Åpne hovedmenyen

Anton Niklas Sundberg

svensk prest

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Anton Niklas Sundberg var sønn av hattemakeren Sven Sundberg og hans hustru Sara Katarina Lund. Han mente selv at det skulle være å kokettere å snakke om barndommen som små omstendigheter.

Han ble student ved Uppsala universitet 18 år gammel og filosofie kandidat der i 1841.[2] Året etter, i 1842, ble han filosofie doktor og teologie kandidat og dosent i Symbolikk og kirkehistorie i 1845 og dosent i teologiska prenotioner i 1846.[2]

Prest i Svenska kyrkanRediger

Han ble presteviet i 1845. Senere ble han juris hedersdoktor ved Københavns universitet i 1879. Den akademiske løpebane ble innledet med at han ble adjunkt i teologi ved Lunds universitet i 1849 og årene 1852–1856 professor i dogmatikk og moralteologi.[2] Årene 1856–1864 var han professor i kirkehistorie og symbolikk ved universitetet. Året 1861 ble han utnevnt til domprost i Lund.

Biskop, erkebiskopRediger

I 1864 ble han biskop i Karlstad og i 1870 erkebiskop i Uppsala og prokansler ved Uppsala Universitet.

Både på kirkens, skolevesenets, teologiens og politikkens område spilte Sundberg en stor rolle. Han kjempet for statskirkens interesser både overfor de frikirkelige og overfor de ikke-kirkelige.

Årene 1865-72 var han medlem av Riksdagens Annet Kammer og i samme tidsrom formann for det, og etter 1876 var han medlem av Første Kammer. Et par ganger ble han oppfordret til å overta kirkeministerporteføljen og i 1888 ønsket man ham endog som sjef for et nytt ministerium, men disse anmodninger avslo han for bedre å kunne tjene kirken.

Som etterfølger til Ludvig Manderström ble han i 1874 medlem av det svenske Akademi. Av hans skrifter kan fremheves Jakob Ulfsson (1877) og Om den kyrkliga bekännelsens vigt och betydelse (1880).

KilderRediger

ReferanserRediger