Carl Fredrik Holter
Carl Fredrik Holter (født 17. april 1850 på Søndre Holter i Frogn, død 12. mars 1939) var en norsk xylogaf og redaksjonsmedarbeider.
| Carl Fredrik Holter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. apr. 1850[1] | ||
| Død | 12. mars 1939[1][2] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker | ||
| Søsken | Gustav Emil Holter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Læreår rediger
Carl Holter begynte i xylografilære hos Haakon Adelsten Lunde cirka 1865 og jobbet for ham i 6 år. På denne tiden bodde han hos foreldrene i Grønland 9. Faren var garverimester C. Anders Holter (f. i Frogn 1818), som drev handel med lær, skinn, og andre garveriprodukter. Moren var Ellen Iversdatter (f. i Aker 1813).
Familie rediger
Carl var den eldste av søsknene; Christian (f. 1852), Elise (f. 1853), Anthon (f. 1857) og Gustav Emil (f. 1859). Etter læreårene hos H.A. Lunde reiste Carl omkring 4 år i utlandet for å videreutdanne seg i faget. I 25 år hadde han egen xylografisk anstalt i Kristiania. I lange perioder opphørte han med xylografering for å vie seg til skriftlige arbeider.
9. september 1876 giftet han seg med den to år yngre Helga Sofie Ellefsen (f. i Frogn ved Drøbak 1852), og fikk datteren Sofie (f. Østre Aker 1882). En tid oppholdt de seg også i California og i Utah.
Carl Holter ble prisbelønnet ved verdensutstillingen i Paris i 1879. Han var medeier i firmaet "C. Holter & W. Olsen XA". Atelieret lå i Nedre Vollgt. 16, men i 1880, eller –81, takket dansken Waldemar Olsen (senere: Waldemar Waldor) for seg og returnerte for noen år til København. I 1882 drev Carl Holter xylografihåndverket fra egen bolig i Øvre Slottsgate 2.
I 1884 samarbeidet Holter med xylografen Hans Christian Olsen om et nytt firma "Holter & Olsen". Han og kompanjongen hadde verksted i annen etasje i Øvre Slottsgate 7. I 1885 måtte han flytte inn i Trondheimsveien 129, hos sine foreldre og lillebroren, Gustav Emil, som også var blitt en meget habil utøver av xylografikunsten.
Året etter – i 1886 – sto han igjen på egne bein med xylografisk atelier i annen etasje i Lakkegata 27. Holter ble medredaktør i Folkebladet i 18?? Da annen etasje i bakbygningen av Trondheimsveien 129 ble ledig i 1889 flyttet han tilbake dit med kone og barn. I 1891 flyttet han verkstedet sitt til fjerde etasje i Karl Johans gate 27. I 1898 måtte han etablere verkstedet sitt hjemme, men i 1899 skaffet Holter seg rom i annen etasje av Rosenhoffgata 2c.
Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Trondheimsveien 152. Holter var særlig kjent for sine bilder for Ny illustreret Tidende og Skilling-Magazin, ved siden av å skjære enrekke bokillustrasjoner. I 1901 prøvde han seg også som kunstmaler, men gikk nok en gang tilbake til xylografyrket.
Fra 1915 bodde Carl Holter og hans hustru på Lysaker. I anledning av hans 80-årsdag i 1930 ble det opplyst at han tilbrakte mesteparten av tiden med å sysle i hagen og til å ordne med båten sin. En del av hans xylografiske redskaper ble i 1959 gitt til Norsk Folkemuseum.
Referanser rediger
- ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036392189923, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 14. mars 1939, «"Carl Fredrik Holter døde igår, nær 89 år gammel. Ullern, 13. mars 1939."»[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Edvardsen, Erik Henning: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
- Edvardsen, Erik: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
- Folketellingene for Christiania 1865 og Kristiania 1900. Digitalarkivet.
- Heiestad, Sigurd: Bildet i boken. Fra illustrasjonskunstens barndom i Norge. Halvorsens Bokhandel og Antikvariat. Oslo 1945.
- Klipparkiv NBO U1910/223.