem til den 12. april 1990, da han ble avløst av Lothar de Maizière, som var representant for det flertallet som vant det første og siste frie valget til parlament i DDR.[trenger referanse]
Etter gjenforeningenRediger
Etter gjenforeningen ble Modrow funnet skyldig i valgfusk, og dømt til ni måneders betinget fengsel.[11]
Han ble senere aktiv i partiet Die Linke (som med et par mellomstasjoner er en direkte efterfølger av SED), satt i Forbundsdagen, og var så medlem av Europaparlamentet fra 1999 til 2004.[12]
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810594626405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id modrow-hans, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Früherer DDR-Ministerpräsident Hans Modrow ist tot», verkets språk tysk, utgitt 11. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.eulenspiegel.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Applebaum, Anne (2012). Iron Curtain: The Crushing of Eastern Europe 1944–1956. New York USA: Doubleday. s. 17-18. ISBN 9780385515696.
- ^ a b c «I Was the Last Communist Premier of East Germany». jacobinmag.com (engelsk). Besøkt 5. april 2022.
- ^ a b Gerhard Besier (25. november 1996). «SED/PDS Vom ehrlichen Hans». Focus (tysk). Besøkt 17. juli 2019.
- ^ «Urteil Bewährungsstrafe für Hans Modrow». Mitteldeutsche Zeitung. 10. mai 2009. Besøkt 1. oktober 2016.
- ^ «Hans MODROW». Europaparlamentet. Besøkt 1. oktober 2016.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Hans Modrow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hans Modrow – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hans Modrow på Internet Movie Database
- (en) Hans Modrow på AllMovie
- (en) Hans Modrow på Discogs
- (en) Hans Modrow hos Europaparlamentet