Gustaf Mauritz Armfelt

Gustaf Mauritz Armfelt (født 31. mars 1757, død 19. august 1814) var en finsk-svensk hoffmann, diplomat og offiser, i Finland er han ansett som en av landets mest betydningsfulle menn.

Gustaf Mauritz Armfelt
Armfelt foran en byste av Aleksander I
Født31. mars 1757[1][2][3]Rediger på Wikidata
S:t Mårtens
Død19. aug. 1814[2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
Tsarskoje Selo[3][4]
Hjerte- og karsykdommer
BeskjeftigelseDiplomat, militært personell, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of Sweden (1792–1793)
  • regimentssjef (Nylands infanteriregiment, 1788–1794)
  • överståthållare (1791–1792)
  • stol nummer sytten i Svenska Akademien (1807–1814)
  • stol nummer fjorten i Svenska Akademien (1786–1814)
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Akademien i Åbo
EktefelleHedvig Ulrika De la Gardie[3]
FarMagnus Wilhelm Armfelt
MorMaria Catharina Wennerstedt
Barn
7 oppføringer
Aleksandr Armfelt
Maria Magdalena Catharina Augusta Armfelt
Gustaf Magnus Armfelt
Mauritz Clairfelt
Carl Magnus Vilhelm Armfelt
Wilhelmina Armfelt
Gustava Armfelt
NasjonalitetSverige (–1811)
Det russiske keiserdømmet (1811–)
GravlagtÅbo
Medlem avSvenska Akademien (18051811)[5][6]
Kungliga Musikaliska Akademien (1788–)
Svenska Akademien (17861794)
Utmerkelser
10 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1790)[7]
Andreasordenen[8]
Elefantordenen (1787)[9]
Ridder av Sverdordenens store kors (1790)[10]
Serafimerordenen (1790)[11]
1. klasse av Sankta Annas orden[8]
Medaljen til minne om den patriotiske krigen i 1812[8]
Ridder av Svärdsorden[12]
Ridder av den suverene Malteserorden (1805)[13]
Kommandør av Sverdordenen[12]
TroskapSverige, Russland
Tjenestetid1780-1810
Militær gradGeneralmajor[14]
Dømt forLandssvik
Deltok iKrigen med Sverige 1808–1809, Den russisk-svenske krig, Den svensk-franske krigen, Finskekrigen

Armfelt var en av Gustav IIIs favoritter, men falt i unåde etter dennes død og flyktet til Russland. Under Gustav IV ble han tatt til nåde og var øverstkommanderende for vestre arméen. Etter finskekrigen og Russlands overtakelse av Finland flyttet Armfelt tilbake og ble generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland i 1812-1813.

Bakgrunn rediger

Gustav Mauritz Armfelt ble født på Juuva kaptensboställe i St. Mårtens sogn i egentliga Finland, foreldrene var generalmajor Magnus Vilhelm Armfelt og Maria Katarina Wennerstedt og hans farfar var general Carl Gustaf Armfeldt. Han studerte først ved Kungliga Akademien i Åbo i 1770-1771, deretter fikk han militære utdanning ved kadettskolen i Karlskrona i årene 1771-1773. I 1774 ble han gardefenrik ved hoffet i Stockholm, men ble tvunget til å forlate Sverige i 1778 etter å ha vært innblandet i en duell og bodde så i Paris frem til 1780.

Gustav IIIs yndling rediger

I 1780 oppsøkte Gustaf Mauritz Armfelt kong Gustav III da han var i Spa i Belgia og etter dette møtet ble Armfelt en av kongens favoritter. Han ble overøst med titler og æresbevisninger: kaptein ved livgarden i 1781, overkammerjunker i 1783, direktør for Kungliga Svenska Dramatiska Teatern og Operaen, representant nr 110 ved Kungliga Musikaliska Akademien i 1788, representant og ordfører for Svenska Akademien 1786-1794, generaladjutant og øverstkomanderende for Nylands infanteriregemente i 1787 etter farbroren Carl Gustaf Armfelt.

Han deltok i den russisk-svenske krig 1788-1790 og ble i kampen ved Savitaipale i 1790 alvorlig skadet. Han ble også sendt til Dalarna for å verve frivillige til krigen. Etter krigen ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Serafimerordenen og ble samtidig kansler for Kungliga Akademien i Åbo. Han fikk ingen viktige politiske poster før 1790, da han ledet fredsforhandlingene med Russland i Värälä.

Den Armfeltske konspirasjon rediger

Etter mordet på Gustav III ble Armfelt i 1792 av Gustaf Adolf Reuterholm, utnevnt til minister (sendebud) i Napoli. Armfelt anså utnevnelsen som en forvisning og hadde løse planer om å styrte Reuterholm, som var formynder for den senere kong Gustav IV Adolf, men planene ble oppdaget og Armfelt ble i 1794 dømt til døden av Svea hovrätt.

