Gullulv

pattedyrart

Gullulv eller afrikansk gullulv (Canis lupaster[1]) er en nyoppdaget art (Koepfli m.fl., 2015[3]) i hundefamilien (Canidae), som ennå ikke har rukket å bli navngitt, verken vitenskapelig eller i daglig tale.[3] Arten finnes i Vest-Afrika, Nord-Afrika og det nordlige Øst-Afrika, sør til Tanzania.[3]

Gullulv
Canis lupaster (Serengeti nasjonalpark)
Canis lupaster (Serengeti nasjonalpark)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis lupaster[1]
Cuvier, 1820
C. anthus,
C. lupus lupaster
Norsk(e) navn: gullulv,
afrikansk gullulv,
afrikansk ulv
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Slekt: Canis
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[2]

Habitat: terrestrisk, halvørken, krattbevokst savanne og gressland
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Gullulv
Underarter:

EtymologiRediger

Forskere som oppdaget den nye arten foreslo å gi den det vitenskapelige navnet Canis anthus[3], noe man antok ville bli antatt. Arten tilhører slekten Canis, og man antok lenge at denne relativt litte caniden var en afrikansk underart av gullsjakal (Canis aureus), så derfor har forskerne foreslått å kalle den african golden wolf i daglig tale.[3] På norsk vil dette tilsvare gullulv eller afrikansk gullulv. Navnespørsmålet var imidlertid ikke avklart på dette tidspunktet.

En studie med mitokondrielt genom, publisert i 2016, bekreftet C. anthus som en distinkt art.[4] C. anthus og C. lupaster har imidlertid blitt benyttet om hverandre som det vitenskapelige navnet på arten, hvorav C. anthus egentlig har prioritet. Viranta et al. (2017) har imidlertid erklært C. anthus som et nomen dubium (delvis fordi holotype mangler) og tatt i bruk C. lupaster.[5] Dette aksepteres nå av de fleste.[2][6]

TaksonomiRediger

 
Viser forskjeller i kraniet hos
C. l. lupaster (venstre) og
C. a. aureus (høyre).

Gullulv ble alt beskrevet i 1839 som en distinkt art (C. E. H. Smith, 1839)[7], men senere synonymisert med gullsjakal.

Evolusjonsbiologen Thomas Huxley kommenterte alt i 1880 at den egyptiske gullsjakalen (C. aureus lupaster) var mistenkelig lik den grå ulven, men det kom aldri mer ut av det. Andre biologer har gjort lignende observasjoner på 1900-tallet.

I 1981 foreslo Walter W. Ferguson, ved Universitetet i Tel Aviv, at underarten burde omklassifiseres som en liten ørkenulv[8], under det vitenskapelige navnet Canis lupaster, men forslaget fikk ikke nødvendig støtte. Ferguson fundamenterte sin argumentasjon på forskjeller i kraniet, kjeven og i dentale målinger.

Den 2. desember i 2002 blir en ukjent ulvelignende canide (tispe) fotografert og filmet mens den rusler langs veien nær landsbyen Idi i Danakilørkenen i Eritrea, på Afrikas horn. Caniden har grålig pels, lang og tynn hale, lange lemmer og ekstremt store oppreiste ører. Den har likhetstrekk med C. lupus arabs (arabisk ulv), men ørene skiller dem visuelt. Forskere slo fast at eksemplaret ikke lignet noen andre kjente canider fra denne regionen og at den reiser spørsmål om opphavet.[9]

En studie fra 2010 viste at underarten Canis aureus lupaster (egyptisk sjakal) allikevel ikke var en sjakal, men trolig en hittil ukjent og urgammel linje av ulv (Canis lupus).[10] Den ble derfor reklassifisert som en underart av ulv, under navnet afrikansk ulv (C. lupus lupaster)[10]. Oppdagelsen førte til nye og mer omfattende undersøkelser av gullsjakalen, siden funnet reiste spørsmål ved om hvorvidt gullsjakaler i Afrika i det hele tatt var sjakaler.[11]

Svaret kom den 30. juli 2015. Da publiserte ei gruppe forskere (Koepfli m. fl., 2015[3]) en større studie av gullsjakalen. Studien viser at afrikanske og eurasiske gullsjakaler er to distinkte arter, og den afrikanske viser seg å være en hittil ukjent (nyoppdaget) ulveart.[3] Studien var svært omfattende og har mottatt bred støtte fra en rekke internasjonalt kjente forskere.

