Gottfrid Billing

Gottfrid Billing
Billing, Gottfrid - porträtt- AF.jpg
Født29. april 1841[1]Rediger på Wikidata
Önnestads församling[1]Rediger på Wikidata
Død14. januar 1925Rediger på Wikidata (83 år)
Lunds domkyrkoförsamling[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Norra kyrkogården, LundRediger på Wikidata
Barn Einar BillingRediger på Wikidata
Utdannet ved Lunds universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Prest[2], teolog[2], universitetslærer, politikerRediger på Wikidata
Parti Moderaterna, Protektionistiska majoritetspartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i LundRediger på Wikidata
Utmerkelser SerafimerordenenRediger på Wikidata

Axel Gottfrid Leonard Billing (født 29. april 1841 i Önnestad, Kristianstads län, død 14. januar 1925[3]) var kirkemann og politiker (konservativ).

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gottfrid Billing var sønn av Magnus Billing og Hedvig Charlotta Collin. Han ble i 1868 gift med Frida Bing, og ble far til Einar Billing.

Professor, biskopRediger

Gottfrid Billing var professor i praktisk teologi ved Lunds universitet 1881, biskop i Västerås 1884 og biskop i Lunds stift 1898. Da en ny erkebiskop skulle utses i 1900 fikk Gottfrid Billingspørsmål om han ville stille opp etter Anton Niklas Sundberg, et tilbud han takket nei til.

Som hoffpredikant kom Billing til å stå kongehuset og ikke minst kong Gustaf V svært nære. Han var en velsett gjest på Stockholms slott og delte omtrent samme politiske oppfatning som kongen selv.

Teologisk stod Billing innen kirken for et konservativt bibelsyn. I en debatt som pågikk innen Svenska kyrkan omkring 1908-1910 angående djevelens eksistens forfektet Billing den mening at djeveuen fantes ettersom Frelseren selv hadde sagt så, dette i strid mot blant andre Nathan Söderblom som mente at debatten om djevelens eksistens var dumheter.

PolitikerRediger

Gottfrid Billing representerte en meget konservativ politisk oppfatning som iblant er blitt kalt oscariansk etter kong Oscar II.

Han var riksdagsmedlem i första kammaren 1889-1906 og 1908-1912.

Til bondetåget i 1914 sendte han kongen et stort gratulasjonstelegram der han lykkønsket kongen og gav sin fulle støtte til kongens handlemåte. I riksdagsdebattene motsatte han seg ethvert forslag som innebar utøket allmenn stemmerett; polemikken rettet seg ikke minst mot liberalerne i kammeretn som han så som den største trusselen mot samfunnet.

Svenska akademienRediger

Billing ble innvalgt i Svenska Akademien i 1900 og tok sete på stol nummer 15 etter Anton Niklas Sundberg i desember samme år.[3]

ReferanserRediger