Armfelt flyktet før dommen til Kaluga i Russland og oppholdt seg der i årene 1794-1797, i årene 1797-1799 bodde han i Dresden og Berlin og i Schlesien og Böhmen i årene 1799-1802. Etter at Gustav IV Adolf hadde blitt myndig ble dødsdommen omgjort i 1799 og Armfelt ble Sveriges minister i Wien årene 1800-1802. Deretter var han militærkommandant over svenske Vorpommern og fra mars 1808 øverstkommanderende ved Västra armén som skulle operere mot Norge i krigen mot Frankrike 1804-1810. I august samme år ble Armfelt uventet frabeordret kommandoen og fristilt inntil etter statskuppet mot kong Gustav IV Adolf året etter, i mars 1809. Armfelt ble etter statskuppet president i krigskollegium og en af rikets herrar.

Tilbake til Finland rediger

Fra 1810 fikk imidlertid Armfelt et anstrengt forhold til de nye makthaverne, han kunne ikke akseptere at Jean Baptiste Bernadotte, en av Napoleons forhenværende generaler ble utsett som svensk tronarving etter Karl II. Han tok avskjed fra sine embeter og av frykt for en ny rettssak innfant han seg om kvelden den 31. mars 1811 hos den russiske ministeren i Stockholm og gav tsaren sin troskapsed.

Armfelt bosatte seg så i Storhertugdømmet Finland, gikk i tjeneste hos tsar Aleksander I og ble dennes generaladjutant, ordfører for komitéen for Finska ærende og generalguvernør i Finland. Gustav Mauritz Armfelt anbefalte sterkt tsar Aleksander I å opprettholde den gjeldende svenske loven av 1734 i Finland og godkjenne landets status som det autonome Storfyrstedømmet Finland under den russiske tsaren.

Armfelt hadde stor innflytelse i forbindelse med tsarens beslutning i 1812 om å innlemme det såkalt gamle Finland i Storfyrstedømmet Finland, det var områder Sverige hadde tapt i krig og måtte avstå i 1721 og 1743, tilsvarende var for beslutningen om å flytte hovedstaden fra Åbo til Helsingfors.

Armfelts forhold og barn rediger

Gustaf Armfelt hadde flere forhold og barn. Mest kjent var grevinnen Magdalena Rudenschöld (1766–1823), som var hans elskerinne i årene 1785-1793. Med den parisiske skuespillerinnen Mademoiselle L'Eclair hadde han en sønn Mauritz Clairfelt (1780–1841). I eksilperioden i Kurland i årene 1794-1799 var han gjest hos den kurlandske hertugen Peter von Biron. Med Wilhelmine av Kurland skal han ha hatt to døtre, Gustava Wilhelmina Charlotta (Mina) Armfelt (1798–1863), og Adelaide Gustava Aspasie (Vava) Armfelt (1801–1881). Mina ble offisielt å være datter av fetteren Fredrik Armfelt. Vava ble adoptert i 1812 til den adlige slekten Armfelt.

Gustav Mauritz Armfelt ble gift den 7. august 1785 i Drottningholms slott med grevinnen Hedvig Ulrika De la Gardie (1761–1832), datter til greve Carl Julius De la Gardie og grevinnen Magdalena Christina Stenbock.

Barn (i ekteskapet) rediger

  1. Maria Magdalena Catharina Augusta Armfelt, (1786–1845), grevinne
  2. Gustaf Fredrik Armfelt, (1788–1789).
  3. Carl Armfelt, født og død i 1788.
  4. Magnus Armfelt, født og død i 1788.
  5. Gustav Magnus Armfelt, (1792–1856), generalmajor, greve
  6. Aleksandr Armfelt, (1794–1876), kaptein, ministerstatssekretær, verkl. geheimråd, greve
  7. Constantin Armfelt, (1796–1797).
  8. Carl Magnus Wilhelm Armfelt, (1797–1878).

Gustaf Mauritz Armfelt er begravd i familiegraven i Halikko kirke i sydvestre Finland,[15] i nærheten av sine gods Åminne herrgård, hvis hovedhus han fornyet i årene 1811-1814.

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Gustaf Mauritz Armfelt», Biografisk leksikon for Finland ID 4538-1416928957144[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustaf-Mauritz-Armfelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Gustaf Mauritz Armfelt», Svensk biografisk leksikon-ID 18804[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Армфельт Густав Мориц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svenska Akademin ledamotsregister armfelt-gustaf-mauritz, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svenska Akademin ledamotsregister armfelt-gustaf-mauritz-0, besøkt 15. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tähdistöt ja ritarikunnat: Historiallisia kunniamerkkejä Suomen kansallismuseon kokoelmissa, side(r) 31[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Vapaudenristin ritarikunta: Isänmaan puolesta, side(r) 30[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svensk biografisk leksikon-ID 18804[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 2556[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Tähdistöt ja ritarikunnat: Historiallisia kunniamerkkejä Suomen kansallismuseon kokoelmissa, side(r) 22[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Tähdistöt ja ritarikunnat: Historiallisia kunniamerkkejä Suomen kansallismuseon kokoelmissa, side(r) 6[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ "Gustaf Mauritz Armfelt"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 18804.
  15. ^ Göran Åstrand, Här vilar berömda svenskar. 1999, s. 17

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Ingen 
Svenska Akademien,
Stol nr 14

(1786–1802)
Etterfølger:
 Malte Ramel 
Forgjenger:
 Johan Murberg 
Svenska Akademien,
Stol nr 17

(1807–1811)
Etterfølger:
 Gustaf af Wetterstedt