Åpne hovedmenyen
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo, nå på Norsk Farmasihistorisk Museum på Folkemuseet på Bygdøy

Apoteknavn er det navnet et apotek har som bedrift. Da byene etter hvert fikk flere enn ett apotek ble det behov for å navngi apotekene. Det ble også vanlig å bruke stedsnavn som en del av apoteknavnet, siden de samme navnene ble brukt på flere steder.

Innhold

Bruk av navnRediger

 
Apotheke zum weißen Engel i Wien

Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark, Sverige og Norge. De første navn var dyrenavn. De ble fulgt av helgen eller gudenavn og kosmologiske eller stjernenavn. Sener fikk vi plantenavn og spesielle fuglenavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over. Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land. I Sverige har en f. eks. Morianapoteken som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen St. Mauritius som led martyrdøden eller også kan vise til den mørkhudede av de vise menn, Kaspar eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. krydder.

Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig. Vi finner de samme dyrene , men også noen som ikke har vært brukt i Norge eksempelvis Nesehorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr , Griff og Føniks og religiøse navn, Engel, Maria og en rekke helgener. Men det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket. Det har vært spekulert en del om hvorfor så mange apotek har dyrenavn, men det som foreligger av kilder gir ikke et godt svar på dette spørsmålet.

Forskjellige norske apoteknavnRediger

 
Svaneapoteket i Bergen
 
Sveitsisk apotekskilt

De første norske apoteknavn var Svaneapoteket og Løveapoteket.

Det kan se ut som om disse også idag er de mest brukte dyrenavn. Snart fikk en også Apoteket Ørnen, Apoteket Elefanten og Apoteket Hjorten og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn.

Svaneapoteket var det første apoteknavnet som ble brukt i Norge. Det første med dette navnet var Svaneapoteket i Bergen opprettet 13. desember 1595. Svanenavnet er sammen med løvenavnet de mest brukte apoteknavn i Nord-Europa. Snart fikk en også Ørn, Elefant og Hjort og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn. Bruk av helgennavn har vært forsiktig og det er stort sett bare brukt lokale helgener som St. Olav. Inntil nylig har det også vært vanlig å gi nye apotek navn etter stedet, bydelen eller f.eks. Apoteket Carl Berner, som har navn etter Carl Berners plass i Oslo hvor apoteket er plassert.

Svaneapoteket i Oslo har et av de eldste bevarte apotekinteriør i Norge. På 2010-tallet ble apotekdriften nedlagt, og i Svaneapoteket i Oslo er det i dag (2017) restaurantdrift.[1] Interiøret i Svaneapoteket i Oslo er totalfredet, og den nye næringsdriften i lokalene må derfor ikke skje på tvers av fredningsvedtaket.[2]

Svaneapoteket i Ålesund har et jugendinteriør som er fredet. Apoteket i Ålesund har imidlertid flyttet fra de opprinnelige lokalene, som nå er blitt Jugendstilsenter.

Etterhvert har en fått lovtekster som regulerer bruken av ordet «apotek» og hvilke navn apotekene kan ha.

Apoteknavn i lovverketRediger

I dagens lovtekst heter det:

Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. Apotekets egennavn skal være godkjent av departementet, som kan nekte spesielle navn brukt. Ordet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven. Slike ord må heller ikke brukes som betegnelse på og reklame for produkter som ikke omfattes av apotekenes forhandlingsplikt.[3]

Betegnelsen «apotek» er med andre ord fortsatt beskyttet, og kan ikke brukes av virksomheter som ikke etter loven er apotek.

Dette var bakgrunnen for at Café Tekehtopa ikke fikk lov å bruke navnet «Apotheket», som foretaket først lanserte.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Svaneapoteket blir vinbar». Aftenposten. 16. april 2014. Besøkt 12. februar 2017. 
  2. ^ «Oslos eldste apotek blir borte». Aftenposten. 17. oktober 2013. Besøkt 12. februar 2017. «Hele butikklokalet både foran og bak disken er fredet. - Bruken av lokalet har en veldig viktig kulturhistorie. Dette er Oslos eldste bedrift i kontinuerlig drift. Det er leit at det ikke er driftsgrunnlag, sier Morten Stige, avdelingsleder i Byantikvaren. Men fredningen styrer ikke bruken.» 
  3. ^ LOV 2000-06-02 nr 39: Lov om apotek (apotekloven)

LitteraturRediger

  • Arctander, Philip, Fredriksen C.C. og Nielsen, Svend; Det danske Apotek, Dansk Farmacevtforenings forlag København 1944
  • Dahle, Arthur;«Symbolikken i våre gamle apoteknavn» Norsk farmaceutisk tidsskrift. 19 1966 s. 429 – 435
  • Eisleben, Klaus Wolff; «Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich» Geschichte der Pharmazie 2. 1993 s. 32-37
  • Schwarz, H. D.; «Symbolik und Symbole in alten deutschen Apothekennamen», Deutsche Apotheker-Zeitung 40. 1965, s. 1392-1398
  • Thune, Nina Aldin; Fra hellig hall til supermarked, Apoteket i det 19. og 20. Århundre Hovedoppgave i kunsthistorie ved Universitet i Oslo 2007
  • Wannemacher, Roland; «Die Namen der österreichen Apotheken», Österreichische Apotheker-Zeitung 43.Jg Folge 9, 4.März 1989 s 176- 182

Eksterne lenkerRediger