Åpne hovedmenyen

Oppvekst og læreårRediger

Ved folketellingen i 1865 bodde familien Holter i Grønland 9, en forstad til Christiania som nettopp var blitt innlemmet i byen. Her drev faren, garvermester C. Anders Holter (f. i Frogn 1818), handel med lær, skinn, osv. for to andre garvermestere, Jørgen Hasleff Berner og Carl Hansen, som begge drev garverivirksomhet fra samme adresse. Moren het Ellen Iversdatter (f. i Aker 1813). Hennes eldre søster, Marthe Goffeng (f. 1807), som var enke etter en smed, bodde sammen med dem. Ellers hadde de som losjerende i gården optikerenken Marthe Kahn (f. 1801), som solgte optiske instrumenter, og frøken Ellen Thuesen (f. 1818), som drev en privat jenteskole. I gården var det også en enke fra Gol i Hallingdal som holdt kyr, og hadde to mindreårige barn.

Gustav Emil var den yngste av i alt fem søsken. Han ble innført i xylografikunsten av storebroren Carl Fredrik Holter, som hadde ervervet seg store kunnskaper som treskjærer, med sikker formsans og et godt håndlag med gravørstiklene. Mot lillebrorens virtuositet i faget kunne han likevel ikke måle seg. Så mens Carl Fredrik etter hvert ble trukket inn i redaksjonsarbeidet for Folkebladet, kom Gustav Emil til å rendyrke og videreutvikle sin kunst, slik at han etterhvert fremsto som en grafiker av internasjonalt format.

Gustav Emil Holter hadde sin læretid hos broren, fra august 1876 til i 1881, samtidig som han var elev ved Kunst- og Haandværkskolen i Kristiania. I 1885 mottok han Statens håndverksstipendium, og ble året etter, (i 1886), tildelt Johan Finnes legat, slik at han kunne fortsette utdannelsen ved de mest renommerte xylografianstaltene i utlandet.

Utøvelsen av xylografihåndverketRediger

Straks Holter vendte hjem ble han fast knyttet til Folkebladet, som nettopp på denne tid tok spranget fra å være et middelmådig ukeblad, til å bli et bladet som satset på gode skribenter, novellistisk innhold og original kunst. Utlodning av malerkunst til abonnentene var en av virkemidlene for å heve opplagstallet. Det mest radikalt nye var imidlertid spektakulære helsides gjengivelser av landskapsfotografier. Disse ble i hovedsak utført av xylografene Ludvig Bernhard Hansen og Gustav Emil Holter. Holter skar også bilder for Skilling-Magazin, og i det mest prestisjetunge blant de norske billedmagasinene Ny illustreret Tidende, men ingen av dem viste tegn til endret form og innhold og de bukket begge under i konkurransen og opphørte i 1891.

Som xylograf tok Gustav Emil Holter seg også av de første avisillustrasjonene. Det var i Morgenposten og i Verdens Gang at de i siste halvdel av 1880-årene tok til å satse på nyhetsbilder og politikerportretter. For å håndtere tidspresset knyttet til dagspressen utviklet Holter en egen form for klisjéteknikk, eller laget grovt uthugde portretter. For å holde prisnivået nede og samtidig skape hurtige gjengivelser nyttiggjorde han seg, i stedet for den vanlige, harde buksbomstokken, det tette treverket, men ikke fullt så harde veden i frukttrær (pære og kirsebær). Dette var også tidligere tatt i bruk av xylografer dersom det enten skortet på buksbom eller det måtte tys til billigere løsninger. Det er imidlertid flere grep i Holters raskt utmeislede avisillustrasjoner en senere kan dra kjensel på i Edvard Munchs upolerte trykkflater i tresnitt. Det paradoksale er at det Munch så på som et materielt kunstuttrykk oppfattet Holter som hasteverksarbeider i utøvelsen av xylografihåndverket.

Eget xylografisk atelier, familie og bostederRediger

Fra slutten av 1880-årene bodde han igjen hos sine foreldre, i annen etasje av forbygningen til Trondheimsveien 129, hvor han også hadde verksted fra 1882 til i 1889, da han fikk ordnet seg privat bolig i fjerde etasje av Trondheimsveien 15 og gikk i kompaniskap med xylografen Ludvig Bernhard Hansen. Atelieret fikk lokaler i tredje etasje i Svaneapotekets gård i Kirkegaten 23. Firmaets navn ble Holter & Hansen XA. Samarbeidet holdt i omtrent ett års tid.