Studien viser at den grenen på stamtreet som førte fram til gullsjakal, etiopisk ulv, gullulv, prærieulv og ulv oppsto under pleistocen, for omkring 1,9 (1,5–2,4) millioner år siden, mens splittelsen mellom gullulv og ulv/prærieulv tok til for omkring 1,3 (1,0–1,7) millioner år siden.[3] Likeledes viser studien at den nye afrikanske ulvearten er nærmere beslektet med etiopisk ulv og gråulv, enn med eurasisk gullsjakal.

BeskrivelseRediger

 
C. lupaster (Serengeti, Tanzania)
 
C. lupaster (Kheune, Senegal)
 
C. anthus (Faiyum, Egypt)

Gullulv er til forveksling lik gullsjakal (C. aureus), men blir normalt såvidt større (inntil 2 kg) enn denne. Det kan være vanskelig å skille dem der utbredelsesområdene overlapper. At disse artene er så like skyldes trolig et fenomen forskerne kaller parallell evolusjon[3], for studien viser at gullulven er nærmere beslektet med ulv og prærieulv (Canis latrans) enn med gullsjakal.[3] Den genetiske ulikheten mellom gullulv og gullsjakal utgjør cirka 6,7 prosent.[3]

Gullulv er den minste ulvearten man kjenner til. Arten veier i snitt omkring 6–15 kg, avhengig av kjønn og underart. Såkalt egyptisk gullulv (C. a. lupaster) er trolig den som er mest ulvelignende i både utseende og atferd, og størst fysisk. Skulderhøyden ligger normalt omkring 40 cm. Mens såkalt etiopisk gullulv (C. a. riparius) trolig er den fysisk minste av dem, med en skulderhøyde på omkring 30–32 cm.

Arten opptrer solitært, parvis eller i små familiegrupper. Den er sky og altetende. Dietten består i hovedsak av småvilt som dyra jakter selv, men den stjeler også bytte fra andre og den eter åtsler. Likeledes er det kjent at arten kan jakte på husdyr, som sauer, geiter og storfe. Den tar typisk lam, kje og nyfødte kalver.

InndelingRediger

Inndelingen følger «Princeton Field Guides – Canids of the World».[6] Spørsmålet om underarter var en tid uavklart, men nå regner man med tre.[6] Nyere forskning reiser imidlertid tvil om det kan regnes med underarter,[6] så spørsmålet kan ikke regnes som engelig avklart. Forskere har avdekket at det finnes distinkte forskjeller mellom gullulver i nord og gullulver i Kenya.[3] Men det er fortsatt uklart hvor grensene mellom underartene går. I Israel finnes det hybridiserte individer av gullsjakal med omkring 15 prosent gullulv i linjene.[3] Derfor er det også uklart hvor grensen mellom disse to artene går.

Treliste
  • Canis lupaster, gullulv
    • C. l. lupaster (nominatformen), nordafrikansk gullulv, utbredt over nesten hele Nord-Afrika (inkludert Sahel), bortsett fra helt i sørvest og helt i sørøst. Den er fysisk størst av underartene. (vekt 10–15 kg)
    • C. l. anthus, vestafrikansk gullulv, utbredt helt i sørvest av utbredelsesområdet (Senegal). (vekt 7–15 kg)
    • C. l. bea, østafrikansk gullulv, utbredt helt i sørøst av utbredelsesområdet (Kenya, Tanzania) og er fysisk minst av underartene. (vekt 6–10 kg)

FylogeniRediger

Det første treet (a) Caninae følger Rutkowski et al. (2015).[12] Det andre treet (b) Canis følger referansene til hvert enkelt taxon.

