Gulmjelt (latin: Astragalus frigidus) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-40 cm høy, og med oppreist, ugreinet og kraftig stengel. Planten mangler klengetråder. De gule blomstene blomstrer i juli-august, og planten er ganske sjelden i Norge.

Gulmjelt
Gulmjelt
Nomenklatur
Astragalus frigidus
Populærnavn
Gulmjelt
Hører til
mjeltslekten,
erteblomstfamilien,
Fabales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia.
Individ fra fjellene i Sveits. Denne har mer tydelig røde begerblad enn den nordiske varianten, som bare har en rødlig kant ytterst på begerbladene.

Gulmjelt har en grov og opprett, ugreinet stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par mellomgrønne, eggerunde blader. De er bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er butte og brede.

Klasen av skittengule eller mellomgule blomster har 5-20 kroner, og begerbladene har noen smale, korte tenner eller hår og rødlig skjær ytterst. Kronbladene er 12-15 mm lange, gule og skittengule eller hvit-gule innerst mot begerbladet.

Belgen er litt hengende, og har 1 frørom.

Gulmjelt og lakrismjelt er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at belgene til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er.

Utbredelse rediger

Gulmjelt vokser i fuktig, kalkholdig jord. Den trives i fjellet og innlandet, i steinurer, kildedrag og bekkekanter, men går også ut til strandkrattet ved kysten lengst nord i Norge.

Den er utbredt to steder i Norge: en populasjon vokser i Midt-Norge, og en i Nord-Norge nord for Mo i Rana helt opp til Russland.[1]

I Norden lever den spredt i Norrbotten og i det nordligste Finland.[2] Arten vokser også i høylandsstrøk i Alpene.

Referanser rediger

  1. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 338
  2. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 338

Eksterne lenker rediger