Holter ble gift med Sofie Nyquist (1871–1946) fra Drammen, og fikk sønnen Arne (f. 1893). I 1895 etablerte Holter verkstedet sitt i Øvre Vollgate 2, men samme år flyttet også familien opp til Bekkelagshøgda.. Her ble døtrene Elen (f. 14. mai 1899) og Margit (f. 7. juli 1900) født. På eiendommen "Hygga" under gnr 157 bnr 41 Åslie i Østre Aker ble Holter en pioner blant nybyggerne i området. Ved folketellingen i 1900 blir det opplyst at de hadde ei tjenestejente, Laura Arneberg (f. 1883) fra Hoff i Solør, og at de som eneste tilleggsnæring holdt høns på eiendommen. I 1897 fikk han flyttet xylografiverkstedet til fjerde etasje i Kongsveien 1, i 1898 lå atelieret til fjerde etasje i Karl Johans gate 13, og dernest til Grønlandsleiret 10, hvor han ble værende til i 1910. Senere kom han til å arbeide hjemmefra.

UstillingerRediger

Da Den grafisk-tekniske Forening ble startet i april 1888 regnet man med at Holter ville ta del i bestyrelsen og stille som xylografenes representant. Hensikten var nemlig å forene typografer, xylografer og bokbindere i en slagkraftig felles organisasjon. Foreningen skulle avholde sine generalforsamlinger hvert år i januar-måned. Holter så seg imidlertid ikke i stand til å motta styrevervet, men tok med iver del i utstillingsplanene som skulle markere hvor langt en hadde nådd innenfor de enkelte grafiske fag. Utstillingen fant sted i Kristiania i mai 1888.[3]

På verdensutstillingen i Paris i 1889 oppnådde Gustav Emil Holter å få en bronsemedalje. Han var også godt representert ved industriutstillingen i Skien i 1891. Dessuten stilte Holter sine arbeider til rådighet for Kunstavdelingen ved den nasjonale jubileumsutstillingen i 1914.

Xylografiets møte med den moderne tidRediger

Xylografikunsten nådde sitt ypperste stadium av perfeksjonering i 1880-årene, men samtidig kom både sinketsinger og bruken av litografisk kritt til å gjøre seg sterkt gjeldende innenfor reproduksjonen av bilder for ukebladene. Holter var blant dem som bidro til å gjøre xylografiet fortsatt konkurransedyktig. Dypt skuffet over å se at xylografihåndverket var i ferd med å dø ut, jobbet han intenst for å fornye og holde yrket, verdigheten og bestillingene oppe på et anstendig nivå.

I 1900 mottok han nok en gang arbeidsstipendium fra Johan Finnes legat for å videreutvikle sine vakkert utførte portrett-xylografier av "bekjendte Nordmænd". Våre tre ledende xylografer, Hans Christian Olsen, Ludvig Bernhard Hansen og Holter fant en siste utvei i å skjære store, helsides portretter. Mens Olsen og Hansen viet seg til å skjære førstesider til ukebladene, utga Holter xylografiske ettbladstrykk, i minst like stort format som ukebladene hadde, av diverse kjente personer. Blant dem ble portretter var Fridtjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Wilhelm Peters, de kongelige, Fritz Thaulow, Gustav Vigeland o.s.v..

EnkeltarbeiderRediger

I 1892 laget Holter et Portræt af Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson var såre fornøyd med prøven han fikk tilsendt fra Holter året før:

 Jeg takker Dem særdeles meget for det tilsendte. Og jeg ønsker Dem meget tillykke, når De kan utføre så smukt arbeide. Bjørnstj. Bjørnson 
– Brevkort fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, 12.6.1891. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.

Planen var å gjengi dikteren i profil, med et dikt, og med Bjørnsons signatur gjengitt i faksimile.

 Aulestad 1892, 23de mars

Hr. Gustav Holter!
Hos Leverin er det bæste billede av mig fra min nuværende alder. Det er halvt i profil, et stort billede. Gå, hvis De er tvilrådig, op til min søn, og la hans sikre Dem, at det er maken til det, jeg her har.
Skortes det Dem noget, så skal jeg gjærne betale det. Men nu må De love mig å gjøre det utmærket og ikke la det dry' for længe, så skal jeg bli Dem en god kunde, da jeg har et utal, som jeg skylder billede.
Jeg ønsker følgende værs skreven under:
Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge,
blidt æller hårdt,
du er vort, du er vort,
du er fræmtidens land.