(a) Caninae



stripesjakal  



svartryggsjakal  







1,9 mya
1,3 mya



tamhund/dingo  



ulv  




prærieulv  




gullulv  




gullsjakal  




etiopisk ulv  




asiatisk villhund  





afrikansk villhund  





(b) Canis

gullulv 1,3 millioner YBP[3] 




prærieulv 1,1 millioner YBP[3] 


Canis lupus

himalayaulv 630 000 YBP[13] 




asiatisk ulv 270 000 YBP[13] 




haplogruppe-2

italiensk ulv (Appenninene)[14] 



klade B (kun lommer i Eurasia)[14] 



klade C (kun lommer i Eurasia)[14]






tamhund 40 000 YBP[15] 


haplogruppe-1

vanlig ulv 40 000 YBP[15] 








ReferanserRediger

  1. ^ a b Geoffroy Saint-Hilaire, E., and Cuvier, F. (1824). Histoire naturelle des mammifères, Tome Deuxième (Chez A. Belin)
  2. ^ a b Hoffmann, M. & Atickem, A. 2019. Canis lupaster. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T118264888A118265889. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T118264888A118265889.en. Downloaded on 03 March 2021.
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Koepfli, K.-P.; Pollinger, J.; Godinho, R.; Robinson, J.; Lea, A.; Hendricks, S.; Schweizer, R. M.; Thalmann, O.; Silva, P.; Fan, Z.; Yurchenko, A. A.; Dobrynin, P.; Makunin, A.; Cahill, J. A.; Shapiro, B.; Álvares, F.; Brito, J. C.; Geffen, E.; Leonard, J. A.; Helgen, K. M.; Johnson, W. E.; O'Brien, S. J.; Van Valkenburgh, B.; Wayne, R. K. (2015-08-17). "Genome-wide Evidence Reveals That African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species". Current Biology. 25: 2158–2165. doi:10.1016/j.cub.2015.06.060. PMID 26234211.
  4. ^ Urios Moliner V, Donat-Torres MP, Ramírez Castillo CA, Monroy-Vilchis O, Rguibi Idrissi H. (2016) The analysis of the canid mitochondrial genome studied in Morocco shows that it is neither wolf (Canis lupus) nor Eurasian jackal (Canis aureus) PeerJ PrePrints 4:e1763v1 https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.1763v1
  5. ^ Viranta, S., Atickem, A., Werdelin, L. and Stenseth, N.C. 2017. Rediscovering a forgotten canid species. BMC Zoology 2: 6.
  6. ^ a b c d José R. Castelló (2018) Princeton Field Guides – Canids of the World. p. 132–143. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-17685-7
  7. ^ Smith, Charles Hamilton; Jardine, Sir William (1839). The natural history of dogs : canidae or genus canis of authors ; including also the genera hyaena and proteles, Volume I. Edinburgh : W. H. Lizars. pp. 193–194
  8. ^ Ferguson, W. W. (1981). The systematic position of Canis aureus lupaster (Carnivora: Canidae) and the occurrence of Canis lupus in North Africa, Egypt and Sinai. Mammalia 45:459 465.
  9. ^ Tiwari, J.K. and Sillero-Zubiri, C. 2004. Unidentified canid in the Danakil desert of Eritrea, Horn of Africa Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Canid News 7.5
  10. ^ a b Rueness EK, Asmyhr MG, Sillero-Zubiri C, Macdonald DW, Bekele A, et al. (2011) The Cryptic African Wolf: Canis aureus lupaster Is Not a Golden Jackal and Is Not Endemic to Egypt. PLoS ONE 6(1): e16385. doi:10.1371/journal.pone.0016385 Besøkt 2015-08-02
  11. ^ Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) Reviving the African Wolf Canis lupus lupaster in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide. PLoS ONE 7(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740 Besøkt 2015-08-02
  12. ^ Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (Canis aureus) in Europe and the Caucasus. PLoS ONE, 10(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236
  13. ^ a b Aggarwal, R. K.; Kivisild, T.; Ramadevi, J.; Singh, L. (2007). "Mitochondrial DNA coding region sequences support the phylogenetic distinction of two Indian wolf species". Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 45 (2): 163–172. doi:10.1111/j.1439-0469.2006.00400.x.
  14. ^ a b c Pilot, M. G.; Branicki, W.; Jędrzejewski, W. O.; Goszczyński, J.; Jędrzejewska, B. A.; Dykyy, I.; Shkvyrya, M.; Tsingarska, E. (2010). "Phylogeographic history of grey wolves in Europe". BMC Evolutionary Biology. 10: 104. doi:10.1186/1471-2148-10-104. PMC 2873414 PMID 20409299.
  15. ^ a b Skoglund, P. (2015). «Ancient wolf genome reveals an early divergence of domestic dog ancestors and admixture into high-latitude breeds». Current Biology. 25 (11): 1515–9. PMID 26004765. doi:10.1016/j.cub.2015.04.019. 

Eksterne lenkerRediger