Hans Conrad Leipelt

Hans Conrad Leipelt
Født18. juli 1921Rediger på Wikidata
WienRediger på Wikidata
Død29. januar 1945Rediger på Wikidata (23 år)
MünchenRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof am Perlacher ForstRediger på Wikidata
Partner(e) Marie-Luise JahnRediger på Wikidata
Far Konrad LeipeltRediger på Wikidata
Mor Katharina LeipeltRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, motstandskjemperRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, ØsterrikeRediger på Wikidata
Medlem av White Rose Hamburg, Den hvite roseRediger på Wikidata

Hans Conrad Leipelt (født 18. juli 1921 i Wien i Østerrike, død 29. januar 1945 i München-Stadelheim) var aktiv i motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig, og var en av de som videreførte Den hvite roses arbeid etter at gruppen hadde blitt avslørt av Gestapo i 1943.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Leipelt ble født i Wien. Faren var sivilingeniør, og moren Katharina var kjemiker. Hun var evangelisk kristen, men med jødiske foreldre ble hun etter Nürnberglovene regnet som jøde. I 1925 flyttet familien til Hamburg, hvor sønnen i 1938 tok sin abitur, etterfulgt av tjeneste i reichsarbeitsdienst og Wehrmacht.

Annen verdenskrigRediger

Under felttoget i Frankrike ble han i juni 1940 dekorert med Jernkorset av annen klasse og Panserødeleggelsesmerket. Senere samme ble han år dimittert i unåde fordi han var Mischling (= halvjøde) av første grad, i og med at moren nå ble regnet som jødisk.

Høsten 1940 begynte han på kjemistudier ved Universität Hamburg, og i vintersemesteret 1941/1942 gikk han over til Ludwig-Maximilians-Universität München der han studerte under Heinrich Otto Wieland. Dette var mulig fordi Wieland som nobelprisvinner i 1927 hadde en viss handlefrihet, og dermed kunne benytte det kjemiske instituttet som et fristed for halvjøder.

Vintersemensteret 1941/42 flyttet Leipelt dermed til München sammen med sin forlovede Marie-Luise Jahn, men selv om de dermed befant seg i samme by som Hans Scholl, traff de aldri ham eller andre fra Den hvite rose.[1]

«Den hvite Rose»Rediger

I februar 1943 fikk Leipelt fatt i Den hvite roses sjette løpeseddel, og sammen med Marie-Luise lagde han kopier av den på en skrivemaskin. De spredde den så i Hamburg. Mens de samlet inn penger til enken etter professor Kurt Huber, ble de angitt og arrestert.

13. oktober 1944 ble Leipelt dømt til døden av Volksgerichtshof i Donauwörth, mens Jahn fikk tolv års tukthus. Han ble henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet den 29. januar 1945. Hans mor ble etter reglene for Sippenhaft (= slektshefte, dvs at slektninger heftet for/stod ansvarlige for lovbrudd begått av andre i familien) arrestert og satt i Fuhlsbüttel-fengselet, der hun hengte seg.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 189), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7
  2. ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 204)