Thomas Huxley

britisk biolog

Thomas Henry Huxley (født 4. mai 1825 i Ealing i Middlesex i England, død 29. juni 1895 i Eastbourne) var en britisk biolog kjent som en tidlig tilhenger av Charles Darwins tankegang. Han har ofte blitt omtalt som «Darwins bulldog» på grunn av sitt forsvar for mange (men ikke alle) av Darwins teorier. Han blir særlig husket for sine voldsomme diskusjoner med biskop Samuel Wilberforce, men også for sin betydning i forbindelse med de to biogeografiske skillelinjene wallacelinjen og huxleylinjen.

Thomas Huxley
Født4. mai 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ealing[5][6]
Død29. juni 1895[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (70 år)
Eastbourne[6]
BeskjeftigelseBiolog, lingvist, paleontolog, oversetter, iktyolog, zoolog, karcinolog, anatom, fotograf, filosof, antropolog, fysiolog, naturviter, skribent, evolusjonsbiolog Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Geological Society of London (1868–1870)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • President of the Royal Society (1883–1885)
  • rektor (University of Aberdeen, 1872–1875) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity College London
Charing Cross Hospital[8]
Charing Cross Hospital Medical School
Imperial College School of Medicine
Great Ealing School
Doktorgrads-
veileder
Thomas Wharton Jones[9]
EktefelleHenrietta Anne Heathorn Huxley (1855–)[10][8][11]
FarGeorge Huxley[10]
MorRachel Withers[10]
SøskenEliza Huxley[10]
Ellen Huxley[10]
James Edward Huxley[10]
George Knight Huxley[10]
William Huxley[10]
Barn
8 oppføringer
Leonard Huxley[10][8]
Marian Collier[10][12]
Noel Huxley[12]
Jessie Orianna Huxley[12]
Rachel Huxley[12]
Henrietta Huxley[10][12]
Henry Huxley[10][12]
Ethel Huxley[10][12]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtLondon
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Accademia Nazionale dei Lincei
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
Linnean Society of London
Geological Society of London
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Royal Academy of Medicine of Belgium
Utmerkelser
10 oppføringer
Copleymedaljen (1888)[13]
Royal Medal (1852)
Darwinmedaljen (1894)[14]
Ridder av Nordstjerneordenen
Clarkemedaljen (1880)
Linnean Medal (1890)[15]
Hayden Memorial Geological Award (1893)
Croonian Medal and Lecture (1858)
Fellow of the Linnean Society of London (1858)[15]
Wollastonmedaljen (1876)[16]
ArbeidsstedImperial College London
FagfeltZoologi, virveldyr, evolusjon
Doktorgrads-
studenter
Michael Foster (1859)[17]
Signatur
Thomas Huxleys signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Thomas Henry Huxley var sønn av en skolelærer. Foreldrene George Huxley og Rachel Withers hadde giftet seg i 1810. Thomas Henry var deres syvende barn og samtidig den yngste overlevende av i alt åtte barn.[18] Huxley er bestefar til tre berømte brødre: Biologen og UNESCO-generalsekretæreb Julian Huxley, forfatteren Aldous Huxley (Brave New World, 1932) og medisineren Andrew Fielding Huxley.[trenger referanse]

Vitenskapelig engasjement rediger

Hans vitenskapelige debatter med Richard Owen er et godt eksempel på hans syn. Huxley prøvde å finne likheter mellom menneskets og gorillaens skjeletter, og han skrev om dette og laget plansjer.[trenger referanse]

Han var i 1869 en av de prodarwinister som grunnla fagtidsskriftet Nature.[trenger referanse]

Hans essays gav ham ry som en av det engelske språks største stilister. Hans språkbegavelse var med på å popularisere darwinismen for de brede masser, ved at han benyttet et enkelt språk som de fleste kunne forstå.[trenger referanse]

Huxley menes å være den første personen som begynte å bruke ordet agnostiker, i 1869. Han sa at kirkene hevdet å sitte inne med en særlig gnosis (kunnskap) om Gud og om tingenes opprinnelse. Han anførte at han ikke kunne akseptere dette fordi det dreide seg om emner utenfor menneskenes erkjennelse, og at han derfor var agnostiker.[trenger referanse]

Noen nyere kristne apologieter betegner Huxley som den første ateistiske evangelist, til tross for at han selv benyttet ordet agnostiker og ikke ville være med på at han skulle være ateist. Han var imidlertid en iherdig motstander av nærmest enhver form for organisert religion, skjønt han særlig gikk ut mot katolisismen. Lenin hevdet om ham i sitt verk Materialisme og empiriokritisisme at «I Huxleys tilfelle … tjener agnostisisme som et fikenblad for materialisme.»[trenger referanse]

Thomas Henry Huxley er far til Leonard Huxley og farfar til Julian Huxley, som var bl.a. var UNESCOs første direktør og en av International Humanist and Ethical Unions stiftere, og forfatteren Aldous Huxley.[trenger referanse]

Priser (utvalg) rediger

Bibliografi rediger

  • The Oceanic Hydrozoa (1859)
  • On Our Knowledge of the Causes of the Phenomena of Organic Nature (1862)
  • Evidence as to Man's Place in Nature (1863)
  • Lectures on the Elements of Comparative Anatomy (1864)
  • Lessons in Elementary Physiology (1866)
  • A Manual of the Anatomy of Vertebrated Animals (1871)
  • A Course of Practical Instruction in Elementary Biology (1875)
  • Physiography (1877)
  • A Manual of the Anatomy of Invertebrated Animals (1877)
  • Introductory Science Primer (1880)
  • The Crayfish: An Introduction to the Study of Zoology (1880)
  • Collected Essays, 9 bind (1893–94) – opprinnelig publisert som:
    • Lay Sermons, Addresses, and Reviews (1870)
    • Critiques and Addresses (1873)
    • American Addresses (1877)
    • Science and Culture (1882)
    • Social Diseases and Worse Remedies (1891)
    • Essays upon Some Controverted Questions (1892)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Biographical Database of Southern African Science, oppført som Thomas Henry Huxley, S2A3 Biographical Database ID 1369, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, oppført som Thomas Henry Huxley, BIU Santé person ID 5035[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26763, oppført som Thomas Henry Huxley[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nordisk familjebok, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гексли Томас Генри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Thomas Henry Huxley, Proleksis enciklopedija ID 27420[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 14320[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p23958.htm#i239573, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ docs.google.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b «Why there was no ‘Darwin’s bulldog’», utgitt 1. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ L. Huxley 1908, Band 1, Seite 1

Litteratur rediger

  • Michael Foster (utg.): The Scientific Memoirs of Thomas Henry Huxley. 5 bind (1898–1903)
  • Julian Huxley (utg.): T.H. Huxley's Diary of the Voyage of H.M.S. Rattlesnake (1935)