Deres Bjørnst. B:
 
– Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, 23.3.1892. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.

Men så kom Bjørnson til å omstemme seg:

 Kjære Holter,

jeg frafaller det der med værset. Bare navnet!
Men jeg vedlægger værset, om De skulde være av en annen mening.
Deres ærbødige
Bj: Bj:
For en 50 kroner i portættet! til at begynne med!
Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge.
Blidt eller hårdt,
du er vort, du er vort,
du er fræmtidens land.

Bjørnst. Bjørnson
 
– Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Gustav Emil Holter, udatert. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.

Platene ble trykket i Centraltrykkeriet i Kristiania.

Minst like henrykt var Fritz Thaulow over hva han fikk se av Holters arbeider:

 Hr Xylograf Holter!

Træsnittet glædet mig meget. Tak for Deres Venlighed. Jeg finder det meget godt udført, men maa naturligvis med Dem beklage at Træsnittet ikke kunde blive større. Dersom det interesserer Dem vil jeg sige at jeg i det Hele er en Beundrer af Deres udmærkede Kunst.
Med særdeles Agtelse

Fritz Thaulow
 
– Brev fra Fritz Thaulow til Gustav Emil Holter, 27.4.1887. Norsk Folkemuseum, Billedsamlingen. NF5952.

I sær portrettet han skar av Gustav Vigeland i helsetrøye og med skulptørhammeren i hånda førte til stor oppmerksomhet. Vigeland ville ikke ha noe med Holter å gjøre og kastet ham ned trappa fra sitt atelier, men Holter børstet av seg og banket på en gang til: ”Nå er du der igjen da?” spurte Vigeland da han åpnet døren. ”Ja, jeg vil ikke gå før jeg får sagt i hvilket ærend jeg er her,” svarte Holter. Han ville at Vigeland skulle sitte modell for ham. Det ville billedhuggeren absolutt ikke, men han må ha vært ganske imponert over motet som den godt voksne xylografen utviste og ga ham et fotografi som var tatt av ham selv i arbeidsantrekket.

Etterpå må Vigeland ha ant uråd og at hans skjebne lå i xylografens hender, for han sendte ham et brev og gjorde det klart at uansett resultat så var de begge kunstnere, og han ville aldri komme til å kommentere sitt portrett. Det var det derimot andre som gjorde. Fra direktør Henrik Grosch (1848–1929) ved Kunstindustrimuseet mottok Holter et rosende brev, hvor det ble hevdet at han med sin fremstilling av Vigeland hadde vist en ny vei for hvordan xylografikunsten kunne gripe den nye tid og fremtidens utfordringer.

Hele serien med originalfotografiet, det xylografiske tresnittet, den støpte galvanoplaten og det ferdige trykk sto utstilt i forbindelse med Gustav Emil Holters verksted i Håndverksutstillingen på Norsk Folkemuseum fra 1959 til den ble pakket ned i 1992. Fra 2000 til 2005, og våren 2009 var trestokken med Vigelands ansikt, et par stikler, falsebein og sandputen også utstilt i montre på Ibsenmuseet i Oslo.

Norsk grafisk kunst har vel knapt utvist et høyere presisjonsnivå enn hva som ble oppnådd gjennom Gustav Emil Holters fremstilling av Gustav Vigeland. Likevel opplevde også Holter, som så mange andre dyktige xylografer, i mellomkrigsårene å måtte ta til takke som stempelskjærere og skytsengler for reklametegninger, og særlig utstilte maskiner av ulike slag, som det ikke lot seg gjøre å få liv og lys i ved rent mekanisk reproduksjon av fotografier. Så fra 1920-årene av, da sinkografien nærmest var blitt enerådende, utførte Holter for det meste tekniske saker innenfor reprobransjen; stempler og faksimiler.

Gustav Emil Holter døde på Bekkelagshøgda i 13. juni 1940, i det Paris falt for de tyske invasjonsstyrkene.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Gustav Holter, Gustav_Holter
  2. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Gustav Holter, fff3615c-80a0-473c-99dd-15001f095231
  3. ^ Se: Typografiske Meddelelser og Christian Holst PA 40 pk 292. Manuskripter og noen trykte og utrykte leilighetsdikt. (Legg: Christian Holst personlig).

KilderRediger