Åpne hovedmenyen

Gulflekket metalløyenstikker

insektart
Gulflekket metalløyenstikker
Gulflekket metalløyenstikker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Somatochlora flavomaculata
(Vander Linden, 1825)
Norsk(e) navn: Gulflekket metalløyenstikker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Glanslibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: i syd og mellom Europa
i det sørøstlige Norge til Vest-Agder

Gulflekket metalløyenstikker [syn. S. aenea] er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Innhold

UtbredelseRediger

Gulflekket metalløyenstikker er utbredt i syd og mellom Europa. Finnes i det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.

UtseendeRediger

Kjønnene er noe ulike. Hannen er metallglinsende mørk grønnlig, hunnen noe mer brunlig. Foran på hodet, mellom øynene er noe gule flekker, samt at det også på kroppens sider er noen gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 80 millimeter.

LevevisRediger

Nymfen lever på bunnen langs bredden mindre myrdammer eller vann ofte ved eller i skog. Arten foretrekker en bred sone av sumpvegetasjon langs bredden, og er funnet både i større vann i kulturlandskapet og i mindre skogsvann.

Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer i vegetasjonen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er juni til august.

Gulflekket metalløyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 

LitteraturRediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger