Gustav VI Adolf av Sverige

konge av Sverige 1950-1973
(Omdirigert fra «Gustaf VI Adolf av Sverige»)

Gustav VI Adolf (Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf) (født 11. november 1882 i Stockholm, død 15. september 1973 i Helsingborg) var konge av Sverige fra 29. oktober 1950 til sin død. Han var sønn av kong Gustaf V og dronning Victoria, og farfar til Sveriges nåværende konge, Carl XVI Gustaf av Sverige. Han var den 6. monarken på tronen av Bernadotte-slekten i Sverige.

Gustav VI Adolf
Konge av Sverige
Konge Gustaf VI Adolf, 1962
Født11. november 1882
Stockholm
Død15. september 1973 (90 år)
Helsingborg
BeskjeftigelseKlassisk arkeolog, antropolog, botaniker, aristokrat, monark, kunstsamler Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUppsala universitet
Ektefelle
FarGustav V av Sverige[1]
MorVictoria av Baden[1]
SøskenWilhelm av Sverige (yngre bror)[1]
Erik av Sverige (yngre bror)
Barn
  • Arveprins Gustaf Adolf (19061947)
  • Prins Sigvard (19072002)
  • Prinsesse Ingrid (19102000)
  • Prins Bertil (19121997)
  • Prins Carl Johan (19162012)
  • NasjonalitetSverige
    GravlagtKungliga begravningsplatsen
    Medlem av
    8 oppføringer
    Deutsches Archäologisches Institut
    Kungliga Vetenskapsakademien
    Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
    Académie des inscriptions et belles-lettres (19521973) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[2]
    Gruppo dei Romanisti
    Sveriges Olympiska Kommitté (president)
    Riksidrottsförbundet (president)
    Royal Society (1959–) (Royal Fellow of the Royal Society)[3]
    Utmerkelser
    59 oppføringer
    Serafimerordenen (1882)
    Storkorskommandør av Sverdordenen (1882)
    Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1882)
    Storkors av Vasaordenen (1912)
    Karl XIIIs orden (1882)
    Order of Saint John in Sweden
    Illis quorum
    St. Olavs Orden (1882)
    Den Norske Løve (1904)
    Sankt Stefans orden (1912)
    Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1960)
    Storbånd av Leopoldsordenen
    Sydkorsordenen
    Elefantordenen (1903)
    Dannebrogordenens hederstegn (1935)
    Kong Christian Xs frihetsmedalje
    Dannebrogordenen (1952)
    Den islandske falkeorden
    Muhammad Ali-ordenen
    Salomo-ordenen (1945)
    Storkors av Æreslegionen
    Den sorte ørns orden
    Den røde ørns orden
    Trohetens husorden
    Den oldenburgske hus- og fortjenstorden
    Den saksisk-ernestinske husorden
    Rutekronens husorden
    Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
    Frelserens orden
    Pahlaviordenen
    Order of the Two Rivers
    Knight of the Order of the Most Holy Annunciation (1905)
    Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1905)
    Storkorsridder av Italias kroneorden (1905)
    Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1966)
    Krysantemumsordenen
    Storkors av Den nederlandske løves orden
    Osmanieordenen
    Solordenen
    Tårn- og sverdordenen
    Carol Is orden
    Andreasordenen
    Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
    1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
    1. klasse av Sankta Annas orden
    Den hvite ørns orden
    Ridder av Det gyldne skinns orden (1910)
    Chakri-ordenen (1911)
    Storkorsridder av Royal Victorian Order (1905) (ærespris)
    Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1905) (ærespris)
    Det kongelige Victoriakjedet (1923)
    Hosebåndsridder (1954)
    Æresdoktor ved Lunds Universitet (1918)
    Honorary doctor of the Clark University (1926)
    Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1929)
    Æresdoktor ved universitet i Tartu (1932)
    Society of the Cincinnati (1938) (æresmedlem)
    Royal Fellow of the Royal Society (1959)[3]
    Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1925)[4]
    Regjeringstid29. oktober 1950-15. september 1973
    ValgspråkPlikten framför allt
    Signatur
    Gustav VI Adolf av Sveriges signatur
    Våpenskjold
    Gustav VI Adolf av Sveriges våpenskjold

    Liv og virke rediger

    Bakgrunn rediger

    Lørdag 11. november 1882 kl. 17.00 nedkom kronprinsesse Victoria med kronprins Gustafs eldste sønn. Hertugen av Skåne, prins Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf ble døpt i Vita HavetStockholms slott den 25. november samme år, av erkebiskop Anton Niklas Sundberg, i vann som var hentet fra Jordan i Palestina.

    En stor del av barndommens somre ble tilbrakt på Mainau-slottet hos morens foreldre. Farmoren dronning Sofia lot ofte prinsene være hos henne på Ulriksdals slott, som var hennes favorittresidens.

    Utdanning rediger

    I 1902 ble han skrevet inn på Uppsala universitet.

    Gustav VI Adolf snakket fire språk flytende: svensk, engelsk, fransk og tysk, og han leste italiensk uten problemer, samt noe latin.[trenger referanse]

    Ekteskap og etterkommere rediger

    Den 26. januar 1905 var hertugen av Skåne i Kairo i Egypt, og møtte hertugen av Connaughts eldste datter Margaret. De forlovet seg allerede etter fire uker i Kairo, og giftet seg på Windsor Castle 15. juni 1905. Deres barn:

    Den 1. mai 1920 døde kronprinsesse Margaret av sykdom.

    Kronprinsen reiste mye i årene som enkemann, blant annet til England i 1923 der han møtte sin andre hustru. Hennes far, markien av Milford Haven, som hadde gått bort i 1921, hadde sagt: "Det finnes bare et menneske i hele verden som skulle passe Louise, og det er Gustaf Adolf av Sverige. Og den eneste som skulle passe Gustaf Adolf er Louise!"[trenger referanse]

    Forlovelsen med Louise Mountbatten ble erklært 1. juli 1923, og de ble viet 3. november samme år i St. James' slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. De fikk kun ett barn; en datter som var dødfødt.[5]

    Regentskap og interesser rediger

    Da faren Gustaf V døde 29. oktober 1950, avla kong Gustaf VI Adolf den kongelige ed.

    Gustaf VI Adolf var kjent som amatørarkeolog, og ved flere anledninger reiste han til Italia for å delta i utgravinger. Han ble blant annet æresmedlem av British Academy i 1953.

    En annen interesse var kinesisk kunst.

    Som kronprins reiste Gustaf Adolf til Amerika 19261927, han var leder i Riksidrottsförbundet, reiste til svenskebarna i Estland i 1931 og involverte seg i hæren. Det sies at han skrev signaturen sin 7000 ganger i året, og at han hvert år var vert for 3000 gjester.[trenger referanse]

    Gustaf VI Adolf var den første svenske monarken etter frihetstiden som regjerte helt uten politisk makt. Han hadde likevel en så sterk posisjon at Sveriges riksdag, til tross for sterk venstrevind på begynnelsen av 1970-tallet, ikke ville la den nye regjeringsformen tre i kraft før etter kongens død.[trenger referanse]

    Gustaf VI Adolf fikk i august 1973 blødende magesår, og ble operert for dette. Men etter operasjonen pådro han seg lungebetennelse, hjerteflimmer, svekket nyrefunksjon og tilbakekommende magesår. Han døde fredelig klokken 20.35 15. september 1973Helsingborgs lasarett med sine nærmeste rundt seg.

    Bildegalleri rediger

    Referanser rediger

    1. ^ a b c Svenske kirkebøker, «Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/SSA/0007/A II a/5 (1871-1890), bildid: 00033252_00008», side(r) 5, besøkt 27. april 2018[Hentet fra Wikidata]
    2. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
    3. ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 150[Hentet fra Wikidata]
    4. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
    5. ^ «Queen Louise of Sweden» (engelsk). Besøkt 21. desember 2023. «Upon her marriage, she became 'Crown Princess of Sweden and The Duchess of Scania' with the qualification of Royal Highness. The marriage was a happy love match, Louise got on well with his family and soon became she began to love Sweden, and her people loved her, but sadness soon came to them as their only child, a daughter was stillborn on 30th May 1925.» 

    Eksterne lenker rediger

    Forgjenger:
     Gustav V 
    Konge av Sverige
    Etterfølger:
     Carl XVI Gustav